Psykisk helsevern

Gjennomgang av nesten 600 vedtak innen psykisk helsevern viser at de fleste sakene omhandler bivirkninger eller feilmedisinering, forsinket eller feil diagnose, selvmord eller mangelfull behandling. Medholdsandelen er høyest for selvmordssakene.

Mette Willumstad Thomsen  Skriv ut Del 20. september 2016

Del artikkel på startsiden

Innhold

Bakgrunn
Antall vedtak
Medhold og avslag
Erstatningsutbetalinger
Skadetype
F10-F19 Psykiske lidelser og atferdsforstyrrelser som skyldes bruk av psykoaktive stoffer
F20-F29 Schizofreni, shizotyp lidelse og paranoide lidelser
F30-F39 Affektive lidelser
F40-F49 Nevrotiske, belastningsrelaterte og somatoforme lidelser
F50-F59 Atferdssyndromer forbundet med fysiologiske forstyrrelser og fysiske faktorer
F60-F69 Personlighets- og atferdsforstyrrelser hos voksne
F90-F98 Atferdsforstyrrelser og følelsesmessige forstyrrelser som vanligvis oppstår i barne- og ungdomsår
Selvmord og selvmordsforsøk
Kommentarer fra spesialist i psykiatri og rådgivende lege i NPE

Bakgrunn
Behandling ved psykiatriske sykehus eller poliklinikker ble en del av NPE-ordningen i 1992. I følge de midlertidige reglene er det kun fysisk skade i tilknytning til behandlingen som blir ansett som en pasientskade. Etter at Pasientskadeloven trådte i kraft i 2003, er også psykisk skade som følge av behandlingssvikt blitt en del av erstatningsordningen. Tvangsinnleggelse er i seg selv ikke å anse som behandling, og spørsmål om lovlig grunnlag for tvangsinnleggelse blir vurdert av en egen kontrollkommisjon (jf Lov om psykisk helsevern), og faller derfor utenfor ordningen med pasientskadeerstatning. I denne gjennomgangen vil vi ta for oss saker som har blitt behandlet fra og med 2001 og ut 2009. Grunnen til at vi ikke tar med vedtak før 2001, er at koding av diagnoser etter ICD-10 ble tatt i bruk fra 2001, og bruk av diagnosegrupper blir en viktig del av framstillingen.

Antall vedtak
I perioden 2001-2009 har NPE fattet vedtak om medhold eller avslag i 22 600 saker. Av disse er 596, eller tre prosent, knyttet til psykiske lidelser. Saker innen psykisk helsevern utgjør således en relativt liten andel av vedtakene, men sakene er ofte svært krevende og avdekker mye menneskelig lidelse.

Tabell 1 viser alle vedtak fattet i niårsperioden fordelt på diagnosegrupper. Kodeforklaringen for ICD-10 kodene står like under tabellen. Det framgår av tabellen at ca 70 prosent av pasientene som har krevd erstatning lider av schizofreni eller affektive (bipolar) lidelse. Affektive lidelser er den største gruppa med 39 prosent av de behandlede sakene.

Tabell 1 Totalt antall vedtak fordelt på diagnosegrupper

Diagnosekode ICD-10 Totalt Prosent
F00-F09 Organiske, inklusive symptomatiske, psykiske lidelser 2 0,3 %
F10-F19 Psykiske lidelser og atferdsforstyrrelser som skyldes bruk av psykoaktive stoffer 25 4,2 %
F20-F29 Schizofreni, schizotyp lidelse og paranoide lidelser 171 28,7 %
F30-F39 Affektive lidelser 234 39,3 %
F40-F48 Nevrotiske, belastningsrelaterte og somatoforme lidelser 41 6,9 %
F50-F59 Atferdssyndromer forbundet med fysiologiske forstyrrelser og fysiske faktorer 19 3,2 %
F60-F69 Personlighets- og atferdsforstyrrelser hos voksne 32 5,4 %
F70-F79 Psykisk utviklingshemming 6 1,0 %
F80-F89 Utviklingsforstyrrelser 10 1,7 %
F90-F98 Atferdsforstyrrelser og følelsesmessige forstyrrelser som vanligvis oppstår i barne- og ungdomsår 56 9,4 %
Totalt 596 100 %

  

Medhold og avslag
Som det framgår av tabell 2, er det gitt medhold i 28 prosent av erstatningskravene. Medholdsandelen i disse sakene er noe lavere enn for NPE-sakene generelt sett, der medholdsandelen er ca 35 prosent. Medhold etter omgjøring av avslag i Pasientskadenemnda eller internt, er tatt med i beregningen. Totalt er 22 vedtak omgjort fra avslag til medhold.

