Avslag på søknad om erstatning etter drap

NPE har avslått søknad om erstatning fra mannen som drepte én person og skadet fem andre på trikken ved Bislett i Oslo.

Skriv ut Del 25. mai 2012

Del artikkel på startsiden

Mannen oppsøkte psykiatrisk legevakt den 27.07.04 og ble vurdert til å være i en psykotisk tilstand, med fare for seg selv. Han ble på bakgrunn av dette søkt tvangsinnlagt på psykiatrisk avdeling på Ullevål universitetssykehus. Ved ankomst til sykehuset ble innleggelsen omgjort til frivillig innleggelse. Han ble utskrevet fra sykehuset 30.07.04. Man vurderte på det tidspunktet at han ikke var suicidal.


Fire dager etter tok mannen trikken og gikk plutselig til angrep på passasjerene med kniv. I alt seks mennesker ble skadet, tre livstruende, og en person døde etter skadene. Mannen ble dømt til tvungent psykisk helsevern, samt til å betale erstatning til ofrene.

Søker erstatning
I september 2007 søkte pasienten erstatning for mén i form av søvnvansker, i tillegg til redusert livskvalitet som følge av å stå ansvarlig for de aktuelle handlingene. Det ble også krevd dekning for idømt erstatning og oppreisning, samt utgifter til advokat under utredning av erstatningssaken.

Avgjørelse fra Statens helsetilsyn
Det ble opprettet tilsynssak mot Ullevål universitetssykehus i august 2004. I avgjørelsen fastslår Statens helsetilsyn at overføring fra tvungent til frivillig helsevern, og vurdering av farlighet, ikke var i strid med forsvarlighetsprinspippet. Derimot var det brudd på forsvarlighet med så rask utskriving, uten en plan for videre oppfølging av pasienten.

Sentralt for erstatningssaken
Det sentrale spørsmålet i saken er om følgene av den tragiske hendelsen på trikken for erstatningssøker, skyldes svikt ved diagnose eller behandling av hans psykiske tilstand under sykehusinnleggelsen. For at han skal ha rett til erstatning, må det likevel foreligge både en faktisk og en rettslig årsakssammenheng.

Faktisk årsakssammenheng
NPE har vurdert de to sakkyndige erklæringene som er innhentet av Statens helsetilsyn i saken. Ifølge de sakkyndige vurderingene er det ikke sannsynlig at pasienten under innleggelsen viste atferd, eller kom med utsagn, som tilsa at det var fare for selvmord eller fare for andre. Det var ingen kjente voldsepisoder i pasientens tidligere liv, ingen episoder med trusler eller tegn på svikt i pasientens impulskontroll. De sakkyndige peker imidlertid på at det var god grunn til å vente snarlig tilbakefall av alvorlige psykotiske symptomer, fordi pasienten ble utskrevet uten en plan for oppfølging. Dette vurderes som en svikt ved behandlingen.

Det er usikkert om korrekt oppfølging ville ha forhindret tragedien, blant annet fordi ett mulig behandlingsalternativ hadde vært utskrivning. Selv med et korrekt oppfølgingstilbud fremstår det som mindre sannsynlig at hendelsene ville vært unngått, fordi behandlingen ikke ville vært gitt med tanke på å forhindre farlig psykose. Behandlingen/oppfølgingen ville vært gitt med tanke på å dempe de psykiske plagene som allerede var kjent.

Legges det derimot til grunn at han hadde vært innlagt avdelingen i en lengre periode, ville den aktuelle drapssituasjonen kunne vært unngått.

Rettslig årsakssammenheng
Det var ikke forventet at pasientens psykiske tilstand skulle endre karakter til en farlig psykotisk tilstand. Hans psykose, slik den utviklet seg, fremstår som en uventet ny sykdomssituasjon, som ingen kunne ha forutsett eller burde ha iverksatt behandling mot. Utviklingen av hans psykiske tilstand fremstår da som en upåregnelig følge av en svikt ved behandlingen. Drapet og volden, med de økte psykiske plager som fulgte, fremstår som enda mer upåregnelige og fjerne i forhold til svikten. Det foreligger derfor ikke rettslig årsakssammenheng mellom behandlingssvikten og anførte skader hos erstatningssøker.