Pasientskadeloven
NPE skulle i utgangspunktet fungere som en midlertidig ordning i tre år, inntil en lov om pasientskadeerstatning skulle tre i kraft. Regjeringen la i desember 1998 frem et lovforslag (Ot. prp. nr. 31 for 1998-99). Det er senere avgitt en tilleggsproposisjon (Ot. prp. nr. 55 for 1999-2000), og pasientskadeloven ble vedtatt våren 2001.
Fra 1. januar 2003 trådte den nye pasientskadeloven i kraft, men kun for offentlig helsetjeneste.
Fra 1. januar 2009 trådte pasientskadeloven i kraft for privat helsetjeneste. Dette innebærer at alle pasientskader skal behandles etter de samme erstatningsregler, uansett om skaden har skjedd i privat eller offentlig helsevesen.
Målgrupper
Ordningen ble opprettet for å behandle erstatningskrav fra pasienter mente seg påført skade ved offentlige somatiske sykehus i Norge. Stadig flere pasientgrupper har senere blitt inkludert i ordningen. NPE håndterer i dag bortimot alle krav om erstatning for personskade som rettes mot offentlige sykehus og kommunelegetjenesten.
Fra 1. juli 1992 ble ordningen utvidet til å omfatte skader oppstått på offentlige psykiatriske sykehus og poliklinikker, samt ved kommunale legevakter og i kommunelegetjenesten.
Ventelistepasienter behandlet i utlandet (utenlandsmilliarden) ble inkludert mot slutten av 2000.
Med innføring av den nye pasientskadeloven 1. januar 2003, ble all offentlig helsetjeneste dekket av ordningen.
Fra 1. januar 2009 ble privat helsetjeneste inkludert i pasientskadeordningen.
Styret
NPE hadde fra starten et eget styre og et råd. Styret i NPE besto av representanter for Helsedepartementet, de regionale helseforetakene (RHF), Kommunenes Sentralforbund og KLP. Styrets formann var trygderettsdommer Kari Holst, mens styret for øvrig besto av rådgiver Dordi Flormælen fra Helse Midt-Norge RHF, tidligere fylkesordfører Ola Dahl (viseformann) og konsernsjef i KLP Forsikring, Bjørn Kristoffersen. Etter at NPE ble et statlig forvaltningsorgan, fikk NPE et nytt styre oppnevnt i statsråd. Styret har nå fem medlemmer.
Rådet (nedlagt)
Rådet besto av representanter for avtalepartene. Rådet har bestått av tre representanter fra Sosial- og helsedepartementet og en representant for hver av fylkeskommunene.
Fra annet halvår 2002 besto Rådet av tre representanter fra Helsedepartementet og tre representanter fra hver av de fem regionale helseforetakene, RHF.
Det ble opprettet et nytt råd etter at NPE ble et statlig forvaltningsorgan. Rådet hadde 10 medlemmer, og ble ledet av generalsekretær i Norsk Pasientforening. Rådet besto for øvrig av representanter fra departement, de regionale helseforetakene, Kommunenes Sentralforbund, Funksjonshemmedes Fellesorganisasjon og Forbrukerrådet.
Rådet ble nedlagt fra 1. januar 2009. Et sentralt moment i begrunnelsen var at rådet har hatt en uklar rolle, og at det tildels har hatt sammenfallende oppgaver med styret for NPE. Dette er vedtatt i endring av § 16 i forskrift om Norsk pasientskadeerstatning og Pasientskadenemnda.
Du finner utfyllende stoff om NPE følgende steder, med forbehold om at publikasjonene fortsatt finnes i salg. Sjekk eventuelt bibliotekene:
- Ot prp nr 31 (1998-99) Om lov om erstatning ved pasientskader (pasientskadeloven)
- Ot prp nr 55 (1999-2000) Om lov om erstatning ved pasientskader (tilleggsprp. til Ot prp nr 31)
- Peter Lødrup : Lærebok i erstatningsrett, 4. utgave, s. 235-241
- Nils Nygaard : Skade og ansvar, 5. utgave, s. 456-470
- Erling B Breivik : Norsk pasientskadeerstatning: Reparering av skader og forebygging av feil (i Medisinske feil (Syse, Førde og Førde red.), Gyldendal akademisk)
- NOU 1992:6 Erstatning ved pasientskader Norsk Lovnøkkel - Pasientskadeerstatning av Per Kåre Herredsvela (Ad Notam Forlag)