Tabell 2 Vedtak fordelt på diagnosegrupper

  Medhold Avslag  
Diagnosekode ICD-10 Antall Prosent Antall Prosent Totalt
F10-F19 Psykiske lidelser og atferdsforstyrrelser som skyldes bruk av psykoaktive stoffer 8 32 % 17 68 % 25
F20-F29 Schizofreni, schizotyp lidelse og paranoide lidelser 45 26 % 126 74 % 171
F30-F39 Affektive lidelser 79 34 % 155 66 % 234
F40-F49 Nevrotiske, belastningsrelaterte og somatoforme lidelser 11 27 % 30 73 % 41
F50-F59  Atferdssyndromer forbundet med fysiologiske forstyrrelser og fysiske faktorer 6 32 13 68 % 19
F60-F69 Personlighets- og atferdsforstyrrelser hos voksne 9 28 % 23 72 % 32
F90-F98 Atferdsforstyrrelser og følelsesmessige forstyrrelser som vanligvis oppstår i barne- og ungdomsår 10 18 % 46 82 % 56
Annet 0 0 % 18 100 % 18
Totalt 168 28 % 428 72 % 596

 
Medholdsandelen varierer når vi sammenlikner diagnosegruppene, men flere av gruppene er så små at tilfeldige variasjoner kan spille inn. For de to store diagnosegruppene er medholdsandelen 26 prosent for de grupper av pasienter som har diagnosen schizofreni og 34 prosent for pasienter i diagnosegruppen affektive lidelser. Medhold i kravet om erstatning er hovedsakelig begrunnet med at det foreligger svikt i ytelse av helsehjelp. Dette kan gjelde både diagnostisering, behandling og oppfølging. Det er for eksempel gitt medhold i en rekke saker hvor pasienten har begått selvmord, og det er konkludert med at behandlingen og oppfølgingen, herunder sikring og overvåkning, ikke har vært god nok. I sjeldne tilfeller blir det gitt medhold selv om det ikke foreligger svikt ved behandlingen. I disse sakene blir det konkludert med at skaden som har oppsått er så stor eller uventet at den ikke kan anses som utslag av en risiko som pasienten må akseptere.

I sakene som har fått avslag er det enten konkludert med at det ikke foreligger svikt og at risikoen for skaden er innenfor hva som må aksepteres, eller at det ikke er årsakssammenheng mellom den anførte skaden og helsehjelpen som har vært gitt. For eksempel må pasientene tåle en del bivirkninger hvis det ikke foreligger svikt ved medisineringen. I avslagssakene som omhandler selvmord eller selvmordsforsøk, er det i flere saker konkludert med at pasientene har blitt riktig vurdert, fulgt opp eller behandlet, og at selvmord/selvmordsforsøk ikke kunne vært forutsett eller forhindret. I flere saker som omhandler elektrosjokkbehandling (ECT) er det konkludert med at det ikke er årsakssammenheng mellom elektrosjokk og varig nedsatt hukommelse, men at den nedsatte hukommelsen mest sannsynlig skyldes grunnsykdommen depresjon.

Erstatningsutbetalinger
Erstatningen skal dekke pasientens økonomiske tap samt menerstatning der det foreligger varig medisinsk invaliditet på minst 15 prosent som følge av behandlingsskaden. I de 168 medholdssakene er det så langt utbetalt 83 millioner kroner til pasienter eller pårørende. Alle erstatningsberegningene er ikke avsluttet. Endelig erstatningsbeløp vil sannsynligvis bli på rundt 100 millioner kroner. Tabell 3 viser hvordan utbetalingene fordeler seg på diagnosegrupper.

I 27 tilfeller er det så langt utbetalt over en million kroner, hvorav den største erstatningsutbetalingen er på i overkant av seks millioner kroner. De høyeste utbetalingene er knyttet til saker hvor pasienten har pådratt seg store skader etter selvmordsforsøk eller selvmord som har medført forsørgertap for etterlatte.

