Hofteprotesekirurgi

Gjennomgang av 900 vedtak innen hofteprotesekirurgi, viser store kjønnsforskjeller både når det gjelder hvem som blir operert, medholdsandel og risiko for infeksjon. Totalt sett har 46 prosent av erstatningssøkerne fått medhold i erstatningskravet.

Skriv ut Nynorsk | English | 20. september 2016

Medforfatter: Spesialist i ortopedisk kirurgi Anders Walløe

Innhold

Bakgrunn
Vedtak
Vedtak og alder
Alder og kjønn
Vedtak og kjønn
Type skade fordelt på kjønn
Årsak til medhold
Erstatningsutbetalinger
Eksempler på medholdssaker
Eksempler på avslagssaker

Bakgrunn
Hvert år blir rundt 7000 pasienter operert med innsetting av hofteprotese, i følge tall fra Nasjonalt register for leddproteser. Ut fra antallet hofteprotesekirurgisaker i vår database, krever ca 1,5 prosent av de opererte pasientene erstatning som følge av et slikt inngrep. Sannsynligvis er dette tallet noe lavt ut fra antallet pasienter som faktisk får en skade som følge av hofteprotesekirurgi. Det er lite trolig at alle pasienter som ender opp med en skade melder sin sak til Norsk pasientskadeerstatning (NPE).

NPE har i løpet av ni år, fra 2001 til 2009, fattet vedtak i 900 saker som omhandler hofteprotesekirurgi. Disse sakene utgjør fire prosent av alle vedtak som er fattet i løpet av denne perioden.

Vedtak
Nesten halvparten av pasientene (46 prosent) har fått medhold i erstatningskravet. Ti saker som er omgjort fra avslag til medhold etter klagebehandling, er inkludert i medholdsstatistikken. Medholdsandelen er langt høyere enn for NPE-saker generelt, som gjennomsnittlig er på 35 prosent.

Tabell 1 Medhold og avslag 2001-2009

Sakstype Medhold Prosent Avslag Prosent Totalt
Hofteprotesekirurgi 418 46 % 482 54 % 900
Andre saker 7 511 35 % 14 256 65 % 21 767
Totalt 7 929 35 % 14 738 65 % 22 667

Vedtak og alder
I følge tall fra Nasjonalt register for leddproteser er gjennomsnittlig alder ved hofteproteseoperasjoner 69 år. I vårt materiale er gjennomsnittsalder ved operasjonstidspunktet 64 år. I andre sammenhenger har vi sett at de eldste pasientene er underrepresentert blant dem som krever erstatning, og en litt lavere gjennomsnittsalder er altså i tråd med dette.

Av tabellen kommer det fram at over 60 prosent av pasientene er mellom 60 og 79 år på skadetidspunktet.

Tabell 2 Aldersfordeling for medhold og avslag

Aldersgruppe Medhold Prosent Avslag Prosent Totalt Prosent
20-29 år 3 38 % 5 63 % 8 1 %
30-39 år 12 40 % 18 60 % 30 3 %
40-49 år 26 41 % 37 59 % 63 7 %
50-59 år 86 48 % 95 52 % 181 20 %
60-69 år 128 47 % 143 53 % 271 30 %
70-79 år 133 46 % 157 54 % 290 32 %
Fra 80 år 30 53 % 27 47 % 57 6 %
Totalt 418 46 % 482 54 % 900 100 %

Vedtaksfordelingen innen aldersgruppene med minst hundre pasienter, ligger tett opp til den totale medholdsprosenten på 46, men med en tendens til å være litt høyere blant de yngste.

Alder og kjønn
Langt flere kvinner enn menn blir operert med innsetting av hofteprotese. I følge tall fra Nasjonalt register for leddproteser er 69 prosent av de opererte kvinner. Dette samsvarer godt med at 70 prosent av erstatningssøkerne er kvinner. Det er kjent innen det medisinske miljøet at artrose, som oftest er bakgrunnen for hofteproteseoperasjon, forekommer langt hyppigere blant kvinner enn menn. Dette kan muligens ha sammenheng med arvelighet.

