Primærhelsetjenesten

Gjennomgang av 1750 saker innen primærhelsetjenesten, viser at de fleste sakene gjelder fastlegeordningen. Medholdsandelen er relativt lav, med 25 prosent. De fleste medholdsvedtakene er begrunnet med svikt i diagnostikk.

Del artikkel på startsiden

Innhold

Bakgrunn
Type primærhelsetjeneste
Medisinsk område
Årsak til medhold
Utbetalinger
Kommunelegetjenesten/fastlegeordningen
Kommunal legevakt
Annen kommunehelsetjeneste
Eksempler på medhold
Eksempler på avslag

Bakgrunn
Norsk Pasientskadeerstatning ble opprettet i 1988. Kommunelegetjenesten og kommunal legevakt ble inkludert i ordningen sommeren 1992. Etter at den nye pasientskadeloven kom i 2003, er hele kommunehelsetjenesten dekket. Det vil si at fastleger, kommunale legevakter, helsestasjoner, hjemmesykepleie, sykehjem og ambulansetransport er en del av ordningen med pasientskadeerstatning.

Vi har i denne artikkelen systematisert sakene som er knyttet til primærhelsetjenesten og gått mer i dybden på de sakene som har fått medhold. Når det blir gitt medhold betyr det i de fleste tilfeller at det foreligger svikt ved ytelse av helsehjelp. I tillegg er det i et mindre antall saker konkludert med at den oppståtte skaden er så stor eller så uventet at den ikke kan anses som utslag av en risiko som må aksepteres selv om det ikke foreligger svikt (rimelighetsregelen).

Type primærhelsetjeneste
I vårt registreringssystem blir primærhelsetjenesten inndelt i kommunelegetjenesten/fastlegeordningen, kommunal legevakt og annen kommunehelsetjeneste. I den siste gruppen finner man hovedsakelig sykehjem, hjemmesykepleien og helsestasjoner.

Tabell 1 Medhold og avslag fordelt på type primærhelsetjeneste

  Medhold Avslag  
Type primærhelsetjeneste Antall Prosent Antall Prosent Totalt
Kommunelegetjenesten/fastlegeordningen 342 24 % 1 085 76 % 1 427
Kommunal legevakt 69 27 % 184 73 % 253
Annen kommunehelsetjeneste 21 32 % 44 68 % 65
Totalt 432 25 % 1 313 75 % 1 745

I overkant av 80 prosent av sakene innen primærhelsetjenesten gjelder kommunelegetjenesten/fastlegeordningen. Kommunal legevakt står for nesten 15 prosent, mens de resterende fire prosent av sakene er knyttet til annen kommunehelsetjeneste .

Totalt sett er medholdsandelen 25 prosent. Andelen er størst i gruppen annen kommunehelsetjeneste, men antallet saker i denne gruppen er få og andelen kan dermed være påvirket av tilfeldige variasjoner. Saker knyttet til kommunelegetjenesten/fastlegeordningen har den laveste medholdsandelen. Avslagssaker som har blitt omgjort internt, i Pasientskadenemnda eller domstol, er telt med blant medholdssakene. Andelen medhold for primærhelsetjenesten er lavere enn for NPE-sakene totalt sett som har en medholdsandel på 37 prosent.

Medisinsk område
Selv om sakene som gjennomgås i denne artikkelen er innen primærhelsetjenesten, er sykdomstypen eller skaden pasienten har blitt utredet eller behandlet for kodet med medisinsk område. Ved registrering av medisinsk område, tar vi altså utgangspunkt i den sykdomstypen som har ført til klagesaken. For eksempel blir gipsing av armbrudd registrert som ortopedi, mens forsinket kreftdiagnose blir registrert som kreftsykdommer. I gruppen allmennmedisin finner vi hovedsakelig prøvetaking, injeksjoner og sying av kuttskader. 