Tabell 3 Erstatningsutbetaling fordelt på diagnosegrupper

Diagnosegrupper Erstatningsbeløp
F10-F19 Psykiske lidelser og atferdsforstyrrelser som skyldes bruk av psykoaktive stoffer 491 312
F20-F29 Schizofreni, schizotyp lidelse og paranoide lidelser 29 356 238
F30-F39 Affektive lidelser 42 036 081
F40-F49 Nevrotiske, belastningsrelaterte og somatoforme lidelser 4 820 053
F50-F59 Atferdssyndromer forbundet med fysiologiske forstyrrelser og fysiske faktorer 358 000
F60-F69 Personlighets- og atferdsforstyrrelser hos voksne 1 310 000
F90-F98 Atferdsforstyrrelser og følelsesmessige forstyrrelser som vanligvis oppstår i barne- og ungdomsår 4 247 695
Totalt 82 619 379

Skadetype
Tabell 4 viser alle vedtakene fordelt på skadetype. Tabellen er laget etter en gjennomgang av koder og tekster som er registrert i disse sakene. Hver sak er kun registrert i skjemaet en gang selv om det i noen saker kunne passe med mer enn en registrering. For eksempel bunner en del selvmordssaker i mangelfull behandling, men er kun registrert med selvmord i denne oversikten.Som det framgår av tabellen, er skadetypefordelingen svært ulik ved sammenlikning av medholds- og avslagssakene. Sakene hvor det er gitt medhold er dominert av selvmord/selvmordsforsøk og bivirkninger/feilmedisinering. I avslagssakene er bivirkninger/feilmedisinering og forsinket/feil diagnose de største gruppene. Totalt sett er bivirkninger/feilmedisinering den største gruppa med 32 prosent av vedtakene, men 85 prosent av disse kravene er avslått. Mangelfull behandling har i stor grad ført til forverring av psykisk lidelse.

Tabell 4 Skadetype/skadeårsak

  Medhold Avslag Totalt
Type skade Antall Prosent Antall Prosent Antall Prosent
Selvmord 55 33 % 33 8 % 88 15 %
Bivirkninger/feilmedisinering 29 17 % 159 37 % 188 32 %
Selvmordsforsøk/selvskading 22 13 % 5 1 % 27 5 %
Forsinket/feil diagnose 21 13 % 106 25 % 127 21 %
Mangelfull behandling 17 10 % 62 14 % 79 13 %
Grenseoverskridende beh./mangelfull skolering 10 6 % 0 0 % 10 2 %
Annet 8 5 % 28 7 % 36 6 %
Skade som følge av ECT-behandling 4 2 % 26 6 % 30 5 %
Vold fra medpasienter/personale 2 1 % 9 2 % 11 2 %
Totalt 168 100 % 428 100 % 596 100 %

 

I den videre framstillingen vil vi gå nærmere inn på medholds- og avslagsvedtakene innen hver diagnosegruppe. Hver sak blir telt med en diagnose. Valg av diagnosekode har i noen saker vært utfordrende da en del pasienter har flere psykiske lidelser samtidig eller at diagnosen har vært endret gjennom årene. I gjennomgangen av sakene er det tatt utgangspunkt i de skadekodene som er registrert. Hver sak er kun telt på en kode, men for noen sakers vedkommende kunne flere koder ha vært dekkende.

Medholdssakene som omhandler selvmord eller selvmordsforsøk blir gjennomgått i et eget kapittel, da disse utgjør nesten halvparten av sakene som har fått medhold i kravet om erstatning.

F10-F19 Psykiske lidelser og atferdsforstyrrelser som skyldes bruk av psykoaktive stoffer
Denne gruppen pasienter har utviklet ulike psykiske lidelser med forskjellige alvorlighetsgrad på grunn av bruk av et eller flere psykoaktive stoffer (stoffer som påvirker hjernen). Psykotiske symptomer forekommer ofte.

NPE har fattet vedtak i 25 saker innen denne diagnosegruppen. I åtte av sakene er det gitt medhold i erstatningskravet. Sju av de 25 pasientene har utviklet en psykisk lidelse og atferdsforstyrrelser grunnet bruk av alkohol, mens de resterende 18 har utviklet lidelsen grunnet bruk av flere andre stoffer, som regel blandingsmisbruk. Av de 25 erstatningssøkerne er 20 menn og fem kvinner. Gjennomsnittlig alder på det anførte skadetidspunktet er 37 år.

