Brudd i ryggen - diagnose – avslag

En mann falt ned fra et tre. Han ble undersøkt på sykehus. Det tok likevel fire uker før legene oppdaget at han hadde brudd i en ryggvirvel. Mannen søkte om erstatning da han mente at han fikk varige plager fordi bruddet ikke ble oppdaget tidligere. Vi vurderte saken og mannen fikk ikke medhold.

CT-undersøkelse

CT- undersøkelse er en avansert form for røntgenfotografering. I motsetning til vanlig røntgen der røntgenrøret står stille, flytter røntgenrøret og detektoren seg rundt pasienten samtidig som han/hun blir flyttet på. Det blir en tverrsnittsundersøkelse.

Skriv ut Nynorsk | English | 13. desember 2017

Da mannen kom til sykehuset etter fallet, viste undersøkelser med røntgen skader på en lunge, ribbeinsbrudd og noen mindre brudd i ryggsøylen. Han ble behandlet for skadene, og etter hvert skrevet ut fra sykehuset. Han skulle følges opp hos fysioterapeut.

Fire uker senere var mannen på kontroll, og det ble gjort en CT-undersøkelse. Legene oppdaget da at han hadde brudd i en av ryggvirvlene. Mellom to av ryggvirvlene så man også at en dekkplate var skadet og nedpresset. Dette fører normalt til smerter.

Mannen ble overført til et større sykehus for å finne ut om han skulle opereres. Alternativet var å trene opp ryggen på vanlig måte, ved bruk av korsett. Legene mente at han hadde lite smerter og relativt god bevegelsesevne. I tillegg grodde bruddet i god stilling.

På dette tidspunktet så de ingen grunn til å operere, og de henviste han til fysioterapeut for videre opptrening.

Vurderingen vår
En sakkyndig spesialist i ortopedisk kirurgi vurderte saken.

Det at legene ikke oppdaget bruddet i ryggsøylen da mannen var innlagt første gangen, mente vi ikke var årsaken til de vedvarende plagene mannen hadde. Smertene skydtes bruddet i seg selv, ikke behandlingen.

Det er vanlig å anbefale opptrening, ikke operasjon, når brudd i ryggen tilheles normalt. Det er også nokså vanlig at pasienter med denne typen skade på lenger sikt får ryggproblemer.

Om bruddet hadde blitt oppdaget før, hadde både behandlingen og resultatet i alle tilfeller blitt det samme. Selv om diagnostiseringen i denne saken ikke var god nok, fikk mannen riktig behandling.

Mannen har ikke rett til erstatning.