Tabell 3 Alders- og kjønnsfordeling

Aldersgruppe Kvinner Prosent Menn Prosent Totalt Prosent
20-29 år 6 75 % 2 25 % 8 1 %
30-39 år 20 67 % 10 33 % 30 3 %
40-49 år 44 70 % 19 30 % 63 7 %
50-59 år 118 65 % 63 35 % 181 20 %
60-69 år 198 73 % 73 27 % 271 30 %
70-79 år 202 70 % 88 30 % 290 32 %
Fra 80 år 40 70 % 17 30 % 57 6 %
Totalt 628 70 % 272 30 % 900 100 %

Kjønnsfordelingen innen aldersgruppene varierer lite rundt 70–30-fordelingen. Variasjonen er størst i aldersgruppa 50-59 år hvor det er 65 prosent kvinner, og 60-69 år hvor det er 73 prosent kvinner. I de laveste aldersgruppene er det såpass få saker at tilfeldige variasjoner spiller inn.

Vedtak og kjønn
Den totale medholdsandelen er på 46 prosent. Ved fordeling på kjønn, viser det seg at andelen menn som får medhold er langt høyere enn for kvinner. Hele 58 prosent av mennene får medhold i erstatningskravet mot 41 prosent av kvinnene. Årsaken til denne forskjellen kommer vi tilbake til.

Tabell 4 Medhold og avslag fordelt på kjønn

Vedtak Kvinner Prosent Menn Prosent Totalt Prosent
Medhold 260 41 % 158 58 % 418 46 %
Avslag 368 59 % 114 42 % 482 54 %
Totalt 628 100 % 272 100 % 900 100 %

Type skade fordelt på kjønn
I alle saker hvor det har blitt fattet vedtak om medhold eller avslag, blir det registrert en skadekode. Dette kodesystemet er utviklet internt i NPE. I de følgende oversiktene (tabell 5 og 6) er skadekodene fordelt på kjønn.

Tabell 5 Skadetype kvinner

Skadetype Medhold Prosent Avslag Prosent Totalt Prosent
Funksjonsforstyrrelse 54 21 % 87 24 % 141 22 %
Lokal nerveskade 37 14 % 102 28 % 139 22 %
Smerter 25 10 % 93 25 % 118 19 %
Lokal infeksjon 83 32 % 8 2 % 91 14 %
Feilstilling 27 10 % 41 11 % 68 11 %
Lokal vevsskade 7 3 % 13 4 % 20 3 %
Annet 10 4 % 6 2 % 16 3 %
Blødning/blodpropp 5 2 % 7 2 % 12 2 %
Forsinket diagnostikk 4 2 % 4 1 % 8 1 %
Leiringsskade/trykkskade  3 1 % 3 1 % 6 1 %
Generell infeksjon 2 1 % 1 0 % 3 0 %
 Allergisk reaksjon 1 0 % 1 0 % 2 0 %
Forstyrrelse av sirkulasjon 1 0 % 0 0 % 1 0 %
Forstyrrelse av respirasjon 0 0 % 1 0 % 1 0 %
Forstyrrelse av sentralnervesystemet 1 0 % 0 0 % 1 0 %
Lokal toksisk reaksjon 0 0 % 1 0 % 1 0 %
Totalt 260 100 % 368 100 % 628 100 %

Av de 628 vedtakene som gjelder kvinner, er de største skadegruppene nerveskade, funksjonsforstyrrelser og smerter. Disse tre kategoriene utgjør i overkant av 60 prosent av sakene. Den fjerde største gruppa er infeksjon med 14 prosent av sakene. Hvis vi kun ser på medholdssakene, er infeksjon den største gruppa med 32 prosent. De fire gruppene funksjonsforstyrrelser, nerveskade, feilstilling og smerter utgjør andeler mellom 21 og 10 prosent.

