Mange saker fra privat helsevesen

Fra ordningen trådte i kraft for private virksomheter i 2009 og fram til medio desember 2010, har over 600 pasienter søkt erstatning etter skader. Av disse gjelder nesten halvparten klager etter tannlegebehandling, sier assisterende direktør Rolf Gunnar Jørstad.

Assisterende direktør Rolf Gunnar Jørstad

Vi erfarer at en nøytral utredning av hva som har skjedd, kan dempe konfliktnivået mellom behandler og pasient, når noe har gått galt

Skriv ut Del 5. januar 2012

Del artikkel på startsiden

Den 1. januar 2009 ble pasientskadeloven endret slik at NPE også er ansvarlig for skader i den private helsetjenesten.

Mange søker erstatning
Totalt har NPE mottatt 609 erstatningskrav etter behandling i privat helsetjeneste. Av disse gjelder 283 skader etter tannlegebehandling. Foreløpig er 193 saker behandlet, og av disse har 134 pasienter fått avslag, mens 59 pasienter fått medhold i sitt krav.

Utbetalinger
Det er utbetalt over 1,7 millioner kroner til skader hos tannlege, 91 000 kroner til skade hos kirurg, mens det er utbetalt til sammen 159 000 kroner for øvrige legespesialister.

I tannlegesakene er det søkt erstatning for blant annet nerveskader og andre skader ved trekking av visdomstenner, mangelfull brobehandling, rotfylling med komplikasjoner, mangelfull diagnostisering og behandling av tannkjøttbetennelse (periodontitt).

Alvorlig ikke å melde
I og med endringen i pasientskadeloven, er nå enhver privat virksomhet pålagt en melde- og tilskuddplikt til NPE. Denne plikten påhviler eier eller ansvarlig for virksomheten.

-Vi ser at det er en del som enda ikke har meldt seg til NPE. Dette kan få alvorlige konsekvenser for den det gjelder når en skade oppstår, sier Jørstad. I de tilfeller NPE innvilger erstatning og virksomheten ikke har oppfylt meldeplikten, vil NPE kreve tilbakebetalt utbetalt erstatning fra den aktuelle virksomheten, fortsetter han.

Lavere konfliktnivå
Pasientskadeloven trådte i kraft for den private helsetjenesten fra 1. januar 2009. For skader som er voldt etter dette tidspunktet er det ikke lenger noe krav for å få rett til erstatning at noen må kunne bebreides for skaden. Kriteriet er som hovedregel – som for skader voldt i den offentlige helsetjenesten – at skaden må skyldes en svikt ved helsehjelpen, selv om ingen nødvendigvis kan bebreides for denne svikten.

–Vi erfarer at en nøytral utredning av hva som har skjedd, kan dempe konfliktnivået mellom behandler og pasient, når noe har gått galt, sier Jørstad.

Utredning av erstatningskravene
-NPE legger vekt på solide faglige vurderinger som basis for vedtakene, sier Jørstad. Et viktig prinsipp er å bruke spesialister med relevant faglig bakgrunn for å vurdere det konkrete saksforholdet. Gjelder saken for eksempel skade etter operativ fjerning av visdomstenner, vil vi få en tannlege med spesialitet innen oral kirurg til å avgi en sakkyndig uttalelse, sier han.

Både pasienten, og den virksomheten som hevdes å ha voldt en skade, vil alltid få mulighet til å kommentere den sakkyndige vurderingen.

Informasjonsplikt ved skade
Blir en pasient skadet som følge av behandlingen, sier pasientrettighetsloven at virksomheten skal informere pasienten om NPE og muligheten til å søke om erstatning.

- Vår oppfordring er å være åpen rundt skader som kan ha skjedd under behandling. Åpenhet skaper et godt tillitsforhold mellom behandler og pasient. Det er viktig å informere om muligheten til å søke om erstatning så nøytralt som mulig, og ikke komme med vurderinger av om man tror pasienten vil kunne ha krav på erstatning eller ikke. Overlat vurderingen av erstatningsspørsmålet til NPE, sier Jørstad.