Hjerteinfarkt – forsinket diagnose – medhold

En kvinne søkte om erstatning da hun mente at hennes symptomer på hjerteinfarkt ble feiltolket som muskelsmerter. Hun mente at riktig diagnose og behandling ble flere dager forsinket, og at dette førte til varig skade på hjertet og nedsatt livskvalitet. Vi vurderte saken og hun fikk medhold.

Skriv ut Nynorsk | English | 9. januar 2018

Kvinnen gikk til fastlegen fordi hun i noen dager hadde hatt smerter i ryggen, skuldrene og brystet. Legen tolket plagene som forverrete muskelplager på grunn av stress, og hun fikk muskelavslappende medisiner.

Noen dager etter kom kvinnen tilbake. Hun klagde på at hun ble verre, med stramming i muskulaturen i ryggen, brystkassen og armene, særlig når hun gikk i trapper. Hun fikk råd om å være mer i aktivitet. Under samtalen var legen likevel inne på tanken om hjertesykdom, og informerte om hvilke symptomer som vanligvis kommer ved slik sykdom. Kvinnen fikk beskjed om å komme tilbake, hvis tilstanden forverret seg.

En uke etter dette ble hun akutt verre. Hun ble hentet av ambulanse til lokalsykehuset, hvor hun ble undersøkt. Det viste seg at hun hadde et akutt, stort hjerteinfarkt. Dette ble behandlet med utblokking av den tette blodåren rundt hjertet ved et større sykehus. Undersøkelsen viste at kvinnen hadde en alvorlig hjertesykdom, hvor flere av blodårene rundt hjertet var tette, og at hun hadde hatt dette lenge.

Vurderingen vår
En sakkyndig spesialist i allmennmedisin og en sakkyndig spesialist i hjertesykdommer vurderte saken.

Vi kom til at kvinnen ikke fikk en behandling i tråd med god medisinsk praksis. Hun skulle vært sendt videre til vurdering og undersøkelse med tanke på hjertesykdom, da hun henvendte seg til legen andre gangen. De symptomene hun hadde, var av en slik karakter at man ikke kunne utelukke utvikling av hjertesykdom.

Det er kjent at kvinner med hjertesykdom kan ha et annerledes smertemønster enn det som er beskrevet som vanlig. Kvinnen skulle derfor vært sendt videre til sykehus som øyeblikkelig hjelp. Hun hadde da mest sannsynlig unngått hjerteinfarktet hun fikk en uke senere.

Ved tidligere innleggelse, ville hun blitt behandlet med utblokking. Kvinnen ville ikke fått skaden på hjertemuskelen, med midlertidig nedsatt funksjon. Hun kunne da vært uten flere av de alvorlige plagene hun hadde i tiden etter infarktet, og dermed hatt en bedre livskvalitet, selv om hennes hjertesykdom også var alvorlig uten infarktet.

Kvinnen har rett til erstatning.