Anestesi

Gjennomgang av 660 anestesisaker, viser at flest saker omhandler narkose med eller uten intubasjon, mens medholdandelen er høyest for epiduralanestesi. Det er et stort spenn i skadene, fra tap av tenner til svært alvorlige følger, som hjerneskade, lammelser og i verste fall dødsfall.

Del artikkel på startsiden

Innhold:

Antall saker
Vedtak
Narkose med eller uten intubasjon
Spinalanestesi
Epiduralanestesi
Dødsfall i forbindelse med anestesi
Type behandling
Utbetalinger
Eksempler på medhold
Eksempler på avslag
Kommentar av spesialist i anestesiologi

 Antall saker
Fra ordningen med Norsk Pasientskadeerstatning (NPE) ble etablert i 1988 og frem til 30. april 2006, har NPE fattet vedtak (medhold eller avslag) i nesten 24 000 saker. Av disse er 660, eller 2,8 prosent, saker knyttet til anestesi. Anestesisakene utgjør med andre ord en relativt liten del av sakene som blir behandlet i NPE.

Type anestesi Antall Prosent
Narkose med/uten intubasjon 294 45 %
Spinalanestesi 164 25 %
Epiduralanestesi 121 18 %
Annen type anestesi 81 12 %
Totalt 660 100 %

Vedtak
Medholdsandelen i anestesisakene er relativt høy med 44 prosent. Medhold etter klagebehandling er tatt med i beregningen. For NPE-sakene totalt sett, er medholdsandelen 36 prosent.

  Medhold Avslag  
Type anestesi Antall Prosent Antall Prosent Totalt
Narkose med/uten intubasjon 103 35 % 191 65 % 294
Spinalanestesi 72 44 % 92 56 % 164
Epiduralanestesi 75 62 % 46 38 % 121
Annen type anestesi 41 51 % 40 49 % 81
Totalt 291 44 % 369 56 % 660

Når vi splitter anestesisakene på type anestesi, ser vi at medholdsandelen varierer forholdsvis mye. Epiduralanestesi har en medholdsandel langt over gjennomsnittet, mens narkose med/uten intubasjon har en lavere medholdsandel.

Narkose med eller uten intubasjon

Det er stort spenn i skadens alvorlighetsgrad etter narkose. Ved gjennomgang av medholdssakene finner vi at:

  • I over 40 prosent av sakene har pasienten fått tannskade i forbindelse med intubering. De fleste av disse pasientene har i utgangspunktet hatt god tannstatus.
  • I underkant av 40 prosent av sakene har pasientene fått langt alvorligere skader. I disse sakene har det oppstått respirasjonssvikt, hjertestans eller allergiske reaksjoner på anestesimiddel, ofte med hjerneskade eller døden til følge.
  • Fire pasienter har vært våkne eller følt smerte på grunn av ikke tilstrekkelig narkose eller narkosemidler gitt i feil rekkefølge.
  • Tre pasienter har fått medhold på grunn av halssmerter eller heshet etter anestesi.
  • To pasienter har fått medhold grunnet øyeskader.

I de 191 narkosesakene som har ført til avslag finner vi at:

  • 65 prosent av sakene dreier seg om tannskader i forbindelse med intubering. I disse sakene har pasienten i utgangspunktet hatt dårlig tannstatus.
  • 20 pasienter har klaget på halssmerter eller heshet.
  • Sju pasienter mener at de har vært våkne eller kjent smerter under operasjonen.
  • I 20 saker er det registrert alvorlige komplikasjoner som allergisk reaksjon på anestesimiddel, respirasjonsstans eller hjertestans. I flere av sakene har pasienten dødd.

NPE har i avslagssakene konkludert med at det ikke er sammenheng mellom den anførte skaden og narkosen, at skaden er innenfor den risiko som må aksepteres eller at skaden skyldes forhold ved pasienten selv.

Spinalanestesi

Ved gjennomgang av spinalanestesisakene som har ført til medhold finner vi at:

  • I overkant av halvparten av pasientene (37) som har fått medhold etter spinalanestesi, har fått plager med lammelser og nedsatt funksjon i rygg og ben i større eller mindre grad.
  • Tolv pasienter har fått plager med blære- og/eller tarmparese. Flere av disse må utføre selvkateterisering.
  • Ti pasienter har fått plager med spinalhodepine.
  • Seks pasienter fikk infeksjonen etter anestesien. Fem av de seks infeksjonssakene gjelder utvikling av hjernehinnebetennelse.
  • Tre pasienter fikk hjerte- eller respirasjonsstans under anestesien med tragisk utgang, enten hjerneskade eller dødsfall.
  • To pasienter har fått plager med øresus
  • En pasient kjente smerter under keisersnitt grunnet mangelfull anestesi.

