En kvinne søker erstatning for dårlig utført rotfylling i en jeksel. Kvinnen opplyser at hun etter knappe to år måtte gjøre rotfyllingen om igjen hos annen tannlege og at hun i den forbindelse har hatt merutgifter. NPE mener at den første rotfyllingen ikke ble utført riktig, og at dette er den mest sannsynlige årsaken til at rotfyllingen måtte gjøres om etter så pass kort tid. Kvinnen fikk medhold i sitt krav om erstatning og har fått dekket utgifter til tannbehandling for å rette opp skaden.
Print
Share
Publisert 02 Nov. 2011 - Oppdatert 02 Nov. 2011
Kvinnen oppsøkte tannlege fordi hun hadde vondt i en jeksel. Nærmere undersøkelse viste at det forelå en betennelse i tanna, og det ble funnet grunnlag for å rotfylle den. Det utviklet seg ubehag og verk i forbindelse med den rotfylte tanna. Hun oppsøkte annen tannlege som påviste en kraftig betennelse rundt tannrota. Det ble startet opp behandling med antibiotika. Da betennelsen hadde roet seg, ble det foretatt en revisjon av tidligere rotfylling med vellykket resultat.
Sakkyndig vurdering
Saken er vurdert av sakkyndig som er allmenntannlege. Sakkyndige uttaler at det mest sannsynlig er årsakssammenheng mellom den behandlingen som ble gitt i forbindelse med første rotfylling og det faktum at kvinnen senere måtte revidere denne rotfyllingen. Sakkyndige viser til at det i journalen ikke er dokumentert bruk av Kofferdam (gummiduk som isolerer tannen fra munnhulen) eller hvilke antibakterielle midler som ble brukt i forbindelse med utrensingen. Det er heller ikke dokumentert hvilke lengder og dimensjoner det er instrumentert til i rotkanalene. Videre har ettertiden vist at det også var en gjenstående ikke-behandlet rotkanal i tanna.
I følge sakkyndige har første rotfylling mest sannsynlig ikke gitt noen varig skade av aktuelle tann. Sakkyndige viser her til at i de fleste tilfeller vil en revidering av rotfyllingen gjenopprette skaden som har oppstått.
NPEs vurdering
For å ha rett til erstatning må det i utgangspunktet foreligge en svikt i behandlingen, og denne svikten må være årsak til den skade som beskrives.
NPE mener at det var grunnlag for første rotfylling. Imidlertid har ikke behandler dokumentert bruk av Kofferdam eller hvilke antibakterielle midler som ble brukt eller hvilke lengder og dimensjoner det er instrumentert til i forbindelse med utrensingen av tanna. I dette tilfellet har ettertiden vist at det også var en gjenstående ikke-behandlet rotkanal. Disse forhold gir samlet en betydelig svekkelse av tannas prognose.
Videre har NPE lagt vekt på at behandler ikke har dokumentert at behandlingen er utført i tråd med gjeldende medisinske retningslinjer og prinsipper. NPE har derfor kommet fram til at det foreligger en svikt i behandlingen ved første rotfylling, og at det er denne svikten som er den sannsynlige årsaken til at rotfyllingen senere måtte gjøres om igjen. Pasienten har rett til erstatning for de merutgifter hun har hatt til reparasjon av skaden.