Tabell 2 Medhold og avslag fordelt på medisinsk område

  Medhold Avslag  
Medisinsk område Antall Prosent Antall Prosent Totalt
Ortopedisk 125 25 % 371 75 % 496
Svulster og kreftsykdommer 57 26 % 165 74 % 222
Allmennmedisin 47 26 % 132 74 % 179
Nevrologi 24 19 % 103 81 % 127
Hjertesykdommer 28 27 % 77 73 % 105
Infeksjonssykdommer 33 32 % 71 68 % 104
Psykiatri/psykologi 5 9 % 49 91 % 54
Endokrinologi 19 37 % 33 63 % 52
Øyesykdommer 11 30 % 26 70 % 37
Lungesykdommer 7 19 % 29 81 % 36
Fødselshjelp og kvinnesykdommer 2 6 % 33 94 % 35
Fordøyelsessykdommer 14 22 % 50 78 % 64
Karkirurgi 10 32 % 21 68 % 31
Urologi 6 20 % 24 80 % 30
Revmatologi 5 17 % 24 83 % 29
Øre-nese-halssykdommer 6 21 % 22 79 % 28
Hudsykdommer 5 21 % 19 79 % 24
Generell indremedisin 3 17 % 15 83 % 18
Føde (skade på barn) 5 36 % 9 64 % 14
Annet 5 45 % 6 55 % 11
Geriatri 3 30 % 7 70 % 10
Blodsykdommer 5 56 % 4 44 % 9
Fysikalsk medisin og rehabilitering 0 0 % 6 100 % 6
Generell kirurgi 2 33 % 4 67 % 6
Nyresykdommer 1 20 % 4 80 % 5
Anestesiologi 2 50 % 2 50 % 4
Nyfødtmedisin 1 25 % 3 75 % 4
Odontologi 0 0 % 3 100 % 3
Plastikkirurgi 1 50 % 1 50 % 2
Totalt 432 25 % 1 313 75 % 1 745

 

Som for NPE-sakene generelt sett, er det flest saker innen området ortopedi. De fem største medisinske områdene står for over 60 prosent av sakene. Ortopedi alene er registrert i 30 prosent. Sammenliknet med NPE-sakene generelt, er en større andel av primærhelsetjenesten knyttet til de medisinske områdene kreft, nevrologi, hjerte- og infeksjonssykdommer, mens andelsmessig færre er innenfor området ortopedi.

Medholdsandelen varierer fra 19 prosent for nevrologisakene til 30 prosent for infeksjonssakene. Medholdsprosenten for de øvrige medisinske områdene utover de fem største, varierer mer, men her blir antallet saker innen hvert område så få at tilfeldige variasjoner kan spille inn.

Årsak til medhold

Hele 60 prosent av medholdsvedtakene er begrunnet med svikt i diagnostikk. Det vil si at diagnosen enten har blitt stilt for sent eller var feil, og at dette har hatt negative konsekvenser for pasienten, for eksempel i form av større skadeomfang, dårligere prognose eller at pasienten har hatt store plager fram til riktig diagnose ble stilt. Ved nærmere gjennomgang av tallene viser det seg at i overkant av 80 prosent av kreftsakene har fått medhold begrunnet med svikt ved diagnostikken, mens 60 prosent av ortopedisakene har fått denne begrunnelsen. Også innenfor de neste tre store områdene, nevrologi, hjertesykdommer og infeksjonssykdommer, er minst halvparten av medholdsvedtakene begrunnet med svikt ved diagnostikk.

Forsinket diagnostikk skyldes som oftest at pasientens symptomer ikke har blitt tatt på alvor, at konkret funn ikke har blitt fulgt opp, mangelfulle undersøkelser, at pasienten ikke har blitt innlagt som øyeblikkelig hjelp, mangelfull henvisning til undersøkelser, mangelfull oppfølging av konkrete anbefalinger, kommunikasjonssvikt mellom sykehus og primærlege og kommunikasjonssvikt mellom primærlege og pasient.

