Pasientskadeerstatning: mer enn 1000 dødsfall de siste ti årene

I perioden 2005-2014 har Norsk pasientskadeerstatning (NPE) tilkjent erstatning i 1029 saker der pasienten døde som følge av svikt i helsehjelpen. Det er utbetalt 315 millioner kroner i erstatning til pårørende i disse sakene.

Skriv ut Del 17. august 2015

Del artikkel på startsiden

Svikt i behandling og diagnostikk
I 92 prosent av disse sakene er årsaken til dødsfallet en eller annen form for svikt ved helsehjelpen, hovedsakelig svikt i behandlingen eller diagnostikk. – Vi har utbetalt erstatning i disse sakene fordi vi mener at disse pasientene mest sannsynlig ville ha overlevd dersom de hadde fått riktig behandling eller dersom riktig diagnose hadde blitt stilt tidligere, sier direktør Rolf Gunnar Jørstad.

Tankevekkende
- Det er tankevekkende og det gjør inntrykk å gå gjennom disse sakene. Blant de 1029 sakene ser vi også dessverre en del tilfeller der det har skjedd alvorlige feil i helsetjenesten. Dette materialet viser flere eksempler på forsinket kreftdiagnose, feilvurdering i fødselsforløp, manglende sikring av pasienter med selvmordsrisiko og for dårlig oppfølging av pasienter etter inngrep. Sakene er en sterk påminnelse om hvor viktig gode rutiner og riktig kompetanse er i helsetjenesten, sier Jørstad.

Flest kreftsaker
Nesten en tredel av sakene omhandler svikt knyttet til kreft, hovedsakelig gjennom feil eller forsinket diagnostisering. Mer enn en tredjedel av erstatningsutbetalingene – nesten 120 millioner kroner – gjelder de samme sakene. – Vi ser i disse sakene at utilstrekkelig utredning og manglende evne til å følge opp faresignaler fører til at kreftdiagnoser blir stilt for sent, og det får svært alvorlige utfall, sier Jørstad.

Erstatningsutbetalinger
Det er utbetalt 315 millioner kroner i erstatning til pårørende i disse sakene. Erstatningen til pårørende dreier seg i hovedsak om dekning av forsørgertap for de etterlatte og utgifter til gravferden. – Tapet ved å miste en av sine kjære kan ikke erstattes. Likevel er det viktig at pårørende får erstattet det økonomiske tapet de har hatt på grunn av dødsfallet, sier Jørstad.

Læring av sakene
- Det at en pasienten dør som følge av svikt er det mest alvorlige som kan skje i helsetjenesten. Vi opplever at disse sakene blir tatt på alvor og at helsetjenesten er opptatt av å lære av feilene for å unngå at de skjer på nytt. Samtidig viser tallene våre at det fortsatt er et forbedringspotensial i helsetjenesten for å unngå slike dødsfall, avslutter Jørstad.

Eksempler på saker:

  • En kvinne i 80-årene døde etter at hun fikk for stor dose av et medikament.
  • En kvinne i 30-årene fikk forsinket diagnose og dermed forsinket behandling av en pneumokokkbakterie som hun døde av.
  • Sykehuset feiltolket en CTG-registrering, som førte til at det ikke ble utført et hastekeisersnitt, slik at barnet døde.
  • En mann i 30-årene tok livet sitt etter mangelfull tilsyn under behandling på psykiatrisk avdeling.
  • En mann i 50-årene fikk forsinket diagnose av en ondartet svulst i urinblæren, slik at kreften hadde spredd seg før han fikk behandling.
  • Et barn døde av hjernehinnebetennelse, fordi diagnosen og behandlingen ble gitt for sent.