Dødsfall, pasientskadeerstatning og mulighetene til læring.

Nesten 1000 dødsfall de ti siste årene skyldes svikt i helsehjelpen. I 92 prosent av sakene der NPE har tilkjent erstatning, er årsaken til dødsfallet som oftest svikt i behandlingen eller i diagnostikken.

Skriv ut Del 5. november 2015

Del artikkel på startsiden

(Innlegget ble publisert i trykkversjonen av Dagens medisin 5. november 2015.)

I 2014 døde 147 mennesker i trafikken i Norge[1]. Hver og en av disse ulykkene er en tragedie for dem som rammes. Trafikksikkerhet og hvordan unngå ulykker har da også stort fokus i samfunnsdebatten og i mediene.

Man vet ikke hvor mange mennesker som dør som følge av feil i helsetjenesten, men sannsynligvis er antallet betydelig høyere enn antallet døde i trafikken. Anslagene varierer fra Kunnskapssenterets omstridte 2250 pr. år[2] til forsker Hans Flaatten og medarbeideres anslag på 200 i året[3]. Uansett antall: Unngåelige dødsfall i helsetjenesten får ikke på noen måte den samme oppmerksomheten som trafikkdødsfallene. Dette til tross for at et viktig tema i begge sammenhenger er å lære av det man vet, for å forebygge og unngå at det skjer på nytt.

Nesten 1000 dødsfall skyldes svikt
Norsk pasientskadeerstatning (NPE) har de siste 10 årene tilkjent erstatning i mer enn 1000 saker der pasienten døde.  I 92 prosent av disse sakene, i snitt nesten 100 saker i året, er årsaken til dødsfallet svikt helsehjelpen, som oftest svikt i behandlingen eller diagnostikk.  

NPE har tilkjent erstatning i disse sakene fordi vi, basert på sakkyndige vurderinger, mener at disse pasientene mest sannsynlig ville ha overlevd, i en kortere eller lengre periode, dersom de hadde fått riktig behandling eller dersom riktig diagnose hadde blitt stilt tidligere.

I mer enn 50 prosent av disse tilfellene var pasienten som døde under 60 år. Det betyr mange tapte leveår.

Alvorlige feil
Blant disse sakene ser vi dessverre en del tilfeller der det har skjedd alvorlige feil. Materialet viser for eksempel flere tilfeller av forsinket kreftdiagnose, for dårlig oppfølging av pasienter etter inngrep, feilvurderinger i fødselsforløp og manglende sikring av pasienter med selvmordsrisiko.

Flest saker knyttet til kreft
Det er flest saker knyttet til kreftomsorgen i dette materialet, med rundt 31 prosent av saksmengden. Det er nå innført flere pakkeforløp for kreft. Disse skal bidra til et godt og forutsigbart forløp uten unødvendig ikke-medisinsk begrunnet forsinkelse i utredning, diagnostikk, behandling og rehabilitering.  Forhåpentligvis vil et resultat av dette tiltaket være at færre pasienter dør som følge av forsinket eller feil diagnostikk i forbindelse med kreftsykdom. Det vil i så fall etter noe tid kunne gjenspeiles i materialet vårt.

Viktig med andre innsatsområder
Til tross for at kreftområdet er størst, og at det nå er iverksatt tiltak som bør gi grunn for optimisme, omhandler to tredeler av erstatningssakene dødsfall innen andre medisinske områder. I mange tilfeller er tapte leveår høyere i denne gruppen. Vi finner grunn til å trekke frem at nesten ni prosent av dødsfallene (88 saker) omhandler barn som dør før eller under fødsel.

Bruk av NPEs materiale for å finne forbedringsområder
Et tidligere publisert materiale der et antall fødselskadesaker fra NPE er analysert[4] viste at mangelfull fosterovervåking, blant annet feil tolkning av CTG- og STAN-målinger, var sentrale årsaker til skade på barn i forbindelse med fødsel.

En slik systematisk gjennomgang er et eksempel på hvordan bruk av NPEs materiale gir muligheter for å komme frem til forbedringsområder.

I NPE-materialet som gjelder dødsfall, kan man se risikofaktorer som har ført til svikt i diagnostikk og behandling. I disse sakene ligger det mye informasjon om forbedringsområder, noe som kan og bør brukes av alle som er opptatt av å redusere pasientskader og dødsfall innen helsetjenesten.



[4] Andreasen S, Backe B, Jorstad RG, Oian P. A nationwide descriptive study of obstetric claims for compensation in Norway. Acta Obstet Gynecol Scand 2012;91:1191–5. Andreasen S, Backe B, Øian P. Claims for compensation after alleged birth asphyxia: a nationwide study covering 15 years. Acta Obstet Gynecol Scand 2014; 93:152–158. Andreasen S, Backe B, Lydersen S, Øvrebø K, Øian P. The consistency of experts’ evaluation of obstetric claims for compensation. BJOG 2014; DOI: 10.1111/1471-0528.12979.