Når det gjelder de 92 pasientene som har fått avslag etter anført skade i forbindelse med spinalanestesi, finner vi at:

  • Over halvparten av sakene dreier seg om ryggsmerter, smerter i bena eller lammelser.
  • Spinalhodepine er problemstilling i 19 saker.
  • Ni pasienter klager på plager med vannlating eller avføring.
  • Tre pasienter har anført forvirring eller hukommelssessvikt.
  • En pasient har kjent smerter under keisersnitt grunnet forsinket narkose.

I de fleste av avslagssakene har NPE konkludert med at det ikke er sammenheng mellom den anførte skaden og anestesien, at skaden er innenfor den risiko som må aksepteres eller at skaden skyldes forhold ved pasienten selv.

Epiduralanestesi

Ved gjennomgang av epiduralanestesisakene som har ført til medhold, finner vi at:

  • I overkant av halvparten av pasientene (39) har fått plager med lammelser og nedsatt funksjon i bena i større eller mindre grad, fra komplett lammelse i begge ben til nummenhetsfølelse.
  • Ti pasienter har fått lammelse av blære- og/eller tarmfunksjonen etter epiduralanestesien.
  • Infeksjon er registrert hos ti av pasientene, to av disse utviklet hjernehinnebetennelse.
  • Syv pasienter fikk hjertestans eller respirasjonsstans under anestesien. De fleste av disse har endt opp med varig hjerneskade.
  • Åtte pasienter har fått plager med hodepine, enten forbigående eller varig.
  • To pasienter hadde smerter under operasjonen grunnet mangelfull anestesi.

Noen pasienter er registrert i mer enn en av gruppene over, for eksempel med både lammelser i bena og tarmparese.

Når det gjelder de 46 pasientene som har fått avslag etter anført skade i forbindelse med epiduralanestesi, ser vi at:

  • De aller fleste av disse sakene dreier seg om ryggsmerter, smerter i bena eller lammelser etter anestesien.
  • Fire pasienter har klaget på smerter under anestesien.
  • Tre har vært plaget med hodepine.

I disse sakene har NPE konkludert med at det ikke er sammenheng mellom plagene og anestesien, at plagene etter anestesien er innenfor hva som må aksepteres eller skyldes forhold ved pasienten selv.

Dødsfall i forbindelse med anestesi

I fem prosent av sakene, har skadeomfanget i forbindelse med anestesien blitt så omfattende at pasienten døde. I NPE-sakene generelt, er sju prosent registrert med dødsfall. Det er gitt medhold i nesten 80 prosent av disse sakene (24 av 31 saker).

  • Komplikasjoner i forbindelse med intubering har ført til dødsfall i tolv saker. Komplikasjonene har oppstått i form av blødning, feilplassering av tube i spiserør eller store vanskeligheter med å få til intuberingen i det hele tatt. I ytterligere to saker døde pasienten i forbindelse med fjerning av tuben.
  • I fire saker har pasienten dødd av selve anestesimiddelet. Tre av disse sakene gjelder allergisk reaksjon på Esmeron. Den fjerde sakene gjelder dobling av maksimaldose Xylocain uten adrenalin.
  • I tre saker er det registrert aspirasjon av mageinnhold med påfølgende lungesvikt og dødsfall.
  • Oksygensvikt er årsak til dødsfall i tre av sakene.
  • I de resterende sakene er det registrert infeksjon, hjertestans, blodpropper i lungene og hjerneinfarkt

Type behandling

De fleste anestesisakene (92 prosent), er også registrert med spesialitet som sier noe om hva slags type behandling pasienten fikk i forbindelse med anestesien. Vi har ikke grunn til å tro at de resterende åtte prosent av sakene ville endret fordelingen i vesentlig grad.

Som det går frem av tabellen, er hver fjerde sak knyttet til ortopedisk behandling. Fødselshjelp og kvinnesykdom er den nest største gruppen med 20 prosent av sakene. Den tredje største gruppen er onkologi/kreftbehandling med tolv prosent av anestesisakene. Gruppen "annet" er satt sammen av en rekke spesialiteter som alle inneholder mindre enn tolv saker.

