NPE har utbetalt 534 millioner kroner i erstatninger første halvår

Norsk pasientskadeerstatning (NPE) er en etat som behandler erstatningskrav fra pasienter som mener de har fått en skade etter feilbehandling i offentlig eller privat helsetjeneste. Første halvdel av 2018 har NPE mottatt 2933 saker og utbetalt 534 millioner kroner i erstatninger til pasienter og pårørende.

Statistikk for 2018

Skriv ut Del 20. august 2018

Nynorsk versjon

Del artikkel på startsiden

NPE har mottatt seks prosent færre krav om erstatning sammenlignet med første halvår i 2017. Nedgangen skjer i offentlig helsetjeneste, og ikke i den private helsetjenesten.

– Vi vet ikke hvorfor vi har mottatt færre krav om erstatning dette halvåret, sier direktør Rolf Gunnar Jørstad.

Han er ikke bekymret for nedgangen: - Det er alltid variasjoner og naturlige svingninger i slike tall. Det meste tilsier nå at vi vil motta et sted mellom 5600 og 6000 krav fra pasienter og pårørende som mener de har fått en skade etter feilbehandling, sier han.

Viktig med informasjon om NPE fra helsepersonell

Brukerundersøkelser NPE har gjort viser at helsepersonell er pasienter og pårørendes viktigste kilde til informasjon om at de kan søke om erstatning hos NPE.

- Det er viktig at helsepersonell fortsetter å gi god informasjon om ordningen til pasienter og pårørende som kan ha rett til erstatning, sier Jørstad videre.

Erstatningsutbetalinger

Det er en liten økning på to prosent i erstatningsutbetalinger til erstatningssøkere, sammenlignet med samme periode i 2017. – Det er utbetalt totalt 534 millioner kroner i totalt 1131 saker hittil i år, sier Jørstad.

- Det er fortsatt litt tidlig å si hvor dette ender, men det meste taler for at vi kommer til å utbetale rundt en milliard kroner i erstatninger i 2018, sier Jørstad.

Erstatningene dekker blant annet utgifter, inntektstap, menerstatning og tap av forsørger. – Erstatningene sørger for at pasienter og pårørende får dekket det økonomiske tapet som skaden har ført til, i tillegg til at de pasientene som har fått omfattende og varige skader får en utbetaling for redusert livskvalitet, sier Jørstad.

Erstatningsbeløpene varier fra minstebeløpet på 10 000 kroner, til millionutbetalinger i saker der feilbehandlingen har ført til omfattende og varig skade på pasienten.

Eksempler på saker der pasienten fikk medhold i 1. halvår 2018

  • En mann i 50-årene hadde langvarige smerter i beina. Han fikk en forsinket diagnose av spinal stenose og forkalkninger i hofteleddet, som gjorde at han fikk unødige smerter og nedsatt funksjon av beina i denne perioden. NPE mener at pasienten burde blitt fulgt opp tettere med tidligere røntgenundersøkelse. Mannen får erstatning fra NPE.
  • En kvinne i 60-årene fikk en forsinket diagnose av brystkreft på 17 måneder fordi MR-bildene av brystene ble feiltolket. Det førte til spredning av kreften til lymfeknuter og behov for mer omfattende kreftbehandling. Kvinnen får erstatning fra NPE.
  • En mann i 20-årene måtte trekke en tann på grunn av plassmangel. Da tanna ble trukket, ble det skade på nabotanna. Nabotanna måtte fjernes på grunn av akutte smerter. Mannen får erstatning fra NPE.

Eksempler på saker der pasienten fikk avslag i 1. halvår 2018

  • En kvinne i 50-årene mente hun hadde fått gangvansker og smerter fordi hun ikke ble operert for spinal stenose tidlig nok. NPE mener at kvinnen fikk riktig oppfølging og behandling, og at det ikke var grunnlag for å operere kvinnen tidligere. Kvinnen har ikke rett til erstatning.
  • En mann i 50-årene oppsøkte fastlegen på grunn av brystsmerter og nummenhet i venstre arm. Han fikk ikke videre oppfølging, og fire dager senere fikk pasienten hjerteinfarkt. NPE mener at mannen skulle vært lagt inn på sykehus for videre utredning av symptomer, men at den forsinkete diagnosen ikke har påvirket skadeomfanget eller behandlingen. Mannen har ikke rett til erstatning.
  • En kvinne i 30-årene mener hun fikk en forverring av plager med tyngde over panne og øyelokk etter en øyelokkskorreksjon. NPE mener at behandlingen kvinnen fikk var i tråd med god medisinsk praksis. Kvinnen har ikke rett til erstatning.