877 pasienter døde i helsetjenesten – pårørende fikk erstatning

I perioden 2012-2018 har Norsk pasientskadeerstatning (NPE) tilkjent erstatning i 877 saker der pasienten døde som følge av feilbehandling. Vi har utbetalt 261 millioner kroner i erstatning til pårørende i disse sakene.

Print Bokmål | Nynorsk | 20. December 2019

Feilbehandling og svikt i diagnostikk
I de aller fleste av disse sakene er årsaken til dødsfallet en eller annen form for feilbehandling eller svikt i diagnostikk. Det gjelder for eksempel pasienter som ikke har fått tilstrekkelig og tidlig nok behandling eller oppfølging, mangelfull sikring av pasienter med høy selvmordsrisiko og pasienter som har blitt feilmedisinert.

– Vi har utbetalt erstatning til de pårørende i disse sakene fordi vi mener at pasientene mest sannsynlig ville ha overlevd hvis de hadde fått riktig behandling eller om riktig diagnose hadde blitt stilt tidligere, sier direktør Rolf Gunnar Jørstad i NPE.

Tankevekkende
- Det gjør inntrykk å gå gjennom disse sakene. Blant de 877 sakene ser vi en del tilfeller der det har skjedd alvorlige feil i helsetjenesten. Dette materialet viser flere eksempler på forsinket kreftdiagnose, feilvurdering i fødselsforløp, manglende sikring av pasienter med selvmordsrisiko og for dårlig oppfølging av pasienter etter inngrep. Sakene er en påminnelse om hvor viktig det er med gode rutiner og riktig kompetanse i helsetjenesten, sier Jørstad.

Erstatningsutbetalinger
Det er utbetalt 261 millioner kroner i erstatning til pårørende i disse sakene. Erstatningen dreier seg i hovedsak om dekning av forsørgertap for de etterlatte og utgifter til gravferden.

– Tapet ved å miste en av sine kjære kan ikke erstattes. Likevel er det viktig at pårørende får erstattet det økonomiske tapet de har hatt på grunn av dødsfallet, sier Jørstad.

Læring av sakene
- Det at en pasient dør som følge av feil er det mest alvorlige som kan skje i helsetjenesten. Vi opplever at disse sakene blir tatt på alvor og at helsetjenesten er opptatt av å lære av feilene for å unngå at de skjer igjen. Samtidig viser tallene våre at det fortsatt er rom for forbedringer i helsetjenesten for å unngå slike dødsfall, avslutter Jørstad.

Eksempler på saker der de pårørende har fått erstatning fra NPE

  • En kvinne i 40-årene hadde lungekreft som kunne vært oppdaget fem måneder tidligere enn det som ble gjort. Hun skulle ha vært henvist videre, og NPE mener hun kunne overlevd kreften med en tidligere diagnose og behandling.

  • En mann i 20-årene var innlagt i psykisk helsevern for oppfølging og utredning av psykiske plager. Han tok livet sitt mens han var innlagt. NPE mener at pasienten burde fått en grundigere vurdering, tettere tilsyn og mer målrettet behandling slik at selvmordet kunne vært unngått.

  • En mann i 40-årene kom til akuttmottak med typiske symptomer på hjerteinfarkt. Pasienten ble sendt hjem igjen fordi EKG-målingene ble feiltolket. NPE mener at pasienten burde ha vært innlagt, og med rett behandling ville han kunne overlevd infarktet.

  • En liten gutt ble tatt med til legen på grunn av feber, oppkast og generelt dårlig allmenntilstand, som viste seg å være hjernehinnebetennelse. NPE mener at gutten burde vært tilsett av legevakten samme dag og ikke blitt henvist til fastlege dagen etter på. Hadde gutten blitt lagt inn tidligere, hadde han mest sannsynlig overlevd.