Plastikkirurgi

Gjennomgang av 304 vedtak innen plastikkirurgi, viser at de fleste sakene omhandler brystkirurgi eller mageplastikk. De fleste medholdssakene er begrunnet med svikt i behandlingen eller infeksjon. Brystreduserende kirurgi har høyest medholdsandel.

Skriv ut Nynorsk | English | 20. september 2016

Innhold:

Bakgrunn
Behandlingstype, kjønn og alder
Medhold og avslag
Utbetalinger
Brystreduserende kirurgi
Mageplastikk
Rekonstruksjon av bryst
Behandling av brann- og etseskader
Arrkorreksjoner
Hudtransplantasjoner
Nesekorreksjoner
Annet
Eksempler på medhold
Eksempler på avslag

 Bakgrunn
Det må foreligge en medisinsk begrunnelse for plastiske operasjoner som utføres i offentlig helsetjeneste. Inngrep som blir gjort ved private sykehus derimot, utføres også av utelukkende kosmetiske årsaker.

Fra 01.01.2009 ble pasientskadeloven utvidet til også å gjelde pasientskader som følge av behandling utført ved private behandlingssteder. Denne artikkelen baserer seg på statistikk om vedtak knyttet til behandling innenfor offentlig helsetjeneste.

Behandlingstype, kjønn og alder
Norsk pasientskadeerstatning (NPE) har fattet 304 vedtak innenfor plastikkirurgi i perioden 1988 til og med 2009.

Oversikten nedenfor er en gruppering av sakene etter hvilken type behandling pasientene fikk da skaden oppstod. Her ser vi prosentandelen hver enkelt behandlingstype utgjør av det totale antall vedtak innenfor plastikkirurgi. Sakene er fordelt på sju kategorier i tillegg til gruppa "annet", som består av saker som er så pass ulike at de ikke kan danne egne grupper. 

Tabell 1 Antall saker fordelt på type behandling

Behandlingstype Antall Prosent
Brystreduserende kirurgi 112 37 %
Mageplastikk 64 21 %
Rekonstruksjon av bryst 55 18 %
Behandling av brann- og etseskader 16 5 %
Arrkorreksjoner 14 5 %
Hudtransplantasjoner 9 3 %
Nesekirurgi 9 3 %
Annet 25 8 %
Totalt 304 100 %

Det er totalt 264 kvinner og 40 menn blant erstatningssøkerne. Godt over halvparten av vedtakene innen plastikkirurgi gjelder brystoperasjoner. Kvinneandelen er opp i mot 70 prosent selv når vi holder disse operasjonene utenfor. Også totalt sett er det flere kvinner enn menn som søker om pasientskadeerstatning. Kvinneandelen har de siste årene vært nærmere 60 prosent blant erstatningssøkerne som har fått vedtak om medhold eller avslag i NPE.

Gjennomsnittlig alder på skadetidspunktet er 39 år for pasienter som fikk utført plastikkirurgi. Den yngste pasienten var ett år, den eldste 74 år. Til sammenlikning var den generelle gjennomsnittsalderen da skaden skjedde 46 år for pasienter som fikk saken sin avgjort i denne perioden.

Medhold og avslag
Andelen medhold innenfor plastikkirurgi er 38 prosent. Dette er noe høyere enn den generelle medholdsandelen i NPE som er på 35 prosent i samme periode.

Tabell 2 Medhold og avslag fordelt på behandlingstype

  Medhold Avslag  
Behandlingstype Antall Prosent Antall Prosent Totalt
Brystreduserende kirurgi 51 46 % 61 54 % 112
Mageplastikk 20 31 % 44 69 % 64
Rekonstruksjon av bryst 22 40 % 33 60 % 55
Behandling av brann- og etseskader 8 50 % 8 50 %  16 
Arrkorreksjoner    5  36 %  64 %  14 
Hudtransplantasjoner  33 %  67 % 
Nesekirurgi 0 %  100 % 
Annet 28 %  18  72 %  25 
Totalt  116  38 %  188  62 %  304 

Svikt i behandlingen er årsak til medhold i 57 prosent av plastikkirurgisakene. Infeksjon er nest hyppigste medholdsårsak med en andel på 30 prosent. I følge pasientskadeloven har pasienten krav på erstatning når "skaden skyldes smitte eller infeksjon, når dette ikke i hovedsak skyldes pasientens tilstand eller sykdom." Andre årsaker til medhold, med få saker hver, er informasjonssvikt, svikt i pleie, svikt i diagnostikk, teknisk svikt og rimelighetsregelen. Sistnevnte er en snever unntaksbestemmelse som kun brukes i tilfeller der skaden er særlig stor eller særlig uventet, og ikke anses som utslag av en risiko ved behandlingen som pasienten må akseptere.