Ved gjennomgang av de åtte medholdssakene finner vi at:

  • Seks saker er knyttet til mangelfull behandling/oppfølging
  • En sak gjelder medisinering
  • En sak gjelder overgrep

I de seks sakene som gjelder mangelfull behandling eller oppfølging, herunder tilsyn, overvåkning og sikring, omhandler to saker fall eller hopp fra vindu med påfølgende dødsfall i den ene saken og bruddskader i den andre. En pasient døde som følge av mangelfull overvåkning ved Metadonforgiftning, og en pasient fikk tannskade som følge av et fall. En sak omhandler selvskading, og en pasient pådro seg hjerneskade som følge av fall ut av senga. I saken som dreier seg om medisinering, har rekvirering av store mengder vanedannende legemidler som Imovane og Vival ført til økte fysiske og psykiske plager for pasienten. Mengdene var langt større enn anbefalt dose. Overgrep dreier seg om seksuelt overgrep utført av medpasient med påfølgende forverring av psykiske plager.

Eksempel: Kvinne i 20-årene ble innlagt som øyeblikkelig hjelp i psykiatrisk avdeling grunnet stoffutløst psykose og forvirring. På grunn av uro måtte hun ha tett oppfølging. Etter noen dager forsøkte hun å rømme gjennom et vindu på badet. Hun falt og pådro seg et brudd i leggen. Hun ble operert, men har fått varige plager i ankelen. NPE har konkludert med at hun ut fra den tilstanden hun var i burde vært bedre passet på. Ved tettere oppfølging kunne denne type skade vært unngått.

I de 17 sakene som førte til avslag finner vi at:

  • Seks saker omhandler mangelfull behandling/oppfølging
  • Seks saker gjelder medisinering
  • Tre saker dreier seg om andre forhold
  • En sak omhandler diagnostikk
  • En sak er registrert med forverring av psykiske plager

Det er anført at mangelfull behandling/oppfølging har medført fire selvmord, et selvmordsforsøk og ett tilfelle av selvskading. Medisineringssakene omhandler både anført overmedisinering av blant annet Metadon og seponering av Sobril med påfølgende engstelse. En pasient har anført forverring av psykiske plager som følge av behandling for rusmisbruk. En pasient har anført rusmisbruk som følge av forsinket diagnostisering av ADHD.

Eksempel: Mann i 20-årene med rusproblemer fikk antipsykotisk behandling i form av Leponex med god effekt. Opp gjennom årene har han fått forskrevet store doser B-preparater fra sykehus og hos leger utenfor sykehuset. Det er anført at dette er årsaken til hans nåværende medikamentavhengighet. NPE har konkludert med at det ikke er årsakssammenheng mellom behandlingen og hans medikamentavhengighet. Hans mangeårige misbruk og manglende motivasjon for nedtrapping, i tillegg til bruk av medikamenter rekvirert av ikke-autorisert helsepersonell, er mest sannsynlig årsak til medikamentavhengigheten.

F20-F29 Schizofreni, schizotyp lidelse og paranoide lidelser
De schizofrene lidelsene kjennetegnes av fundamentale og karakteristiske endringer av tenkning og virkelighetsoppfatning samt av forstyrrelser i følelsene. De viktigste psykopatologiske fenomenene omfatter tankeekko, tankepåføring, tanketyveri, tankekringkasting, vrangforestillinger når det gjelder sanseinntrykk samt hallusinatoriske stemmer. Oftest forekommer psykotiske symptomer.

NPE har fattet vedtak i 171 saker registrert innen denne diagnosegruppen. Det er gitt medhold i 45 av erstatningskravene. Kjønnsfordelingen viser en overvekt av menn (59 prosent). Gjennomsnittsalder på skadetidspunktet er 35 år.

