Endokarditt – forsinket diagnose – medhold

En mann med betennelse i en hjerteklaff (endokarditt) fikk for sent riktig diagnose og behandling. Mannen søkte om erstatning da han mente at hvis fastlegen hadde tatt symptomene på alvor, hadde sykdommen blitt mindre alvorlig. Vi vurderte saken og mannen fikk medhold.

Endokarditt

Hjerteveggen består av tre lag. Det innerste laget blir kalt endokard. En betennelse i dette laget og i hjerteklaffene blir kalt endokarditt.

Mitralklaff

Mitralklaffen er en bindevevsklaff som regulerer blodstrømmen mellom det venstre forkammeret og det venstre hjertekammeret.

Skriv ut Nynorsk | English | 9. januar 2018

Mannen gikk til fastlegen da han i omtrent en uke hadde hatt plager med lett feber, smerter i ryggen og brystet, og redusert allmenntilstand. Plagene varte ved de neste månedene, selv om han blant annet fikk behandling med antibiotika på grunn av mistanke om lungebetennelse.

Legen forlenget stadig sykmeldingen på grunn av ryggsmertene. Seks måneder senere ble mannen innlagt på sykehus og fikk konstatert endokarditt.

På grunn av skader på hjerteklaffen som følge av endokarditt, fikk mannen operert inn ny mitralklaff. Dette førte også til at han ble avhengig av behandling med blodfortynnende medisiner resten av livet.

Saken ble også behandlet i Helsetilsynet.

Vurderingen vår
En sakkyndig spesialist i allmennmedisin vurderte saken. Vi hadde også tilgang til vurderingen fra Helsetilsynet.

Både den sakkyndige og Helsetilsynet pekte på at fastlegens journalføring var mangelfull. Helsetilsynet konkluderte med at journalføringen var i strid med forsvarlig praksis.

Vi la til grunn at mannen sannsynligvis hadde endokarditt allerede ved det første besøket hos fastlegen. At dette først ble konstatert seks måneder senere, innebærer en forsinkelse i diagnostiseringen. Journalnotatene var mangelfulle. Det var da vanskelig for oss både å ta stilling til om forsinkelsen skyldtes en svikt i behandlingen, og fra hvilket tidspunkt det var naturlig å vente at fastlegen skulle ha utredet mannen videre.

Av samme grunn mente vi at det var vanskelig å vurdere hvor mye bedre mannen kunne ha kommet ut av det, om diagnosen hadde blitt stilt tidligere. Siden denne uvissheten i hovedsak hadde sammenheng med mangelfull eller uforsvarlig journalføring, mente vi at tvilen rundt disse omstendighetene måtte komme mannen til gode.

Mannen har rett til erstatning.