Svikt i behandlingen er hyppigste årsak til medhold også totalt sett med en andel på nærmere 60 prosent av samtlige medholdsvedtak fattet av NPE i perioden 1988 til 2009. Infeksjon derimot utgjør en andel på 15 prosent av medholdsvedtakene sett under ett. Dette er en vesentlig mindre andel enn innenfor plastikkirurgi.

I avslagssakene har 60 prosent av erstatningssøkerne fått avslag fordi det ikke foreligger svikt i behandlingen. Det vil si at behandlingen sannsynligvis er årsak til skaden, men skaden er innenfor en risiko ved behandlingen som pasienten må akseptere. Dette dreier seg om komplikasjoner som kan inntreffe relativt hyppig, og som det er kjent kan inntreffe selv ved korrekt behandling. Ikke sannsynlig sammenheng mellom behandlingen og skaden er begrunnelsen for avslag i 30 prosent av sakene. De øvrige årsakene til avslag er at det økonomiske tapet er under 5000 kroner (dekkes ikke etter pasientskadeloven) eller at smitten eller infeksjonen som oppstod i hovedsak skyldes pasientens tilstand eller sykdom.

Sammenlikner vi fordelingen av årsaker til avslag innenfor plastikkirurgi med samtlige avslagsvedtak fattet i perioden 1988 til 2009, finner vi at de to hyppigste årsakene til avslag har byttet plass; ikke sannsynlig sammenheng mellom behandlingen og skaden var hyppigste årsak til avslag i alle sakene sett under ett, med en andel på opp i mot 60 prosent. Ikke svikt i behandlingen utgjorde noe over 30 prosent.

Utbetalinger
Pasienten skal gjennom erstatningen få dekket inntektstap og utgifter som følge av behandlingsskaden. Er skaden varig og pasienten har fått en medisinsk invaliditet på over 15 prosent, har pasienten også rett på menerstatning.

I perioden 1988 til og med 2009 er det utbetalt totalt 21 millioner kroner i erstatning til pasienter som har fått medhold etter plastikkirurgiske inngrep. I sakene som er avsluttet med utbetaling er det i gjennomsnitt utbetalt 199 000 kroner per sak.

Den høyeste utbetalingen blant sakene som er ferdig utbetalt er på 1,3 millioner kroner. Saken gjaldt rekonstruksjon av bryst etter kreftbehandling. Pasienten fikk kroniske smerter som følge av at operasjonsmetoden som ble valgt var uheldig ettersom huden var stråleskadet etter kreftbehandlingen. Laveste utbetaling er på 6000 kroner.

Brystreduserende kirurgi
Denne behandlingstypen utgjør den største andelen av vedtakene innenfor plastikkirurgi, med 37 prosent (112 saker). Pasientene har fått redusert størrelsen på brystene på bakgrunn av nakke- og ryggplager.

De 51 pasientene som fikk medhold etter brystreduksjoner hadde følgende skader:

  • Den hyppigste skadetypen er lokal infeksjon med 32 registreringer. En del av disse pasientene utviklet vevsdød (nekrose) i ettertid. Komplikasjonene førte til forlenget sykdomsforløp og reoperasjoner, og hos flere dessuten et dårlig kosmetisk resultat.
  • Den nest hyppigste skadetypen, med ni registreringer, er lokal vevsskade og/eller vevsdød. Ikke fullgod operasjonsteknikk resulterte i at det utviklet seg vevsdød, eller brystet fikk en avvikende form. En av pasientene ble før operasjonen ikke informert om risikoen ved røyking i forbindelse med kirurgiske inngrep, noe som bidro til nedsatt blodsirkulasjon og utvikling av vevsdød.
  • De øvrige skadene er feilplassering av brystvorter, fjerning av for mye vev slik at brystene ble asymmetriske, ikke korrekt utført sårrevisjon og trykkskade i armen som følge av leiringen på operasjonsbordet.