Tabell 3 Årsak til medhold

Årsak til medhold Prosent
Svikt i diagnostikk 60,4 %
Svikt i behandling 26,6 %
Smitte eller infeksjon 6,6 %
Svikt ved undersøkelse 2,6 %
Rimelighetsregelen 1,5 %
Svikt i pleie 1,3 %
Informasjonssvikt 0,3 %
Teknisk svikt 0,3 %
Vaksinasjon 0,3 %
Alminnelige erstatningsregler 0,3 %
Totalt 100, 0 %

Nesten 27 prosent av medholdssakene er begrunnet med svikt i behandlingen. Det vil si at behandlingen som ble gitt var mangelfull eller forsinket, eller at resultatet ikke ble bra nok. Den tredje årsaken til medhold som er av en viss størrelse, er smitte eller infeksjon. Nesten sju prosent av medholdssakene skyldes påført infeksjon.

Utbetalinger
Per i dag er det foretatt utbetalinger i 369 av de 432 medholdssakene. Totalt sett er det så langt utbetalt 183 millioner kroner, men siden utmålingen i noen saker ikke er påbegynt og i andre saker ikke er helt avsluttet, vil dette beløpet bli noe høyere. Gjennomsnittlig utbetalinger i ferdig utmålte saker er på ca 500 000 kroner. Gjennomsnittlig utbetaling er omtrent som for NPE-sakene generelt sett. Utbetalingens størrelse varierer fra 5000 kroner som er nederste grense, til nesten ni millioner kroner.

Tabell 4 Utbetalinger fordelt på type primærhelsetjeneste

 

Type primærhelsetjeneste Utbetalt
Kommunelegetjenesten/fastlegeordningen 143 mill.
Kommunal legevakt 33 mill.
Annen kommunehelsetjeneste 7 mill.
Totalt 183 mill.

Kommunelegetjenesten/fastlegeordningen
Det er gitt medhold i 342 saker knyttet til kommunelegetjenesten/fastlegeordningen. 70 prosent av sakene er registrert innen de medisinske områdene ortopedi, kreftsykdommer, infeksjonssykdommer, allmennmedisin, hjertesykdommer, nevrologi, endokrinologi og fordøyelsessykdommer. I den videre framstillingen vil vi gå nøyere gjennom hva slags type saker som har ført til medhold innen disse åtte gruppene.

Ortopedi
Ortopedi er den største medisinske spesialiteten med 88 registrerte medholdssaker. En stor andel av disse dreier seg om forsinket diagnostisering.

  • 40 pasienter har klaget på diagnostisering eller behandling av skader eller sykdom i armene, fra skulder til fingre. 80 prosent dreier seg om forsinket diagnose. Særlig forsinket diagnose av håndleddsbrudd og fingerskader går igjen.
  • 19 pasienter har klaget på diagnostisering eller behandling av skade eller sykdom i ryggen. Ni av pasientene er utsatt for forsinket henvisning/operasjon ved ryggprolaps. De fleste av disse pasientene har fått konstatert droppfot. Ytterligere seks pasienter har fått konstatert forsinket diagnose av ryggprolaps.
  • 15 pasienter har klaget på diagnostisering eller behandling av skade eller sykdom i bena, fra hofte til tærne. Alle sakene med unntak av to, omhandler forsinket diagnose. Dette gjelder særlig forsinket diagnose av forskjellige bruddskader samt korsbåndsskade og akillesseneskade.
  • Fire pasienter er registrert med forsinket diagnose av brudd i ryggen.
  • To pasienter klager på medikamentavhengighet.
  • De resterende pasientene klager på forsinket diagnostisering eller behandling, for eksempel av hofteleddsdysplasi.