Selv om fordelingen gir et bilde av hva slags skader eller plager pasienten har fått som følge av hofteprotesekirurgien, er det en viss usikkerhet knyttet til at ikke alle kodene er like presise. Spesielt smerter og funksjonsforstyrrelser er svært generelle, og kunne nok vært brukt på de fleste hoftekirurgisakene. Årsaken til smerter og funksjonsforstyrrelser er hovedsakelig feil innsatt protese, glutealsvikt, proteseløsning, beinlengdeforskjell og luksasjoner.

Tabell 6 Skadetype menn

Skadetype Medhold Prosent Avslag Prosent Totalt Prosent
Lokal infeksjon 92 58 % 8 7 % 100 37 %
Funksjonsforstyrrelse 17 11 % 32 28 % 49 18 %
Smerter  11  7 %  24 21 %  35   13 %
Lokal nerveskade  10  6 %  17  15 %  27  10 % 
Feilstilling  13  8 %  12  11 %  25  9 % 
Annet  3 %  7 %  12  4 % 
Lokal vevsskade  4 %  2 %  3 % 
Blødning/blodpropp  1 %  5 %   3 %
Generell infeksjon  0 %  3 %  1 % 
Forstyrrelse av sirkulasjon  1 %  1 %  1 % 
Forsinket diagnostikk  1 %  0 %  1 % 
Forsinket behandling   0 0 %  1   1 %  0 % 
Totalt 158  100 %  114  100 %  272  100 % 

Totalt sett er det fattet 272 vedtak som gjelder menn. Nesten 40 prosent av vedtakene omhandler infeksjon som følge av behandlingen. Deretter følger funksjonsforstyrrelser, smerter og nerveskade med andeler mellom 10 og 18 prosent, men antallet saker i disse gruppene er få og tilfeldige variasjoner kan ha betydning. Av de 158 medholdsvedtakene utgjør infeksjonssaker bortimot 60 prosent. Funksjonsforstyrrelser er den nest største gruppa med elleve prosent av sakene, men det er her kun snakk om 17 medholdsvedtak.

Årsak til medhold
I alle saker som får medhold, blir det registrert en medholdsårsak basert på det juridiske grunnlaget.

I de 418 sakene som har fått medhold, er 93 prosent av sakene begrunnet med enten svikt i behandlingen eller infeksjon. Medhold i infeksjonssakene blir gitt på rent objektivt grunnlag. I disse sakene blir det konkludert med medhold hvis ikke infeksjonen i hovedsak skyldes pasientens tilstand eller sykdom.

Tabell 7 Årsak til medhold

Årsak til medhold Kvinner Prosent Menn Prosent Totalt Prosent
Svikt i behandling  164  63 %  59  37 %  223  53 % 
Infeksjon  77  30 %  92  58 %  169  40 % 
Teknisk svikt  2 %  2 %  2 % 
Svikt i diagnostikk  2 %   1 1 % 6 1 % 
Rimelighetsregelen  2 %  1 %  1 % 
Svikt i pleie 1 %  2 %  1 % 
Annet  1 %  0 %  0 % 
Totalt  259  100 %  159  100 %  418  100 % 

Ved fordeling av medholdssakene på kjønn, finner vi to helt ulike fordelinger for årsak til medhold. 63 prosent av kvinnene har fått medhold på grunn av svikt i behandlingen, mens 30 prosent har fått medhold på grunn av infeksjon. For menn er fordelingen nærmest omvendt. Her har 37 prosent har fått medhold på grunn av svikt i behandlingen mens 58 prosent har fått medhold grunnet infeksjon. Kvinner, som utgjør 62 prosent av tallmaterialet, er overrepresentert i gruppa svikt i behandlingen. Hele 74 prosent av medholdssakene som er begrunnet med svikt i behandlingen gjelder kvinner.

Etter en gjennomgang av de totalt 223 medholdsvedtakene i gruppa svikt ved behandling, er sakene kategorisert ut fra de hyppigst forekommende skadetypene. Fordelingen kommer fram i tabellen under.