Generelt sett vil pasienter som får infeksjon etter inngrepet få medhold. Dette henger sammen med den særskilte lovbestemmelsen som regulerer smitte og infeksjonstilfeller. Flere av disse pasientene utviklet vevsdød i etterkant av infeksjonen. Derimot vil pasienter som utviklet vevsdød etter operasjonen, og deretter infeksjon, normalt få avslag. Dette fordi vevsdød anses som en kjent medisinsk komplikasjon som, dersom behandlingen er korrekt, ligger innenfor den risiko ved behandlingen som pasienten må akseptere. Oppstår vevsdød som følge av svikt ved behandlingen, for eksempel på grunn av ikke fullgod operasjonsteknikk, gis det imidlertid medhold.

Mageplastikk
En andel på 21 prosent (64 saker) av de plastikkirurgiske inngrepene dreier seg om kirurgisk fjerning av magefett (fettforkle) eller løs hud på magen. Mange av inngrepene ble gjort etter stort vekttap. I noen tilfeller ble det også utført fettsuging i samme inngrep.

De 20 medholdssakene dreier seg om følgende pasientskader:

  • Skadetypen med flest registreringer er lokal infeksjon med ti saker. I ett av tilfellene skyldtes infeksjonen en gjenglemt kompress. En pasient som røykte hadde ikke blitt informert om at hun burde slutte å røyke før inngrepet, da røyking medfører økt risiko for infeksjon. I et annet tilfelle satte sykehuset for seint i gang med behandling av blødninger og blodansamling i operasjonssåret.
  • Lokal vevsskade og utvikling av vevsdød (nekrose) er registrert hos fem av pasientene. Tre av disse fikk medhold fordi valget av operasjonsmetode førte til et dårlig kosmetisk resultat. Fjerning av for mye underhudsfett bidro i et annet tilfelle til dårligere blodgjennomstrømming og vevsdød på grunn av oksygenmangel. I et annet tilfelle hadde pasienten ikke fått forebyggende antibiotikabehandling, noe som kunne ha forhindret infeksjon etter at det oppstod vevsdød. Pasienten hadde heller ikke fått relevant informasjon om risiko ved inngrepet.
  • De øvrige fem tilfellene gjelder manglende forebyggende medisinering mot blodpropp, komplikasjoner på grunn av ikke utført kateterisering, kroniske smerter, ødelagte lymfebaner og sårproblemer og stramt arr fordi inngrepet ble for omfattende.

Rekonstruksjon av bryst
I 18 prosent (55 saker) av vedtakene innenfor plastikkirurgi er det utført rekonstruksjon av bryst. De aller fleste inngrepene ble gjort fordi pasientene hadde gjennomgått kreftoperasjoner. Noen få av operasjonene ble gjort på grunn av andre forhold, som svært små eller asymmetriske bryst. En mann fikk innsatt brystprotese på grunn av innsunket brystvegg (traktbryst).
Rekonstruksjon av bryst blir gjort enten ved innlegging av silikon-/saltvannsproteser eller ved at man bruker pasientens eget vev.

Det ble gitt medhold til 22 pasienter etter rekonstruksjon av bryst:

  • Lokal infeksjon er den vanligste skadetypen med sju tilfeller. Følgene for pasientene var forsinket sårtilheling, smerter og skjemmende arr. I to av tilfellene var infeksjonen forårsaket av gjenglemte kompresser.
  • Lokal vevsskade er den nest største skadetypen med fem forekomster. I ett av inngrepene ble det ved et uhell stukket hull på lungehinnen med en anestesinål. Hos en annen pasient måtte man reoperere på grunn av lekkasje fra brystprotesen. Videre ble det gitt påfyll av protesen til en pasient til tross for at det var påvist vevsdød i brystet. En pasient ble ikke informert om at stingene skulle fjernes, noe som førte til langvarig sårtilheling. En annen pasient ble påført vevsskade av et unødvendig inngrep.
  • Tre av pasientene er registrert med kroniske smerter etter operasjonen. I to av inngrepene burde man ha valgt en annen rekonstruksjonsmetode. En av disse to hadde heller ikke fått fullstendig informasjon om de alternative operasjonsmetodene. I den tredje saken er det tvil om det var forsvarlig grunnlag for operasjonen på grunn av pasientens helseproblemer. Denne tvilen førte til at det ble konkludert med behandlingssvikt i dette tilfellet.
  • De øvrige pasientskadene gjelder forskjellige forhold som nerveskade i leggen fordi man glemte å rulle tilbake en kompresjonsstrømpe, mens en annen fikk nerveskade i halsregionen fordi sykehuset ikke avlastet trykket på armene under operasjonen. En pasient ble smittet med hepatitt C gjennom blodoverføring. I et annet tilfelle førte feil valg av operasjonsmetode til vevsdød og et ikke fullgodt protesevalg, som igjen førte til at pasienten måtte reopereres.

