Mannen falt, da han kjørte motorsykkel, og skadet skulderen. Ved undersøkelse på den lokale legevakten ble det konstatert at skulderen var ute av ledd og den ble dratt på plass av legen. Mannen fikk beskjed om at han skulle ha armen i fatle i en ukes tid og så gradvis trene den opp.
Skulderen fortsatte imidlertid å være smertefull de påfølgende månedene, og mannen oppsøkte fastlegen sin flere ganger i den anledning.
Etter 3-4 måneder, fikk han henvisning til det lokale sykehuset. Ulike undersøkelser ble gjennomført, og en fant skader på flere sener og muskler i skulderen og overarm. Mannen ble operert på sykehuset kort tid etter at en oppdaget dette.
Mannen skriver i skademeldingen til NPE at diagnosen ble stilt for sent. Det hadde gått flere måneder der han ikke hadde mulighet til å jobbe eller utføre fritidsaktiviteter. Han krevde erstatning for forsinket diagnostisering og behandling av skaden.
Sakkyndig vurdering av saken
NPE fikk to sakkyndige til å vurdere saken. Den ene er spesialist innen allmennmedisin, den andre innen ortopedisk kirurgi. I sine vurderinger var de kritiske til at pasienten ikke ble henvist til ytterligere undersøkelser tidligere. Det burde ha vært gjort, siden smertene ikke forsvant kort tid etter at skulderen var dratt på plass i riktig stilling.
Om pasienten tidligere hadde blitt henvist til sykehus for videre utredning, hadde det gjort behandlingstiden kortere. Sakkyndige mener imidlertid ikke at tidligere utredning ville ha resultert i et bedre sluttresultat.
I behandlingsstedets uttalelse vises det til pasientens journal, der det blant annet kommer fram at behandlingen var utført av en vikar, som ikke jobbet på kontoret lenger.
NPEs vurdering
Siden pasientens smerter fortsatte i lang tid etter første besøk på legevakten, mener NPE at det var svikt i behandlingen at fastlegen ikke henviste pasienten tidligere til ytterligere utredning. Smertene pasienten hadde, indikerte at det var større skader i skulderen enn hva man opprinnelig trodde.
Om henvisningen hadde blitt gitt tidligere, kunne en oppdaget de omfattende skadene på sener og muskler i skulderen. Pasienten kunne i så fall blitt operert tidligere, og det ville ha forkortet behandlingstiden. Forsinkelsen har sannsynligvis ikke gitt noen varig skade.
Pasienten får medhold i sitt krav om erstatning for eventuelle tap og utgifter som har oppstått på grunn av forlenget behandlingstid.