Tabell 8 Svikt ved behandlingen

Skadetype Kvinner Prosent Menn Prosent Totalt Prosent
Glutealsvikt/nerveskade 48 29 % 15 25 % 63 28 %
Feil innsetting/komponent/luksasjon 35 21 % 13 22 % 48 22 %
Proteseløsning 33 20 % 11 19 % 44 20 %
Beinlengdeforskjell 25 15 % 11 19 % 36 16 %
Annet 20 12 % 9 15 % 29 13 %
Sementlekkasje 3 2 % 0 0 % 3 1 %
Totalt 164 100 % 59 100 % 223 100 %

Glutealsvikt eller nerveskade er den skaden som hyppigst har oppstått som følge av svikt ved behandlingen. Andre skader som har forekommet relativt hyppig, er at protesen er satt inn feil, at protesen har løsnet eller at det har oppstått beinlengdeforskjell ut over det som må aksepteres. Tabellen viser også kjønnsfordelingen, men tallgrunnlaget for menn er for lite til at vi kan gjøre en reell sammenlikning. Skade som følge av proteseinnsetting kan medføre store plager for pasienten. Glutealsvikt fører til halting og ofte dårlig gangfunksjon og smerter. Det viser seg vanskelig å gjøre noe med dette. Nerveskade medfører ofte droppfot. Dette kan gå tilbake, men pasienten trenger ofte droppfotskinne. Disse pasientene er gjerne smertefrie. Komplekst smertesyndrom er ikke vanlig etter protesekirurgi. Løs protese, feilinnsatt protese og tidlig luksasjon medfører ofte reoperasjon. Resultatet blir som regel redusert funksjon og smerter. Dessuten er det økt risiko for infeksjon ved reoperasjon.

Selv om kvinner utgjør 62 prosent av tallmaterialet, er 54 prosent av infeksjonssakene knyttet til menn. I følge en artikkel utarbeidet på grunnlag av data fra Nasjonalt register for leddproteser (Increasing risk of revision due to deep infection after hip arthroplasty, 2009) har menn en økt risiko for utvikling av dyp infeksjon ved hofteprotesekirurgi. I artikkelen blir det ikke drøftet hvorfor det er en slik forskjell.

Innen ortopedimiljøet er det en kontinuerlig prosess med å øke kunnskapen om hvorfor infeksjon oppstår og med å gjennomføre tiltak for å redusere forekomsten. Men det er en utfordring at det opereres stadig eldre og sykere pasienter og at det gjennomføres store reoperasjoner. Hvis det oppstår infeksjon kan protesen i beste fall reddes med bløtvevsrevisjon og antibiotika. I verste fall ender pasienten opp med en Girdlestonehofte – altså manglende hofteledd. Tidspunkt fra operasjon til infeksjonen oppstår, kvaliteten på behandlingen samt bakterietype, er med på å bestemme resultatet ved proteseinfeksjoner.

Erstatningsutbetalinger
Per i dag er det utbetalt ca 80 millioner kroner til de 418 pasientene som har fått medhold i sitt erstatningskrav. Ikke alle erstatningsutmålingene er avsluttet, og det gjenstår et anslag på ca 10 millioner kroner å utbetale. Gjennomsnittlig utbetaling blir i overkant av 200 000 kroner, men det er stor variasjon i hvor mye hver enkelt får utbetalt. Høyeste utbetaling er på 3,5 millioner kroner mens laveste er 5000 kroner, som er minstebeløpet.

Erstatningen skal dekke inntektstap og utgifter som pasienten har blitt påført som følge av skaden. I tillegg har pasienten krav på menerstatning dersom skaden er varig og av et visst omfang, vanligvis over 15 prosent medisinsk invaliditet. Menerstatningen skal være en økonomisk kompensasjon for tapt livsutfoldelse.

Eksempler på medholdssaker
Mann i 60-årene ble operert med innsetting av hofteprotese på grunn av artrose. Han ble reinnlagt etter fire uker grunnet mistanke om hofteluksasjon. Røntgenundersøkelse viste at hoften sto i leddet. Dagen etter utviklet han feber, og man fant røde hevelser rundt operasjonsarret. Det ble utført sårrevisjon, og han ble satt på en seks ukers antibiotikakur. Smertene og hevelsen vedvarte, og det ble utført et undersøkende inngrep og tatt nye prøver. Det ble påvist oppvekst av betahemolytiske streptokokker. Det ble igangsatt forlenget antibiotikabehandling.