Typisk svikt i disse sakene er forsinket sykehusinnleggelse ut fra pasientens symptomer, at skaden blir oversett, feil konklusjon etter undersøkelse eller forsinket henvisning til undersøkelse, for eksempel røntgen.

Kreft
Det er gitt medhold i 60 saker innen området kreft eller godartede svulster. Med unntak av tre saker, omhandler samtlige av disse medholdene forsinket eller feil diagnose.

  • Elleve pasienter er registrert med forsinket diagnose av tarmkreft. Tre av pasientene var døde på registreringstidspunktet.
  • Ni pasienter er registrert med forsinket diagnose av brystkreft. Tre av pasientene var døde på registreringstidspunktet.
  • Åtte pasienter er registrert med forsinket diagnose av kreft i urinblæra. En pasient var død på registreringstidspunktet.
  • Sju pasienter er registrert med forsinket diagnose av kreft i hjerne eller ryggmarg.
  • Seks pasienter er registrert med forsinket diagnose av kreft i kvinnelige kjønnsorganer.
  • Fire pasienter er registrert med forsinket diagnose av kreft i prostata.
  • Mellom en og tre pasienter er registrert med forsinket diagnose av henholdsvis kreft i skjelett/bløtdel, binyre, hud/føflekk, lunge eller testikkel.

De resterende tre sakene dreier seg om mangelfull oppfølging av kreftsykdom, nerveskade etter kreftbehandling samt utvikling av kreft i livmoren som følge av østrogenbehandling.

Typisk svikt i disse sakene er mangelfull utredning ut fra pasientens symptomer, manglende oppfølging av prøvesvar ved for eksempel forhøyet PSA og svikt ved informasjon fra lege til pasient ved prøvesvar som viste kreft.

Allmennmedisin
Allmennmedisin er registrert som medisinsk område i 33 medholdssaker.

  • 18 pasienter har utviklet infeksjoner eller er påført nerveskade i forbindelse med injeksjon av forskjellige type medikamenter.
  • Fire pasienter er påført nerveskade/smerter/nedsatt funksjon i armen etter blodprøvetaking.
  • To pasienter er utsatt for feilmedisinering/bivirkninger. En pasient utviklet hjerneskade etter medisinering med Vermox mens en pasient utviklet hjerteinfarkt da adrenalin ble satt intravenøst i stedet for intramuskulært.
  • To pasienter er registrert med fallskader. En grunnet manglende tilsyn ved nedstigning fra undersøkelsesbenk, mens den andre falt ut av en stol grunnet løst armlene.
  • En pasient fikk brannsår i ansiktet og på halsen grunnet bruk av trikloreddiksyre ved rensing av sår.
  • En pasient fikk nedsatt hørsel og smakssans, skadet balansenerve og fått smerter i øret etter øreskylling.

De resterende sakene dreier seg om mangelfull oppfølging/forsinket sykehusinnleggelse ved forskjellige tilstander.

Infeksjonssykdommer
Infeksjonssykdommer er registrert som medisinsk område i 25 av medholdssakene. 16 av de 25 medholdssakene dreier seg om forsinket diagnose av forskjellige typer infeksjoner. De resterende sakene er knyttet til forsinket, feil eller mangelfull behandling.

  • Fem pasienter er registrert med forsinket diagnose eller mangelfull behandling av sepsis (blodforgiftning).
  • Fire pasienter har vært utsatt for forsinket diagnose av hjernehinnebetennelse. Tre av pasientene døde.
  • Tre pasienter har opplevd forsinket diagnose av streptokokk A infeksjon. En av pasientene døde som følge av forsinkelsen. Amputasjon eller store muskelskader ble skadeomfanget for de to andre.
  • To pasienter har vært utsatt for forsinket diagnostisering av lungebetennelse. Begge pasientene døde.
  • En pasient har opplevd at amøbedysenteri har blitt diagnostisert som annen tarmsykdom i en årrekke. En pasient har klaget på forsinket diagnostisering av nekrotiserende fascitt.