Behandling av brann- og etseskader
En andel på fem prosent (16 saker) av plastikkirurgisakene dreier seg om behandling av følgeskader etter brann, etsing og strålebehandling. Sakene gjelder rekonstruktiv behandling og ikke akuttbehandling.

Åtte pasienter fikk medhold i kravet om erstatning etter denne type behandling:

  • Infeksjon er registrert som skadetype i fire av sakene. Tre pasienter ble påført infeksjon av selve operasjonen. Hos den fjerde førte mangelfull oppfølging til infeksjon, da han ikke fikk utført sårskift før fire uker etter donasjon av hud fra låret.
  • Feil innstilling av hudhøvel og apparatfeil under hudtransplantasjon er andre skader som er registrert. Feilen førte til at det ble skåret for dypt i huden med den konsekvensen at donorstedet også måtte transplanteres.
  • For stram bandasje på foten etter en delhudstransplantasjon førte til at pasienten fikk smerter og arr.
  • Mangelfull oppfølging av en etseskade førte til nedsatt funksjon i hånda.

Arrkorreksjoner
Gruppa utgjør fem prosent (14 saker) av sakene innenfor plastikkirurgi. Fem av pasientene har fått medhold. Inngrepene er utført for å korrigere arr etter tidligere operasjoner eller keloid/hypertrofiske arr, det vil si unormal fortykkelse av arret.

De fem pasientene fikk erstatning på grunn av følgende skader:

  • To pasienter fikk smertefulle og skjemmende arr som følge av korreksjon av arr etter tidligere gjennomførte operasjoner. Begge hadde fått mangelfull informasjon om risikoen for komplikasjoner før arrkorreksjonen, og ville sannsynligvis ikke latt seg operere hvis de hadde fått tilstrekkelig informasjon.
  • En pasient utviklet keloidarr etter et inngrep for å korrigere arret som hadde oppstått etter fjerningen av et stort fødselsmerke. Inngrepet burde ikke vært utført nettopp på grunn av faren for å utvikle keloidarr.
  • Det oppstod nerveskade i ansiktet til en pasient under en fettransplantasjon fra mage til panne. Inngrepet ble gjort for å korrigere et søkk i pannen etter en tidligere operasjon. Pasienten hadde ikke blitt informert om risikoen for ansiktslammelse. På grunn av ufullstendig journalføring er det dessuten usikkert om inngrepet var korrekt utført.
  • En pasient mistet følelsen i brystvorteområdet og fikk problemer med sårtilheling, etter at det ble utført et annet inngrep enn det som var planlagt. Operatøren flyttet brystvortene i stedet for å fjerne hudvalker i arrene etter en tidligere brystreduksjon.

Hudtransplantasjoner
Denne gruppa utgjør tre prosent (ni saker) av sakene. Her har vi plassert hudtransplantasjoner som ikke faller naturlig inn under øvrige grupper, men der hudtransplantasjon er en del av behandlingen.

Tre pasienter fikk medhold:

Behandlingen førte til lokal vevsskade hos de tre pasientene fordi det ble tatt et for tykt hudtransplantat. I to av tilfellene skyldtes dette tekniske problemer med utstyret. Konsekvensen var at donorstedet også måtte transplanteres.

Nesekorreksjoner
I denne kategorien er det ni saker, det vil si en andel på tre prosent av plastikkirurgisakene. Pasientene ble operert på grunn av skader på nesen etter ulykker, eller de fikk utført kosmetisk korreksjon av neseskjevhet ved leppe-/ganespalte. Alle pasientene fikk avslag på sine erstatningskrav. De fleste kravene er avslått fordi det ikke er sannsynlig sammenheng mellom behandlingen og skaden pasienten krever erstatning for.

Annet
I denne gruppa er det 25 saker som er av en så spesiell karakter at de ikke kan inngå i de øvrige gruppene, og heller ikke danne egne grupper.

