Over 200 millioner utbetalt etter feilmedisinering i helsetjenesten

NPE (Norsk pasientskadeerstatning) har utbetalt over 200 millioner kroner til 454 pasienter og pårørende på grunn av feilmedisinering i perioden 2006 til 2015. I 15 prosent av sakene var konsekvensene av feilmedisineringen så alvorlig at pasienten døde.

NPE sitter på mye informasjon og statistikk innen feilbehandling i helsetjenesten. Vi må ta i bruk denne informasjonen, og lære av den. Det er slik vi kan forebygge slike feil i framtiden

Skriv ut Del 9. februar 2017

Del artikkel på startsiden

- Vi ser at feilmedisinering i mange tilfeller har store konsekvenser for pasientene. Å forebygge feilmedisinering vil spare enkeltmennesker for unødige lidelser og samfunnet for store økonomiske kostnader, sier Ida Bukholm, fagsjef for pasientsikkerhet og statistikk i NPE.

Tre typer medisiner utgjør 60 prosent av sakene
De siste ti årene har NPE mottatt over 1000 saker som gjelder feil, forsinket eller manglende medisinering. Blodfortynnende medisiner, antibiotika og medikamenter som virker på nervesystemet utgjør 60 prosent av alle medholdssakene i NPE som gjelder feilmedisinering.

Eksempler på feilmedisinering
De fleste medholdssakene i spesialisthelsetjenesten som gjelder feilmedisinering, gjelder behandling med blodfortynnende medisiner. Feilmedisinering skjedde i de fleste sakene i forbindelse med kirurgiske inngrep. Pasienter som skulle hatt blodfortynnende fikk det ikke, medisineringen startet opp for seint, eller ble avsluttet for tidlig. Andre fikk for høye doser, eller de skulle ikke hatt blodfortynnende. Skadene pasientene fikk var hjerneslag, blødninger og blodpropp. Noen pasienter døde på grunn av feilmedisineringen.  

I primærhelsetjenesten dreier feilmedisineringssakene til NPE om medisiner som virker på nervesystemet. Vanlige feil er at nedtrapping av antipsykotika skjedde for raskt, eller at måling av blodverdier ikke ble fulgt opp. Feilmedisineringen førte til blant annet bevegelsesforstyrrelser, psykotiske episoder og i noen av tilfellene dødsfall.

Vi må lære av feilene våre
Å bruke opplysninger fra både erstatningssakene i NPE og avviksmeldingene fra meldesystemer fra helsetjenesten sammen, vil bidra til å gi et mer helhetlig bilde av feil som blir gjort på alle nivåer i helsetjenesten. At det er pasientene selv som melder saker til NPE, og ikke helsepersonell, tilfører en ny dimensjon til det skadeforebyggende arbeidet.

- Det er viktig at vi i helsetjenesten lærer av feilene som skjer. NPE sitter på mye informasjon og statistikk innen feilbehandling i helsetjenesten. Vi må ta i bruk denne informasjonen, og lære av den. Det er slik vi kan forebygge slike feil i framtiden, sier Bukholm.