Da mannen kom til sykehuset første gang etter fallet, viste røntgenundersøkelser skader på lunge og diverse bruddskader. Han ble behandlet for skadene og etter hvert skrevet ut fra sykehuset med oppfølging av fysioterapeut.
Fire uker seinere var mannen på kontroll, og det ble gjennomført en CT-røntgen. Sykehuset oppdaget da for første gang at han hadde brudd i en av ryggvirvlene. Mellom to av ryggvirvlene så en også at en dekkplate var skadet og nedpresset, noe som normalt fører til smerter.
Mannen ble overført til et større sykehus for å finne ut om en burde operere. Alternativet er å trene opp ryggen på vanlig måte, ofte ved bruk av korsett. Sykehuset mente at han hadde lite smerter og relativt god bevegelighet. I tillegg leget bruddet seg og var i god stilling. På dette tidspunktet så de ingen grunn til å gjøre et operativt inngrep, og de henviste han til fysioterapi for videre rehabilitering.
I skademeldingen til NPE skriver mannen at han ble sendt hjem med bruddet i ryggen ubehandlet, og at han har falt ut av arbeidslivet som følge av ryggproblemene.
Sakkyndig vurdering av saken:
NPE fikk en spesialist i ortopedisk kirurgi til å vurdere saken. Han konkluderte med at pasientens ryggplager ikke var en følge av at sykehuset hadde oversett bruddet ved første innleggelse. Bruddskaden i seg selv var grunnen til smertene, ikke den manglende behandlingen.
Sakkyndig påpeker at det er vanlig å anbefale opptrening, ikke operasjon, når brudd i ryggen leger seg normalt. Det er også nokså vanlig at pasienter med denne type skade på lengre sikt får ryggproblemer. Oppfølgingen av pasienten i etterkant var tilfredsstillende. Det er vanligvis fastlegen som følger opp pasienter med denne type skader.
Behandlingsstedet sier i sine kommentarer at bruddet ble oversett ved første innleggelse, men oppdaget fire uker senere. I mellomtida hadde pasienten fin framgang, lite smerter og alt virket normalt. Da pasienten var på ny røntgen, ble de usikre på omfanget og hvordan bruddet leget seg. Derfor sendte de pasienten videre til ytterligere utredning.
NPEs vurdering
Det er dessverre slik at ikke alle plager lar seg behandle med fullgodt resultat. For å ha rett til erstatning, må en uansett påvise svikt i behandlingen.
I denne saken mener NPE at det ikke er sammenheng mellom plagene pasienten har fått, og det at sykehuset overså bruddet i ryggsøylen da pasienten var innlagt første gang. Smertene pasienten har nå, skyldes bruddet i seg selv, ikke behandlingen.
Om bruddet hadde blitt oppdaget tidligere, hadde både behandlingen og resultatet uansett blitt det samme. Selv om diagnostiseringen i denne saken ikke var god nok, har pasienten fått riktig behandling. Pasienten har derfor ikke rett til erstatning.
