Den unike norske pasientskadeordningen fyller 35 år

Pasientskadeordningen i Norge vekker internasjonal oppmerksomhet, fordi staten utbetaler erstatning til pasienter som blir skadet etter svikt i helsetjenesten, uavhengig av om noen kan lastes. I år er det 35 år siden pasientskadeordningen ble innført.

Print Bokmål | Nynorsk | 25. January 2023

Pasienter, som har blitt påført en skade etter behandling i den norske helsetjenesten, mottok i fjor totalt over 1,1 milliard kroner i erstatning. Erstatningssummene varierer stort. Mange utbetalinger er på noen få titusen kroner, mens andre mottar flere millioner. I fjor sendte pasienter inn 7079 søknader om erstatning.

Uavhengig av aktsomhet

Pasientskadeordningens formål er: Dersom en pasient som behandles i helsetjenesten får en skade som følge av en svikt eller feil som skjer i helsetjenesten, og i tillegg at pasienten lider et økonomisk tap, så vil pasienten kunne få erstatning fra staten uavhengig av om noen har opptrådt uaktsomt eller ikke.

- Har det skjedd en feilbehandling, og du som pasient har fått en skade nettopp på grunn av denne feilbehandlingen, og du samtidig har fått et økonomisk tap eller en varig skade, så har du krav på erstatning. Denne ordningen er unik for Norge og Norden, sier konstituert direktør Anne-Mette Gulaker i Norsk pasientskadeerstatning (NPE).

NPE har ansvaret for å saksbehandle alle erstatningskravene fra pasientene, et ansvar de utfører på vegne av Helse- og omsorgsdepartementet.

Gratis å søke

Pasientene kan uten kostnader søke om erstatning til NPE, som vil saksbehandle søknaden etter pasientskadeloven. NPE kommer frem til et vedtak på søknaden: enten medhold eller avslag. Hvis pasienten er uenig i vedtaket fra NPE, kan hen klage på vedtaket til Pasientskadenemnda. I Pasientskadenemnda vurderer de saken på nytt. Hvis pasienten også er uenig i vedtaket i Pasientskadenemnda, kan pasienten melde saken til domstolene og få saken prøvet der. I domstolene risikerer pasienten å måtte dekke kostnadene selv. 

Historisk bakgrunn: Ønsket bedre vern for pasientene

Politikerne på Stortinget vedtok pasientskadeordningen først som en prøveordning 1988. Hensikten var i første omgang å gi pasienter som var blitt skadet på offentlige sykehus bedre vern og raskere oppgjør.

Utdrag av et notat fra sosialministeren Tove Strand i 1987:

Når en skade oppstår under behandling vil det være svært vanskelig for pasienten å bevise at skaden skyldes uaktsomhet fra helsetjenestens side. Mange unnlater derfor å fremme erstatningskrav. Av hensyn til senere behandling er det også en del som ikke ønsker den belastning det er i forhold til legen å påstå at vedkommende har opptrådt uaktsomt. Det er derfor mange som i dag ikke får en rettmessig økonomisk kompensasjon for den skade de påføres under behandling.

Før 1988 måtte pasienter som ønsket å fremme et erstatningskrav bevise uaktsomhet, og kravet måtte fremmes overfor sykehuseieren.

Flere fikk erstatning

Mange leger og annet helsepersonell uttrykte skepsis rundt innføringen av pasientskadeordningen. De kunne spørre: «Hvor fornuftig er det egentlig å innføre en ordning som ikke setter søkelys på uaktsomhet, men tvert om legger listen lavere for å kunne tilkjenne pasientene erstatning?» 

- Mange leger og annet helsepersonell var engstelige for det de kalte amerikanske tilstander: De fryktet at det ville bli uforholdsmessig stor oppmerksomhet på feil og mangler, og en jakt etter syndebukker. Denne frykten har endret seg. Vi opplever i dag at helsetjenesten er positive til pasientskadeordningen, fordi den ivaretar både pasientenes behov, samtidig som helsetjenesten unngår å bruke store ressurser på omfattende prosesser rundt ofte vanskelige og kompliserte erstatningsspørsmål¸ sier konstituert direktør Anne-Mette Gulaker i NPE.

Hun har jobbet i NPE siden begynnelsen i 1988, og kjenner historien.

Selv om det var noe skepsis mot pasientskadeordningen i begynnelsen, viste det seg raskt at den fungerte etter hensikten:

- Innføringen av den nye pasientskadeordningen medførte en kraftig økning i antallet personer som fikk erstatning. Dette var helt i tråd med intensjonen med ordningen, som nettopp var å hjelpe pasienter som opplever svikt i helsevesenet. Pasienter fikk fra nå bedre erstatningsvern og raskere utbetaling av penger, sier Gulaker.

Innføringen av pasientskadeordningen hadde også andre betydningsfulle effekter:

  • Helsetjenesten ble mer åpen om feil og skader
  • Det ble etablert en database med samlet oversikt over pasientskader
  • Det ble mer oppmerksomhet på pasientsikkerhet
  • Mer fokus på likebehandling for pasientene
  • Økt rettsikkerhet for pasientene

Solid støtte på Stortinget

Pasientskadeordningen står sterkt, fordi politikerne på Stortinget alltid har gitt støtte til pasientskadeloven:

- Sett i ettertid var det både et modig og klokt politisk håndverk som lå bak innføringen av pasientskadeloven. Ønsket om å styrke pasientenes erstatningsrettslige posisjon og senke konfliktnivået knyttet til erstatningskrav var vellykket. Langt flere pasienter som har blitt påført pasientskade har fått erstatning, samtidig som åpenheten rundt feil har økt, noe som gagner så vel pasienter som helsetjenesten. Hele Stortinget har stått bak pasientskadeordningen, og det er ingen som ønsker den fjernet. Innføringen av pasientskadeloven styrket i stor grad pasientens rettigheter og ga helsetjenesten en ordning uten sterkt personfokus på deres arbeid. Dette svarer ut forventningene som var til å innføre ordningen, sier Gulaker.

.

2023_statistikk_35aar_sak.png

Stolpediagrammet viser de totale utbetalingene fra Norsk pasientskadeerstatning per år i millioner kroner. I det første året, 1988, var erstatningene på 62000 kroner. I 2000 steg utbetalingene til over 200 millioner kroner. I 2010 til over 800 millioner. I 2014 passerte man for første gang én milliard kroner i utbetalinger. Stolpediagrammet viser også at flertallet av utbetalingene skjer innen offentlig helsetjeneste, men en mindre, men betydelig antall skjer i privat helsetjeneste, og også en del innen legemiddelsaker

Kontakt: