Fastlegeordningen – hvor svikter det?

En gjennomgang av NPE-saker knytta til behandling og oppfølging hos fastlege, viser at svikt i diagnostikk er den vanligste årsaken til medhold, og at det først og fremst gjelder forsinket diagnostisering av kreft.

Temaartikkel om fastlegeordningen

Skriv ut Del 25. oktober 2017

Del artikkel på startsiden

Elleve prosent av sakene som NPE behandler gjelder saker innenfor fastlegeordningen. I perioden 2012-2016 ble 2515 slike saker behandlet i NPE. NPE ga 602 medhold og 1913 avslag.

Hvilke saker får medhold?
For å ha krav på erstatning må pasientskaden skyldes svikt ved behandling, undersøkelse, diagnostisering eller oppfølging. For fastlegeordningen er det svikt i diagnostisering som er den vanligste årsaken til at erstatningssøker får medhold.

Svikt i diagnostisering betyr at diagnosen enten er stilt for sent eller at den er stilt feil. 73 prosent av sakene som får medhold skyldes svikt i diagnostisering.
Svikt i behandling – feilbehandling, forsinket behandling eller mangelfull behandling - står for 23 prosent.
De siste fire prosentene er stort sett begrunnet med infeksjon etter behandling.

Årsak til svikt i diagnostiseringen
NPE har konkludert med svikt i diagnostiseringen i 439 saker. Av disse sakene utgjør mangelfull diagnose av kreft 44 prosent. Det er tre hovedgrunner til at NPE har konkludert med at det har vært svikt i diagnostiseringen:

  • Fastlegen har ikke rekvirert prøver eller forskjellige former for undersøkelser ut fra symptomer som viste seg å være kreft.
  • Fastlegen har ikke gjort grundige nok undersøkelser, har ikke utført undersøkelser i det hele tatt eller har ikke fulgt opp med ny kontroll.
  • Fastlegen har ikke henvist pasienten videre til spesialisthelsetjenesten ut fra symptomer og funn.

Årsak til svikt i behandlingen
NPE har konkludert med svikt i behandlingen i 140 saker. Det dreier seg om mangelfull, manglende eller feil medisinering eller mangelfull behandling eller oppfølging. Feilmedisinering gjelder både feildosering, for langvarig medisinering, manglende eller forsinket medisinering. Hyppigst forekommer overmedisinering.

Medikamentavhengighet og bivirkninger er blant de vanligste skadefølgene. Når det gjelder mangelfull medisinering, er manglende behandling av høyt blodtrykk eller manglende antibiotikabehandling eksempler på årsaker til pasientskader.

Hvilke saker får avslag?
Av de totalt 2515 sakene som ble behandlet i perioden 2012-2016, ble 1913 avslått. Dette utgjør 76 prosent. Svært mange søker om erstatning på grunn av forsinket eller feil diagnose.

I over halvparten av avslagssakene mener NPE at det ikke har vært svikt i diagnostiseringen. Det betyr at utredningen og vurderingen fra fastlegen har vært riktig ut fra symptomene pasienten hadde på undersøkelsestidspunktet.

I 20 prosent av avslagene konkluderer NPE med at det ikke har vært svikt i behandlingen, og at plagene som har oppstått er kjente komplikasjoner. I 26 prosent av avslagene har ikke NPE funnet noen sannsynlig sammenheng mellom helsehjelpen gitt av fastlegen og pasientens plager eller skader.

Erstatningsutbetalinger størst til kreftsaker
Hittil er det betalt ut 320 millioner kroner i erstatning i de 602 medholdssakene. Grunnlaget for erstatningsberegningen er erstatningssøkerens medisinske tilstand og det økonomiske tapet (f.eks. utgifter og tapt inntekt) som skaden har ført til.

36 prosent av erstatningsutbetalingene er knyttet til kreftsaker. Utbetalinger knyttet til skadefølger etter infeksjoner, nevrologiske lidelser og ortopediske problemstillinger utgjør til sammen 36 prosent av erstatningsbeløpene.

Ønsker du mer informasjon?
Vi har utarbeidet en temaartikkel om svikt i fastlegeordningen. Der finner du både tall og utdypende analyser. Temaartikkelen finner du i boksen til høyre på siden.