ADHD - forsinket diagnose – medhold
En kvinne fikk diagnosen ADHD i voksen alder. Hun mente at diagnosen burde vært stilt 21 år tidligere. Hun søkte om erstatning for utfordringene hun har hatt i oppveksten med hensyn til skole, utdanning og arbeidsliv. Vi vurderte saken og hun fikk medhold.
Da kvinnen var i 12 års alderen henviste pedagogisk – psykologiske tjeneste (PPT) henne til utredning ved en barne- og ungdomspsykiatrisk avdeling i hjemfylket (BUPA). I henvisningen dit, skrev PPT at hun hadde store problemer med å fungere. De beskrev at hun var fysisk urolig, impulsiv, og hadde konsentrasjonsvansker.
BUPA gjorde flere typer tester og observasjoner, og de hadde flere samtaler med både jenta og foreldrene. BUPA testet henne og mente at hun var på grensen til å være psykisk utviklingshemmet. På bakgrunn av dette, satte skolen i gang spesiell oppfølging, men ellers ikke noe annet. Opp gjennom årene hadde kvinnen store funksjonsproblemer. Først i voksen alder fikk hun diagnosen ADHD, etter at hun ble henvist til utredning ved en ADHD klinikk.
Vurderingen vår
En sakkyndig spesialist i barne- og ungdomspsykiatri vurderte saken.
Vi mente at utredningen kvinnen fikk ved BUPA da hun var barn, ikke var i tråd med god medisinsk praksis. Hun burde fått diagnosen etter utredning ved BUPA 15 år tidligere. Kvinnen hadde da i lengre tid hatt flere av de klassiske symptomene på ADHD. Gjennom samtaler med familien og opplysninger fra skolen, hadde behandlingsstedet også fått vite at flere familiemedlemmer hadde problemer med hyperaktivitet.
Vi mente at om kvinnen hadde fått riktig diagnose og medisiner 15 år før, ville hun mest sannsynlig hatt nytte av det, selv om hun fikk samme type oppfølging fra skolen som hun ville fått ved en ADHD diagnose.
Kvinnen har rett til erstatning.