Livmorhalskreft - diagnose - avslag

En kvinne søkte erstatning for forsinket diagnostisering av livmorhalskreft. Hun mente at celleprøver som ble tatt to år tidligere var feiltolket. Hadde man oppdaget at det var celleforandringer da, ville hun sluppet en mer omfattende behandling med cellegift og stråling. Vi vurderte saken og kvinnen fikk ikke medhold.

Skriv ut Del 4. desember 2018

Nynorsk versjon

Del artikkel på startsiden

Kvinnen kom til legen med magesmerter. Det ble blant annet rutinemessig tatt celleprøver fra livmorhalsen. Svaret var at prøvene var normale. Gjennom de neste månedene ble hun undersøkt flere ganger, siden hun var gravid og hadde noe farget utflod.

Etter fødselen hadde hun vedvarende plager fra underlivet. Det ble tatt nye celleprøver som da viste at hun hadde HVP virus og en høygradig lesjon som man mistenkte kunne være celleforandringer. Hun ble sendt til gynekolog for å ta vevsprøver fra livmorhalsen. Disse viste at hun hadde utviklet kreft.

Kvinnen fikk behandling med cellegift og stråling. Hun utviklet et tretthetssyndrom, og måtte redusere sin stilling.

Etter at kreften ble påvist, gikk man tilbake og gransket den første prøven tatt 18 måneder tidligere. Prøven var dårlig fordi det var blod i den. Man fant at det var cellegrupper som ikke var normale, og patologen mente at kvinnen burde ha fått ny kontroll etter seks måneder.

Vurderingen vår
En sakkyndig spesialist i patologi vurderte saken.

Vi mente at den første celleprøven ble vurdert og beskrevet etter god medisinsk praksis.

Celleprøven var ikke spesielt god. Dels var den tørr, og en del cellegrupper lot seg ikke vurdere. De som kunne vurderes så normale ut. Ved ny gransking kunne man se felt som kunne representere høygradige celleforandringer (dvs. begynnelsen til kreft). Vi konkluderte med at dette var funn gjort i ettertid, når man visste at kvinnen hadde utviklet kreft. Vi fant derfor ikke å tillegge disse funnene vekt.

Kvinnen var ikke påført noen pasientskade.

Hun har derfor ikke rett til erstatning.