  Medhold Avslag  
Medisinsk område Antall Prosent Antall Prosent Totalt
Ortopedisk kirurgi 84 53 % 75 47 % 159
Fødselshjelp og kvinne sykdommer 49 40 % 73 60 % 122
Svulster og kreftsykdommer 25 34 % 49 66 % 74
Gastroenterologisk kirurgi 22 42 % 31 58 % 53
Karkirurgi 17 59 % 12 41 % 29
Hjertesykdommer/kirurgi 5 22 % 18 78 % 23
Urologi 8 36 % 14 64 % 22
Øre-nese-hals 10 50 % 10 50 % 20
Nevrologi/nevrokirurgi 10 59 % 7 41 % 17
Plastikkirurgi 3 25 % 9 75 % 12
Øyesykdommer 6 50 % 6 50 % 12
Annet 34 50 % 34 50 % 68
Totalt 273 45 % 338 55 % 611

I anestesisakene knyttet til ortopedisk behandling, er det gitt medhold i over halvparten av sakene. Medholdsandelen i saker knyttet til fødselshjelp og kvinnesykdom og særlig onkologi, er noe lavere enn gjennomsnittet. For de øvrige gruppene er antall saker så lavt at tilfeldige variasjoner nok spiller en vesentlig rolle.

Utbetalinger

Erstatningen skal dekke pasientens økonomiske tap, utgifter og eventuelt varig mèn som følge av behandlingsskaden. I perioden 01.01.88 - 30.04.06 har det blitt utbetalt 109 millioner kroner til pasienter eller pårørende i forbindelse med skader knyttet til anestesi. Alle erstatningsberegninger er ikke avsluttet. Endelig erstatningsbeløp vil sannsynligvis bli på i overkant av 120 millioner kroner.

Type anestesi Antall Prosent
Narkose med/uten intubasjon 36 mill 33 %
Spinalanestesi 24 mill 22 %
Epiduralanestesi 34 mill 31 %
Annen type anestesi 15 mill 14 %
Totalt 109 mill 100 %

I 31 saker er det så langt utbetalt over en million kroner. Høyeste erstatningsbeløp er på i overkant av fem millioner kroner. I sakene med de største utbetalingene har det oppstått hjerneskade eller lammelser i forbindelse med anestesien.

Eksempler på medhold

Kvinne, 47 år, ble operert på grunn av hjernesvulst. Inngrepet var langvarig. Hun ble raskt ekstubert etter operasjonen fordi respirasjonen på tuben var god. Etter fjerning av tuben var respirasjonen ikke tilfredsstillende. Grunnet hevelse og slim i luftveiene, klarte man ikke å intubere henne på nytt. Etter ventilering på maske, ble det gjort en åpning av luftrøret på halsen. Blodtrykket var svært høyt. Etter oppvåkning var hun blind grunnet infarkt eller sirkulasjonsforandringer i synsbanene. I tillegg har hun blitt plaget med overfølsomhet og smerter på venstre side av kroppen og hørselstap.

NPEs konklusjon: det foreligger svikt ved behandlingen da tuben etter den langvarige operasjonen ble fjernet for tidlig. For tidlig ekstubering medførte synstap, hørselstap og sensibilitetsforstyrrelser. Pasienten har krav på erstatning.

Mann, 54 år, var plaget med smerter i kneet. Det ble utført diagnostisk artroskopi i spinalanestesi. Under inngrepet utviklet det seg kraftige smerter i låret og ryggen. Han har gjennomgått flere former for smertebehandling med noe effekt, men han er fortsatt plaget med smerter.

NPEs konklusjon: den sannsynlige årsaken til pasientens smerteplager er at det under spinalanestesien ble gitt for stor dose Xylocain tung, og at medikamentet ikke ble fortynnet. Smerteplagene skyldes behandlingssvikt, og pasienten har krav på erstatning.

Kvinne, 27 år, fikk utført keisersnitt i spinalanestesi. Det var vanskelig å sette bedøvelsen, og hun ble stukket flere ganger. Inngrepet ble utført uten komplikasjoner. Hun har siden vært plaget med kroniske ryggsmerter ved innstikksstedet og plager i det ene benet. Det er konkludert med at plagene skyldes en nerveskade i forbindelse med spinalanestesien.

NPEs konklusjon: nerveskaden med påfølgende ryggsmerter og plager i benet skyldes mest sannsynlig spinalanestesien. Pasienten har krav på erstatning.

Kvinne, 66 år, ble operert grunnet cyste i egglederen. Operasjonen ble foretatt i narkose med intubasjon. Til tross for god tannstatus oppto det tannskade under intuberingen.

NPEs konklusjon: tannskade på frisk tann under intuberingen skyldes behandlingssvikt. Pasienten har krav på erstatning.