NPEs vurdering: Det legges til grunn at infeksjonen mest sannsynlig skyldes operasjonen og ikke hans tilstand eller sykdom. Infeksjonen har ført til forlenget sykdomsforløp, smerteplager i hoften samt forårsaket utbrudd av psoriasis. Pasienten har krav på erstatning.

Kvinne i 80-årene ble operert med innsetting av hofteprotese på grunn av artrose. Etter operasjonen fikk hun manglende funksjon i setemuskulaturen. Dette har medført en vaggende gange, og hun er avhengig av krykker. Det er påvist en skade på nerven i høyre seteregion.

NPEs vurdering: Det legges til grunn at det foreligger svikt ved behandlingen. Det var god indikasjon for inngrepet, men nerven til to viktige setemuskler ble totalskadet under operasjonen. Dette skyldes at operasjonssnittet ble ført for langt oppover. Pasienten har krav på erstatning.

Kvinne i 60-årene ble operert med innsetting av hofteprotese på grunn av artrose. Etter operasjonen har hun vært plaget med droppfot med lammelser i fot og legg.

NPEs vurdering: Det legges til grunn at det foreligger svikt ved behandlingen. Det var godt grunnlag for inngrepet da hun i forkant hadde betydelige hoftesmerter. I og med at inngrepet foregikk nær isjiasnerven, burde denne nerven blitt identifisert eller lokalisert, eventuelt holdt til side under inngrepet. Dette ville ha redusert risikoen for å skade nerven. Det er ikke anført i operasjonsbeskrivelsen at dette ble gjort, og det legges til grunn at vanlig prosedyre ikke er fulgt. Pasienten har krav på erstatning.

Mann i 50-årene ble operert med innsetting av hofteprotese på grunn av artrose. Etter inngrepet hadde han vedvarende smerteplager. Det ble etter hvert konstatert løsning av protesekoppen. Han ble reoperert med bytte av protese allerede ni måneder etter den første operasjonen.

NPEs vurdering: Det legges til grunn at det foreligger svikt ved behandlingen. Det var godt grunnlag for inngrepet, men den aktuelle protesetypen var ikke et godt valg. Man burde i stedet valgt en konvensjonell protesetype som har god langtidsdokumentasjon. Pasienten har rett til erstatning for forlenget sykdomsforløp som følge av tidlig proteseløsning samt deler av smerteplagene.

Eksempler på avslagssaker
Mann i 80-årene ble operert med innsetting av hofteprotese på grunn av artrose. Etter operasjonen utviklet det seg infeksjon i operasjonsområdet. Ved andre reoperasjon ble protesen fjernet og erstattet med spacer.

NPEs vurdering: Det legges til grunn at infeksjonen i hovedsak skyldes forhold ved pasienten selv. Han er tidligere operativt behandlet for hjerteinfarkt, har høyt blodtrykk, urinsyregikt, polymyalgia og kollagen kolitt samt nyresvikt. Han er i tillegg medisinert med prednisolon. Dette er forhold som gir økt risiko for infeksjon. Pasienten har ikke krav på erstatning.

Kvinne i 40-årene ble operert med innsetting av hofteprotese på grunn av artrose som følge av dysplasi. Etter inngrepet har det oppstått en beinlengdeforskjell.

NPEs vurdering: Det foreligger ikke svikt ved behandlingen. Unntaksbestemmelsen kommer ikke til anvendelse da risikoen for skaden er innenfor hva som må aksepteres. Operasjonen er utført i samsvar med alminnelige prinsipper og retningslinjer, og oppfølgingen har vært god. Røntgenologisk er beinlengdeforskjellen målt til mellom 1 og 1,5 cm, noe som anses å være innenfor hva som er akseptabelt ved denne type kirurgi. Pasienten har ikke krav på erstatning.