Flere får behandlet saken sin hos NPE

Blir du feilbehandlet i den offentlige eller private helsetjenesten, kan du ha rett til erstatning fra Norsk pasientskadeerstatning (NPE). I første halvdel av 2019 har NPE totalt behandlet 14 prosent flere saker enn i samme periode i fjor.

Print Bokmål | Nynorsk | 6. August 2019

Første halvår i 2019 har NPE fattet avgjørelser i 2743 ansvarssaker, mot 2236 saker i samme periode i 2018, en økning på 23 prosent. Videre er 928 erstatningsberegninger avsluttet første halvår, mot 859 i samme periode i fjor, en økning på åtte prosent.  

Flere saker behandlet

– Vi jobber målrettet med å behandle flere saker, og jeg er glad for at vi ser gode resultater av effektiviseringsarbeidet vårt, sier direktør Rolf Gunnar Jørstad.

Han peker på at det er viktig at flere får svar fra NPE så raskt som mulig. – Vi har i alt fattet 14 prosent flere avgjørelser og nesten 150 flere søkere har fått beskjed fra oss om at de har rett til erstatning, sett opp mot første halvår i fjor. Det synes jeg er positivt, sier Jørstad.

Mottatte saker

NPE har mottatt 2890 saker første halvår. Dette er 1,5 prosent færre krav om erstatning sammenlignet med første halvår i 2018.

 - Det er alltid variasjoner og naturlige svingninger i slike tall. Vi regner med at vi i år vil motta et sted mellom 5700 og 5800 krav fra pasienter og pårørende som mener de har fått en skade etter feilbehandling. Det vil i så fall være litt mer enn vi mottok i fjor, sier Jørstad.

Erstatningsutbetalinger

NPE har utbetalt 508 millioner kroner i erstatninger til pasienter og pårørende første halvår 2019. Det er litt mindre enn i samme periode i 2018. 

– Det er fortsatt litt tidlig å si hvor dette ender, men allerede nå i juli har vi tatt igjen differansen til fjoråret, og det meste taler for at vi også i år kommer til å utbetale i overkant av en milliard kroner i erstatninger, sier Jørstad.

Erstatningene dekker blant annet utgifter, inntektstap, menerstatning og tap av forsørger. – Erstatningene sørger for at pasienter og pårørende får dekket det økonomiske tapet som skyldes skaden. I tillegg får de pasientene som har fått omfattende og varige skader en utbetaling for redusert livskvalitet, sier Jørstad.

Erstatningsbeløpene varier fra minstebeløpet på 10 000 kroner, til millionutbetalinger i saker der feilbehandlingen har ført til omfattende og varig skade på pasienten.

Eksempler på saker der pasienten fikk medhold i 1. halvår 2019

  • En pasient hadde fått mangelfull tannbehandling og forsinket diagnose av karies over flere år. Pasienten hadde behov for kronebehandling og måtte ha et implantat på to jeksler. NPE mener at pasienten fikk mangelfull behandling. Pasienten får erstatning fra NPE.
  • En pasient hadde vært til fastlegen sin flere ganger på grunn at mageplager. Det ble ikke tatt avføringsprøve. Etter hvert ble pasienten henvist til sykehus fordi man mistenkte kreft. Pasienten fikk da påvist tarmkreft med spredning til lever. NPE mener at diagnosen kunne vært fastsatt 17 måneder tidligere. Fastlegen burde ha sikret en avføringsprøve fra pasienten. Hadde denne prøven blitt tatt tidligere, ville mest sannsynlig diagnosen blitt stilt tidligere. Med en tidligere diagnose ville pasienten unngått spredning og for tidlig død. Pårørende får erstatning fra NPE.
  • En pasient fikk infeksjon etter en proteseoperasjon. Infeksjonen førte til et forlenget behandlingsforløp med smerter, bytte av protese i to omganger og antibiotikabehandling. NPE mener at pasienten fikk infeksjonen i forbindelse med inngrepet. Pasienten får erstatning fra NPE.

Eksempler på saker der pasienten fikk avslag i 1. halvår 2019

  • En pasient hadde et sår på leggen som ikke ville gro. Pasienten fikk oppfølging hos fastlege, og ble til slutt henvist til sykehus for mer behandling. Pasienten fikk kirurgisk behandling og antibiotika. NPE mener at pasienten burde vært henvist fire dager tidligere, men at denne forsinkelsen ikke har gitt mer omfattende behandling eller skade. Pasienten har ikke rett til erstatning fordi forsinkelsen ikke har hatt konsekvenser for sluttresultatet.
  • En pasient ble operert for beinlengdeforskjell. Pasienten opplevde nedsatt følsomhet på innside av lår og kne, smerter og redusert muskelkraft etter operasjonen. Disse plagene er en kjent komplikasjon ved denne type operasjon. NPE har vurdert behandlingen, og mener at det ikke har vært feilbehandling av pasienten, og at plagene mest sannsynlig vil være forbigående. Pasienten har ikke rett til erstatning, fordi det ikke har vært feilbehandling.
  • En pasient ble operert for skeiv stortå. Pasienten opplevde at gipsen var for trang, og den måtte byttes to ganger. Pasienten utviklet et smertesyndrom, og mente at dette måtte skyldes gipsen. NPE har vurdert behandlingen, og mener at det ikke er en sammenheng mellom gipsen og smertesyndromet. Smertesyndromet er en kjent komplikasjon etter denne type operasjon, og er mest sannsynlig forbigående. Pasienten har ikke rett til erstatning, fordi det ikke har vært feilbehandling og gipsbehandlingen ikke er årsak til smertene.

Fakta om Norsk pasientskadeerstatning (NPE)

NPE behandler erstatningskrav fra pasienter som mener de har fått en skade etter feilbehandling i helsetjenesten. Det er pasienten selv eller pårørende som melder et krav til NPE. I 2018 mottok NPE 5677 saker og utbetalte 1014 millioner kroner i erstatninger.

Lurer du på om du kan ha rett til erstatning etter feilbehandling, kan du ta en sjekk på npe.no. Du får noen enkle spørsmål du skal svare på og du vil da få en pekepinn om du kan ha rett til erstatning.