Eksempler på avslag

Kvinne, 29 år, fikk utført kneoperasjon i spinalanestesi. Det ble nødvendig å stikke tre ganger før anestesilegen traff spinalvæskerommet. Det andre stikket kom bort i en nerverot, og pasienten kjente sterk smerte fra nakken og ned i bena. Forholdsvis lang tid etter anestesien, utviklet hun ryggsmerter og kraftløshet i bena. Kiropraktorbehandling har ikke hatt effekt.

NPEs konklusjon: plagene i ryggen og bena har mest sannsynlig ikke sammenheng med spinalanestesien da de i tid oppsto lenge etter anestesien. Pasienten har ikke krav på erstatning.

Mann, 50 år, ble operert med innsetting av hofteprotese pga slitasjegikt. Inngrepet var planlagt utført i spinalanestesi, men etter flere mislykkede forsøk på spinalpuksjon, valgte man å utføre inngrepet i narkose med intubasjon. Det er anført i journalen at han hadde dårlig tannstatus. Etter inngrepet ble det konstatert skade på flere tenner.

NPEs konklusjon: skaden på tennene er forårsaket av intuberingen i forbindelse med narkosen, men intuberingen ble riktig utført og tannskade er en kjent komplikasjon når tennene er dårlige. Skaden på tennene skyldes dårlig tannstatus og ikke sykehusets håndtering. Pasienten har ikke krav på erstatning.

Kvinne, 36 år, ble operert grunnet muskelknute i livmoren. Det ble utført spinalanestesi. Etter inngrepet har hun vært plaget med hodepine. Smertene bedret seg ikke, og hun ble undersøkt av nevrolog. Nevrologen fant ingen sammenheng mellom anestesien og hodepinen, men konkluderte med at det mest sannsynlig forelå spenningshodepine.

NPEs konklusjon: hodesmerter umiddelbart etter inngrepet kan skyldes anestesien, men dette er en kjent komplikasjon ved denne type anestesi som ikke gir grunnlag for erstatning. Det foreligger mest sannsynlig ikke sammenheng mellom spinalanestesien og pasientens vedvarende hodesmerter. Pasienten har ikke krav på erstatning.

Kommentarer av spesialist i anestesiologi

Finn-Bjørn Paulsen, som er spesialist i anestesologi og rådgivende lege i NPE, har kommet med disse kommentarene:

Moderne anestesi er regnet for å være meget sikker. De viktigste fakorene som har bidratt til dette er:

  • Grundig opplæring av anestesileger og spesialutdannede sykepleiere. Begge grupper må gjennom tester for å få spesialistgodkjennelse.
  • Forbedrede vaktordninger som betyr at de fleste sykehus i dag har dyktig personell til stede døgnet rundt.
  • Utarbeidede standarder for gjennomføring av anestesien som bidrar til at anerkjente sikkerhetsrutiner blir fulgt.
  • Strenge krav til preoperative vurderinger og forberedelser før operasjon eller undersøkelse i anestesi.
  • Forbedret utstyr som gjennomgår strenge kontrollrutiner før bruk og som kan varsle anestesipersonell ved farer, der man tidligere kun måtte stole på det kliniske skjønnet.
  • Sikrere anestesimidler som gjør det lettere å "skreddersy" anestesien etter den enkelte pasientens behov.
  • Spesialavdelinger for overvåking av pasientene i oppvåkningsfasen og mulighet for overflytting til spesielle intensivavdelinger for de mest risikoutsatte pasientene.

Til tross for alle gode tiltak, vil det alltid være en viss fare for at komplikasjoner kan oppstå under anestesien. Ikke minst fordi man i dag tøyer indikasjonene for å gjennomføre operasjoner på pasienter som tidligere ble oppfattet til å være for syke til å tåle anestesi.

Som det fremgår av statistikken over klager på anestesiskader, utgjør disse skadene en relativt liten del av klagematerialet, særlig når vi ser klagene på bakgrunn av alle de operasjoner og undersøkelser som daglig gjennomføres på norske sykehus. Mange av skadene som omfattes av statistikken dreier seg om små skader, som for eksempel skader på tenner. Meget sjeldent inntrer tragiske skader i form av dødsfall eller alvorlige hjerne- eller nerveskader.

Både de skadene som meldes til NPE, og de skadene som blir registrert av skadeutvalgene på de enkelte sykehus, vil være med å bidra til større oppmerksomhet rundt skademekanismer, og dermed hjelpe anestesipersonellet i arbeidet med å sikre anestesifaget ytterligere.