De resterende sakene handler hovedsakelig om mangelfull behandling av ulike infeksjonstilstander som gule stafylokokker og abscess.

Typisk svikt i disse sakene er forsinket sykehusinnleggelse til tross for alvorlige symptomer, at undersøkelser ikke har vært grundige nok, manglende måling av CRP eller informasjonssvikt ved at pasient ikke har fått beskjed om prøvesvar.

Hjertesykdommer
Det er gitt medhold i 22 saker knyttet til det medisinske området hjertesykdommer. 18 av sakene omhandler forsinket diagnostisering.

  • 14 pasienter har vært utsatt for forsinket diagnostisering av hjerteinfarkt eller andre hjertesykdommer. Åtte av pasientene døde.
  • Fire pasienter har klaget på forsinket diagnose av forhøyet blodtrykk.
  • Tre pasienter har vært utsatt for feilmedisinering; ikke adekvat Marevanbehandling med påfølgende hjerneinfarkt, medisinering med Renitec med påfølgende dødsfall samt manglende medisinering av høyt blodtrykk med påfølgende nyresvikt.
  • En pasient fikk mangelfull oppfølging av høyt blodtrykk.

Typisk svikt i disse sakene er at symptomer og funn ikke er fulgt opp, at symptomene er mistolket eller at pasienten ikke er innlagt på sykehus til tross for tegn på hjertesykdom. I ett tilfelle var EKG feiltolket.

Endokrinologi
Endokrinologi er medisinsk område i 13 medholdssaker. Ti av disse sakene har fått medhold grunnet forsinket eller feil diagnose.

  • Seks pasienter har klaget på forsinket diagnose av høyt eller lavt stoffskfite.
  • Fem pasienter har klaget på forsinket diagnose, mangelfull undersøkelse eller behandling av diabetes/diabetesrelaterte sykdommer. Fire av pasientene døde.
  • En pasient har klaget på forsinket diagnose av hemokromatose.
  • En pasient er utsatt for feilmedisinering med Daonil med påfølgende hypoglykemisk sjokk.

Typisk i disse sakene er at blodprøver som antyder stoffskiftesykdom ikke har blitt fulgt opp eller at prøvesvar er oversett. Når det gjelder diabetes er typisk svikt mangelfull oppfølging, manglende sykehusinnleggelse til tross for mistanke om diabetes samt mangelfulle kunnskaper om diabetes.

Kommunal legevakt
Det er fattet 69 medhold knyttet til kommunal legevakt. De aller fleste av disse sakene (75 prosent) dreier seg om forsinket eller feil diagnose.

27 av de 69 medholdssakene er innen området ortopedi. Andelen forsinket eller feil diagnose utgjør her 70 prosent.

  • Ni pasienter er registrert med forsinket diagnostisering av brudd eller bånd-/seneskader i skuler, arm, håndledd eller fingre.
  • Åtte pasienter er registrert med forsinket diagnostisering av brudd eller seneskader i lårhals, lårbein, kne, ankel, hælbein eller akillessene.
  • To pasienter er registrert med forsinket diagnose av ryggskade/ryggprolaps.
  • De resterende åtte medholdssakene omhandler forsinket behandling, feilstillinger etter bruddbehandling, nerveskade eller infeksjon etter injeksjon.

Ni av de 69 medholdssakene er registrert som infeksjonssaker. Alle de ni sakene dreier seg om forsinket diagnose.

  • Fire pasienter har vært utsatt for forsinket diagnose av hjernehinnebetennelse, hjernebetennelse eller hjerneabscess. To av pasientene døde, mens de to andre har endt opp med hjerneskade.
  • To pasienter er registrert med forsinket diagnostikk av streptokokk A sepsis med påfølgende amputasjon av bena.
  • En pasient har klaget på forsinket diagnostikk av lungebetennelse med sepsis.
  • En pasient er registrert med forsinket diagnostikk av bløtdelsinfeksjon.
  • En pasient har fått stilt diagnosen osteomyelitt for sent.