Ved gjennomgang av de 45 medholdssakene finner vi at:

  • 24 saker gjelder mangelfull behandling/oppfølging
  • Ni saker gjelder feilmedisinering eller bivirkninger
  • Ni saker gjelder forsinket eller feil diagnostikk
  • Tre saker er registrert med annen type skade

Mangelfull behandling/oppfølging, herunder overvåking og sikring, har medført ni selvmord og ti selvmordsforsøk. En pasient tok livet av en medpasient grunnet mangelfullt tilsyn. Ytterligere en har fått forverring av sin psykiske lidelse grunnet mangelfull oppfølging. Det er også registrert et tilfelle hvor mangelfull oppfølging av bivirkninger av Leponex førte til impotens. Når det gjelder medisineringssakene er det registrert et selvmord som følge av utilstrekkelig medisinering, samt ett selvmordsforsøk med påfølgende store skader grunnet feilaktig seponering av nevroleptika. I to saker har forsinket seponering av henholdsvis Zyprexa og Leponex ført til utvikling av diabetes. Trilafonbehandling har i to tilfeller ført til ufrivillige bevegelser og kramper. Medisineringssakene omfatter både under- og overmedisinering samt forsinket seponering. Diagnostiseringssakene omhandler hovedsakelig feil eller forsinket psykiatrisk diagnose. I noen av sakene har feildiagnostisering medført feilmedisinering.

Eksempel: Mann i 30-årene var innlagt i psykiatrisk avdeling på grunn av paranoid schizofreni. Han var svært urolig og mente at personalet ville stjele tankene hans. Han ble plassert på rommet med døra åpen ut til gangen. Han klarte å åpne vinduet og hoppet ut fra stor høyde og pådro seg alvorlig bruddskade i blant annet ryggen. NPE har konkludert med at den fysiske sikringen av vinduet ikke var god nok da den utvendige sikringen lot seg bøye med håndkraft.

I de 126 sakene som førte til avslag finner vi at:

  • 53 saker gjelder medisinering
  • 33 saker omhandler anført feil eller forsinket diagnose
  • 14 saker gjelder mangelfull behandling/oppfølging
  • 26 saker gjelder andre type skader

Når det gjelder medisineringssakene mener mange at de har vært utsatt for feilmedisinering eller har opplevd bivirkninger av medisineringen. I diagnostiseringssakene har de fleste anført at de har blitt feildiagnostisert – ofte med påfølgende feilmedisinering. I et mindre antall saker er det anført forsinket diagnostisering. I gruppen mangelfull behandling/oppfølging er det registrert fire selvmord, tre selvmordsforsøk eller selvskading samt tre tilfeller hvor pasienten enten har skadet eller tatt livet av andre. I gruppen andre type skader er det anført skader som følge av elektrosjokkbehandling (ECT), tvangsbehandling eller tvangsinnleggelse, voldshendelser på avdelingen og diverse fysiske skader som følge av fall.

Eksempel: Mann i 20-årene utviklet psykose. Ved utredning ble det etter hvert konkludert med paranoid schizofreni. Han fikk behandling med antipsykotisk medikasjon. Han har anført at det ble gitt for store doser medikamenter med påfølgende psykiske plager og atferdsforstyrrelser. NPE har konkludert med at hans plager mest sannsynlig skyldes grunnsykdommen i seg selv og ikke medisineringen.


F30-F39 Affektive lidelser
Affektive lidelser omfatter lidelser der den fundamentale forstyrrelsen er en endring i stemningsleie fra dyp depresjon til manisk heving av stemningsleie. Psykotiske symptomer forekommer av og til.

I NPE er det fattet 234 vedtak registrert i gruppen affektive lidelser. Det er gitt medhold i 79 av erstatningskravene. Kjønnsfordelingen viser en overvekt av kvinner (59 prosent). Gjennomsnittsalder på skadetidspunktet er 42 år.

Ved gjennomgang av de 79 medholdssakene finner vi at:

  • 41 saker gjelder mangelfull behandling/oppfølging
  • 15 saker gjelder feil eller forsinket diagnostikk
  • Tolv saker gjelder feilmedisinering eller bivirkninger
  • Seks saker gjelder grenseoverskridende atferd eller feilbehandling
  • Fem saker er registrert med annen type skade

Mangelfull behandling eller oppfølging har medført 28 selvmord og åtte selvmordsforsøk. De øvrige sakene i denne gruppen dreier seg hovedsakelig om forverring av psykisk lidelse. Feil eller forsinket diagnostikk har vært begrunnelsen i ytterligere ni selvmordssaker og ett selvmordsforsøk. Når det gjelder medisineringssakene er det hovedsakelig snakk om for høye doser eller for langvarig medisinering med påfølgende skader. I to saker er det registrert bivirkninger i form av hjerneinfarkt og nyresvikt etter medisinering med henholdsvis Cipramil og Lithium. Det er registrert tre tilfeller av grenseoverskridende atferd fra helsepersonell, to tilfeller av bruk av feil terapi og ett tilfelle hvor en ikke anerkjent metode er brukt. I alle de seks tilfellene har dette medført forverring av pasientens psykiske plager.

