I. Lederen har ordet

Skriv ut Nynorsk | English | 1. mars 2019

I 2018 behandlet vi flere saker enn tidligere år. Vi utbetalte også mer i erstatninger i 2018, enn foregående år. Vi har imidlertid fortsatt utfordringer med saksbehandlingstidene.

Vi behandler flere saker og erstatningsutbetalingene øker

Samfunnsoppdraget vårt er å motta, behandle og avgjøre erstatningskrav fra personer som mener de har fått en pasientskade i møtet med helsetjenesten.

Jeg er derfor glad for at vi behandlet flere saker i fjor enn noe år tidligere. Samtidig utbetalte vi mer i erstatninger – over en milliard kroner – enn vi har gjort noen gang før, med unntak av i 2014.

Antall løpende saker gikk ned i 2018 sammenlignet med året før. Jeg er fornøyd med at vi gir stadig flere svar på søknadene deres.

Lang saksbehandlingstid

Dessverre sliter vi fortsatt med lange saksbehandlingstider. Det er krevende å utrede mange pasientskadesaker. Dokumentasjonsinnhenting, sakkyndigvurderinger og det å skaffe et godt overblikk over problemstillingene sakene reiser, tar ofte tid.

Vi jobber hele tiden med å finne gode og effektive måter å håndtere sakene på, slik at vi kan redusere saksbehandlingstidene. Og det gjør vi fordi vi vet at for erstatningssøkerne er det viktig å få raskt svar fra oss.

Fordi vi må jobbe med å redusere tiden vi bruker på sakene, er jeg fornøyd med at vi i løpet av 2018 har utarbeidet en ny og offensiv strategi, som skal strekke seg over de neste fem årene. I strategien har vi som hovedmål å redusere saksbehandlingstidene ved å forenkle måten vi jobber på.

Digital hverdag

Hverdagen vår blir stadig mer digital, og regjeringens målsetting om den døgnåpne forvaltningen er viktig for oss. Også brukerne våre forventer at vi skal tilby gode digitale løsninger.

Vi har derfor jobbet med å lansere en pilot av Min side. På Min side kan erstatningssøkerne følge saken, lese dokumenter i saken og selv laste opp dokumenter og sende inn kommentarer.

Arbeidet er gjort i samarbeid med Helseklage, for å sikre effektiviseringsgevinster på tvers av etatene.

Piloten har så langt vært en suksess, og vi ser at denne tjenesten åpenbart er et fremskritt for brukerne våre.

Samtidig mener vi at løsningen også vil bidra til å effektivisere saksbehandlingen vår – noe som igjen kan påvirke saksbehandlingstidene.

Vi har også jobbet frem en digital sjekk som heter Kan jeg søke erstatning for skaden min. Den lanserte vi høsten 2018, og har i løpet av kort tid blitt mye brukt. I denne tjenesten kan erstatningssøkerne svare på noen enkle spørsmål i et nettskjema og få en pekepinn på om de kan ha krav på erstatning eller ikke.

I tiden framover må vi fortsette å jobbe med å utvikle digitale løsninger for å sikre gode tjenester for brukerne. Samtidig må vi være realistiske og se på kostnader, tempo og kvalitet. For det å bygge gode løsninger for fremtiden tar tid, ressurser og kompetanse.

Grep knyttet til IT-området

Det var naturlig for oss å se nærmere på IT-området vårt etter at oppgaver innen drift og brukerstøtte ble flyttet til Norsk Helsenett.

Vi har fortsatt ansvar for forvaltning og utvikling av IT-løsninger for NPE og Helseklage. Dette er viktige oppgaver som vi må håndtere på en profesjonell og mest mulig kostnadseffektiv måte.

Vi gjør nå noen grep på IT-området. Vi reduserer blant annet bruken av innleide konsulenter og ansetter i stedet nye IT-medarbeidere. Det gjør oss mindre avhengige av ekstern bistand og gir et mer robust kompetansemiljø internt. Samtidig bidrar det også til å redusere kostnadene betydelig.

Konstruktiv dialog med departementet

Det er mye fokus på at overordnete myndigheter stiller for mange krav til underliggende virksomheter, noe som gjør det vanskelig å prioritere og følge opp.

Vi opplever det heldigvis ikke slik. Vi får klare og entydige resultatmål og har hensiktsmessige rapporteringsrutiner. Vi har en konstruktiv og god dialog med departementet. Dette er med på å gjøre det enklere for oss å styre og utføre oppdraget vårt.

Konsernmodellen for administrative tjenester

I 2018 ble oppgaver innen postmottak og skanning overført til Norsk Helsenett. Da var allerede oppgaver innen anskaffelser, IT-drift og brukerstøtte flyttet over.

Det er ikke til å stikke under en stol at konsernmodellen har gitt oss noen utfordringer i en overgangsfase. Det er krevende og tar tid å følge opp tjenestene fra kundesiden. Samtidig har betalingen for tjenestene gitt økte kostnader. Det gir oss utfordringer med budsjettrammen vi har til rådighet.

Vi håper og tror at det over tid, og gjennom tett og god dialog med Norsk Helsenett, vil være mulig å hente ut stordriftsfordeler som vil bidra til en utflating av denne kostnadsveksten.

Høyt ambisjonsnivå fremover

Vi har et høyt ambisjonsnivå for hva vi skal få til, og jeg mener vi i 2018 har fått til mye. På noen områder skulle vi gjerne ha kommet enda lenger. Det gjør at vi fortsatt har noe å strekke oss etter i 2019.

I 2018 har hovedtyngden av ressursene våre gått med til å behandle pasientskadesaker. Vi bruker også betydelige midler på IT-området, nettopp for å møte krav om digitalisering og sikkerhet.

I tillegg pågår mange andre større prosesser og reformer i samfunnet, som har betydning for hvordan vi jobber og gjør prioriteringer. Vi er for eksempel opptatt av å møte krav til effektivitet, både på tid og ressurser, på en god måte.

NPE har etter min vurdering løst samfunnsoppdraget på en tilfredsstillende måte i 2018, innenfor de ressursene og rammene vi har.

Jeg ser frem til et spennende 2019, der vi jobber videre med å sikre at erstatningssøkerne får en god og riktig vurdering av kravet sitt, innen fornuftig tid.