ADHD – forsinket diagnose - avslag

En kvinne søkte om erstatning for forsinket diagnose av ADHD. Først i voksen alder fikk hun diagnosen, og startet behandling med legemiddelet Ritalin. Hun mente at diagnosen burde vært stilt mer enn 20 år før. Vi vurderte saken og hun fikk ikke medhold.

Skriv ut Nynorsk | English | 28. november 2018

Gjennom en lang periode i oppveksten, var kvinnen flere ganger innlagt i psykiatrisk klinikk på grunn av spiseforstyrrelser og depresjoner. Hun fikk blant annet diagnosen bulimi. Selv ba hun flere ganger om å bli utredet for ADHD, uten at hun fikk noen henvisning til det.

Først i godt voksen alder ble hun utredet for dette hos en privatpraktiserende spesialist i psykiatri. Han konkluderte med at hun hadde ADHD. Hun startet opp med medisiner, og hun opplevde god effekt av det. Etter dette hadde hun heller ikke problemer med spiseforstyrrelser.

Kvinnen mente at hun skulle fått denne utredningen i første halvdel av 1990-tallet. Hun mente at det var sannsynlig at hun ville fått diagnosen og startet behandling da. Hun mente at hun mistet muligheten til en god utdanning og en god jobb på grunn av manglende riktig behandling.

Vurderingen vår
En sakkyndig spesialist i psykiatri vurderte saken.

Vi mente at det ikke var grunnlag for å utrede kvinnen for ADHD i begynnelsen av 1990-tallet. Hun hadde ingen symptomer som ga mistanke om denne tilstanden. Det var heller ikke vanlig å utrede voksne for ADHD på den tiden. Det var også andre problemstillinger som var sentrale for behandlingen. De plagene hun hadde, var ikke typisk for ADHD. Det ikke kjent at ADHD kan gi spiseforstyrrelser. Vi mente derfor at ADHD ikke var årsaken til spiseforstyrrelsene.

Vi konkluderte med at diagnostiseringen og behandlingen kvinnen fikk ved den psykiatriske klinikken, var i tråd med god medisinsk praksis.

Kvinnen har ikke rett til erstatning.