I sju av disse sakene ble det gitt medhold:

  • I fire av sakene oppsto det lokal vevsskade eller tannskade.
  • Lokal infeksjon er registrert som skadetype i to av sakene.
  • I en sak er smerteplager etter behandlingen registrert som skade

Eksempler på medhold
Kvinne i 20-årene
ble operert med brystreduksjon på grunn av rygg- og nakkesmerter som følge av store og tunge bryst. Pasienten utviklet infeksjon etter operasjonen. Sårene sprakk opp flere steder. De neste månedene ble det gjort sårstell, men tilhelingen var mangelfull. Pasienten ble lagt inn på sykehuset igjen for å få dekket sårflatene med delhudstransplantater, men det viste seg at inngrepet likevel ikke kunne utføres på grunn av infeksjon. Åtte måneder etter operasjonen hadde sårene grodd. Pasienten har fått skjemmende arr. 
NPEs vurdering: Det var grunnlag for å utføre brystreduksjonen, og inngrepet ble utført etter gjeldende retningslinjer. I forbindelse med operasjonen oppstod det en infeksjon som ikke skyldes pasientens tilstand eller sykdom. Behandlingen og oppfølgingen i etterkant var tilfredsstillende. Infeksjonen medførte forlenget sykeleie med åtte måneder, samt tynnere hud og skjemmende arr.

Kvinne i 20-årene fikk utført mageplastikk med fjerning av løs hud etter tre graviditeter. Pasienten hadde kosmetiske og fysiske plager i form av fuktighet og ubehag i hudfolden under overhengende hud på magen. Etter operasjonen hadde hun et arr som gikk på tvers over magen fra hoftekam til hoftekam. Under arret var det hud med strekkmerker. Hun ble operert på nytt på grunn av det mislykkede operasjonsresultatet. Den siste operasjonen var vellykket, men resultatet er likevel dårlig kosmetisk.
NPEs vurdering: Det dårlige kosmetiske resultatet etter den første operasjonen skyldes bruk av feil operasjonsteknikk. Operasjonsmetoden har ikke vært beskrevet i medisinsk litteratur.

Eksempler på avslag
Kvinne i 40-årene var operert for brystkreft med fjerning av venstre bryst. Pasienten ønsket rekonstruksjon av brystet. På grunn av tidligere strålebehandling var det ikke aktuelt med kun innlegging av protese. Rekonstruksjonen ble gjort med vev fra nedre del av magen. Det utviklet seg vevsdød (nekrose) i brystet og på magen. Det ble utført en sårrevisjon med fjerning av nekrosene. Pasienten opplyser at hun måtte ligge flere uker ekstra på sykehuset og hadde sju måneder med daglig sårstell. I tillegg har pasienten fått et stygt og stramt arr på magen. 
NPEs vurdering: Vevsdød på brystet og magen med påfølgende sårproblemer førte til et forlenget sykdomsforløp med behov for et ekstra inngrep. Videre fikk pasienten et stygt og stramt arr på magen som følge av operasjonen. Dette er i utgangspunktet skader forårsaket av behandlingen. Det var redusert blodsirkulasjon i deler av vevet fra magen som førte til vevsdød. Dette er en vanlig komplikasjon som kan oppstå i 5-20 prosent av tilfellene. Problemet med det strammende arret på magen kan korrigeres kirurgisk. Komplikasjonene som oppstod er utslag av en risiko som må aksepteres ved denne type inngrep.

Mann i 40-årene var i tenårene utsatt for alvorlig og omfattende brannskade på overkroppen og armene. Det ble utført en arrkorreksjon i begge armhulene på grunn av stramme arr som hindret normal bevegelighet. Det oppstod sårinfeksjoner og mangelfull tilheling etter inngrepet, slik at tilhelingen ikke var fullstendig før etter to år. Videre utviklet det seg plagsom væskeansamling og hevelse i venstre arm og hånd (lymfødem). Pasienten har også sjenerende arr i høyre armhule.
NPEs vurdering: Infeksjonen oppsto som følge av at pasienten hadde brannskadet hud og dårlig blodsirkulasjon i området. Det oppsto lymfødem og sjenerende operasjonsarr til tross for at behandlingen var i samsvar med alminnelige retningslinjer og praksis. Dette er kjente og forholdsvis vanlige komplikasjoner ved denne type operasjoner. Ut i fra en konkret vurdering der man har lagt vekt på grunnlaget for inngrepet, risikoen for plagene og plagenes varighet og omfang, finner NPE at resultatet er en følge av en risiko ved behandlingen som pasienten må akseptere.