Sju av de 69 medholdssakene er knyttet til nevrologi. Seks av de sju sakene dreier seg om forsinket diagnose:

  • Fire pasienter er registrert med forsinket diagnose av hjerneslag/hjerneblødning.
  • En pasient er registrert med forsinket diagnose av ryggmargsskade.
  • En pasient har klaget på forsinket diagnose av feilstilling i halsvirvel.
  • En pasient ble medisinert med Vioxx grunnet migrene. Pasienten utviklet hjerteinfarkt og døde.

Seks av de 69 medholdssakene knytter seg til hjertesykdommer. Alle disse sakene dreier seg om forsinket eller feil diagnose:

  • Fire pasienter er registrert med forsinket diagnose av hjerteinfarkt. En av pasientene døde.
  • En pasient er registrert med forsinket diagnose av iskemisk hjertesykdom med påfølgende hjerteinfarkt.
  • En pasient er registrert med hjertesykdom som ble feiltolket som magesyre i spiserøret. Pasienten døde.

De resterende 20 medholdssakene er knyttet til elleve forskjellige medisinske områder. De fleste omhandler forsinket diagnose av forskjellige lidelser, for eksempel diabetes, blindtarmbetennelse, lungeemboli eller sprukket pulsåre.

Annen kommunehelsetjeneste
Det er fattet 21 medhold knyttet til gruppen annen kommunehelsetjeneste. Hovedsakelig er dette saker hvor klagen gjelder hjemmesykepleien, sykehus, helsestasjoner og helsesenter.

Sju av sakene dreier seg om behandlingssvikt innen hjemmesykepleien:

  • Fem pasienter er utsatt for feilmedisinering. To av pasientene ble overdosert. Den ene av disse døde. En pasient fikk nedsatt allmenntilstand etter å ha fått medisin (Clozapine) som en annen pasient skulle ha hatt. En pasient fikk for lav dose epilepsimedisin, mens en pasient fikk nedsatt kraft i ben etter B-12 injeksjon.
  • En pasient utviklet nekrose og infeksjon grunnet en gjenglemt kompress i forbindelse med sårbehandling.
  • En pasient fikk forsinket behandling av hjerteinfarkt grunnet mangelfullt tilsyn.

Seks av sakene gjelder behandlingssvikt knyttet til helsestasjoner:

  • Fire barn er registrert med forsinket diagnose av hofteleddsdysplasi.
  • To barn har fått arrdannelse og til dels kuler på kroppen etter vaksine.

Tre saker gjelder behandlingssvikt ved sykehjem:

  • En pasient døde etter fall fra et vindu.
  • En pasient skadet seg etter fall på byggeområde på sykehjemmet.
  • En pasient utviklet liggesår som følge av pleiesvikt.

De resterende fem sakene innen området annen kommunehelsetjeneste, omhandler forsinket diagnose av bruddskade, fall etter feilmedisinering, infeksjon etter kortisoninjeksjon, forsinket diagnose av hofte ute av ledd samt psykiske plager etter seksuelle overgrep utført av sykepleier.

Eksempler på medhold

Kvinne i 20-årene oppsøkte lege pga smerter i høyre hofte. Tilstanden ble oppfattet som betennelse i en slimpose, og det ble gitt en injeksjon med kortison. Injeksjonen førte til økende smerter, feber og utslett. Det ble konkludert med infeksjon, og hun fikk intravenøs antibiotikabehandling. Det utviklet seg en abscess i hoften, og hun ble operert. Det ble konstatert gule stafylokokker. Hun ble utskrevet i bedring.

NPEs vurdering: infeksjonen med påfølgende behov for sykehusinnleggelse, antibiotikabehandling og operativt inngrep, skyldes mest sannsynlig kortisoninjeksjonen. Pasienten har krav på erstatning.

