Skjev stortå (hallux valgus) – operasjon - avslag

En kvinne ble operert for skjev stortå. Hun søkte om erstatning fordi hun hadde fått en vedvarende smertetilstand og slitasjeutvikling i stortåleddet etter operasjonen. Stortåa måtte senere stives av. Vi vurderte saken og kvinnen fikk ikke medhold.

Hallux valgus

Hallux valgus er en tilstand hvor stortåa peker utover. I tillegg kan første mellomfotsben peke innover. Hodet i stortåas grunnledd kommer da ut av stilling, og tåa legger seg utover. Dette fører til en øm, rød kul ved grunnleddet, og smerter og slitasje i leddet.

Det er mange behandlingsmetoder. En av de vanligste metodene er Chevronmetoden. Man åpner inn til stortåleddet og skjærer av knokkelen like under leddhodet. Leddhodet flyttes inn mot de andre tærne, og festes med en stålpinne eller tråd. Ved sprikefot må man også skjære av mellomfotsbeinet lenger oppe på foten, slik at man kan gjøre foten smalere. Knoklene gror vanligvis i løpet av seks uker under gips. Det finnes flere andre metoder som er i vanlig bruk. Uansett hvilken metode man bruker, er det stor risiko for at inngrepet ikke blir helt vellykket. Erfaring viser at opptil 30 prosent ikke blir fornøyde.

Skriv ut Nynorsk | English | 14. desember 2018

En kvinne var plaget med smerter i grunnleddet i stortåa. Den hadde fått en liten skjevstilling, slik at den pekte utover. Hun hadde tidligere blitt operert på den andre foten, med godt resultat. På bakgrunn av det, fant spesialisten at det var medisinsk grunnlag for å gjøre en tilsvarende operasjon.

Kirurgen valgte Chevronmetoden, som er en av de mest vanlige metodene (se faktaboksen).

Etter operasjonen ble stortåa stiv og smertefull. Det utviklet seg også slitasje i leddet (artrose). Kvinnen mente at dette hadde sammenheng med operasjonen.

I skademeldingen opplyste kvinnen at hun ikke hadde hatt en smertefri dag siden operasjonen, og at dette gikk ut over hennes evne til å være i jobb. For å bli kvitt smertene, måtte hun senere gjennomgå en ny operasjon, der leddet ble avstivet.

Vurderingen vår
En sakkyndig spesialist i ortopedisk kirurgi vurderte saken.

I utgangspunktet mente vi at det ikke var sammenheng mellom operasjonen og plagene kvinnen fikk. Det var likevel mulig at slitasjeforandringene i leddet kom tidligere med operasjon enn de ellers ville gjort. Vi mente likevel at plagene ikke skyldtes en svikt ved behandlingen.

Det var grunnlag for å gjøre inngrepet, selv om skjevstillingen og smertene var moderate. Kvinnen ønsket operasjonen fordi hun var plaget, og fordi operasjonen på den andre stortåa var vellykket. Inngrepet ble gjort etter god medisinsk praksis, med en vanlig metode. Det er vanlig å få komplikasjoner i form av smerter og slitasje i leddet etter slik behandling.

Kvinnen har ikke rett til erstatning.