Kvinne i 20-årene var tidligere undersøkt på legesenteret pga smerter i venstre side av brystet. Hun var noe overvektig, brukte p-piller og det var familiær belastning med hjerte-/karsykdommer og dyp venetrombose. Undersøkelse viste svak systolisk bilyd over hjertet, men ingen funn over lunger. Det ble rekvirert røntgenundersøkelse av lungene. Tre uker senere oppsøkte hun legevakten pga akutt innsettende pustebesvær. Hun pustet hurtig og anstrengt. Hun hadde ikke brystsmerter, men smerter i ryggen. EKG, lytting på lungene og CRP var normale. Det ble konkludert med hyperventilasjon av psykisk årsak, og hun ble sendt hjem. Da tilstanden forverret seg, ble hun innlagt som øyeblikkelig hjelp på sykehuset samme natt. Kort tid etter innkomst fikk hun pustestans. Det ble igangsatt gjenoppliving, men det lyktes ikke å stabilisere situasjonen, og hun døde. Ifølge obduksjonsrapporten skyltes dødsfallet seilende blodproppmasser i lungepulsårene.

NPEs vurdering: ut fra pasientens tilstand, burde hun vært grundigere undersøkt og innlagt på sykehus. Mest sannsynlig er det årsakssammenheng mellom den forsinkede innleggelsen/behandlingen og dødsfallet. Pasientens etterlatte har krav på erstatning.

Kvinne i 70-årene falt og slo høyre hofte. Det ble tatt røntgenbilde, men bruddskaden som fremkom på bildet ble oversett. Hun oppsøkte lege på nytt etter 2,5 uker pga smerter, og bruddskaden ble påvist. Hun ble innlagt på sykehus og behandlet med nagling. Grunnet utvikling av caputnekrose, ble hun operert med innsetting av hofteprotese. Hun er i dag plaget med nedsatt gangfunksjon og smerter.

NPEs vurdering: det er sannsynlig årsakssammenheng mellom den forsinkede diagnosen av lårhalsbruddet og hennes plager. Hvis operasjonen hadde blitt utført på skadedagen ville hun mest sannsynlig unngått innsetting av hofteprotese. Pasienten har krav på erstatning.

Eksempler på avslag

Kvinne i 50-årene var plaget med mage- og underlivssmerter. Det ble tatt celleprøve fra livmorhalsen og utført gynekologisk undersøkelse. Det ble påvist en litt forstørret eggstokk, og hun ble henvist til ultralydundersøkelse. Undersøkelsen viste normale forhold. På besøk i utlandet ble hun undersøkt pga slapphet, redusert appetitt og økende bukomfang. Det ble påvist eggstokkreft med spredning i hele bukhulen. Det ble utført operasjon og cellegiftbehandling med godt resultat.

NPEs vurdering: ut fra de symptomer som var beskrevet var det ikke grunnlag for å mistenke kreftsykdom. Det ble utført adekvate undersøkelser, vurderinger og henvisninger. Pasienten har ikke krav på erstatning.

Kvinne i 40-årene var plaget med smerter i nakke og fingre. Hun fikk behandling med Voltaren tabletter og fysikalsk behandling. Behandlingen hadde god effekt på nakkeplagene, men hun hadde fortsatt plager fra tommelledd. Hun fortsatte med medikamentell og fysikalsk behandling. Det ble etter hvert tatt røntgenbilde som påviste slitasjegikt i venstre tommel. Pasienten har anført at utvikling av slitasjegikt skyldes senebetennelsen.

NPEs vurdering: utviklingen av slitasjegikt skyldes mest sannsynlig hennes belastende arbeid og ikke legekontorets behandling av senebetennelsen. Mest sannsynlig har hun hatt slitasjegikt parallelt med senebetennelse hele tiden. Pasienten har ikke krav på erstatning.