Eksempel: Kvinne i 40-årene ble gjennom flere år behandlet med Lithium på grunn av en affektiv lidelse. Hun hadde god effekt av medisineringen som ble gitt i korrekte doser til korrekt tid. Det ble etter hvert konstatert at hun hadde utviklet nyresvikt som følge av langvarig bruk av Lithium. Selv om medikamentet ble seponert, forverret tilstanden seg, og hun har behov for nyretransplantasjon. NPE har konkludert med at det ikke foreligger svikt ved behandlingen, men at risikoen for skaden er utenfor hva som må aksepteres. Denne type nyresvikt er en sjelden bivirkning med stor og livsvarig skade.

Ved gjennomgang av de 155 avslagssakene finner vi at:

  • 64 saker omhandler medisinering
  • 40 saker er registrert med annen type skade
  • 30 saker omhandler anført mangelfull behandling/oppfølging
  • 20 saker omhandler diagnostisering
  • En sak gjelder annen type skade

I medisineringssakene er det anført feilmedisinering, overmedisinering og bivirkninger. I gruppen annen type skade er det registrert 21 elektrosjokksaker (ECT), de fleste med anført hukommelsesproblemer. I tillegg er det registrert en rekke saker som omhandler fall samt noen få saker som gjelder tvangsbehandling. I gruppen mangelfull behandling/oppfølging er det registrert 18 selvmord og to selvmordsforsøk. I de øvrige sakene er det hovedsakelig anført forverring av psykisk lidelse som følge av mangelfull behandling/oppfølging. Diagnostiseringssakene fordeler seg likt på feildiagnostisering og forsinket diagnostisering.

Eksempel: Kvinne i 40-årene utviklet depresjon etter flere tragiske hendelser i familien. Medikamentell behandling hadde liten effekt, og det ble derfor utført flere elektrosjokkbehandlinger. Etter behandlingen har hun vært plaget med hukommelsessvikt, hodepine og apati. NPE har konkludert med at det var indikasjon for behandlingen som ble utført i samsvar med retningslinjene. Mest sannsynlig er det ikke årsakssammenheng mellom elektrosjokkbehandlingen og hennes plager. Hukommelsessvikt, hodepine og apati skyldes mest sannsynlig depresjonen.

F40-F49 Nevrotiske, belastningsrelaterte og somatoforme lidelser
Dette er en gruppe lidelser der man ofte ser angst oppstå også i situasjoner som ikke innebærer reell fare. Angst og depresjon eksisterer ofte side om side. Psykotiske symptomer forekommer sjelden.

NPE har fattet 41 vedtak knyttet til gruppen nevrotiske, belastningsrelaterte og somatoforme lidelser. Det er gitt medhold i elleve av erstatningskravene. Kjønnsfordelingen viser en overvekt av kvinner med 66 prosent av de behandlede sakene. Gjennomsnittsalder på skadetidspunktet er 37 år.

Ved gjennomgang av de elleve medholdssakene finner vi at:

  • Seks saker gjelder mangelfull behandling/oppfølging
  • To saker dreier seg om forsinket eller feil diagnose
  • To saker omhandler forverring av psykisk lidelse pga grenseoverskridende atferd
  • En sak gjelder feilmedisinering

Mangelfull eller forsinket behandling har medført ett selvmord og ett selvmordsforsøk. I tillegg døde en pasient under rømming fra skjermingsopphold. I tre saker er det registrert forverring av psykisk tilstand grunnet mangelfull oppfølging. Når det gjelder diagnostisering er det registrert ett tilfelle av feildiagnostisering og ett tilfelle av forsinket diagnose. Dette har medført forverring av psykisk lidelse og feilmedisinering. Sakene som er registrert med grenseoverskridende atferd fra behandlers side har medført forverring av psykiske plager for pasientene. I ett tilfelle tok en pasient sitt eget liv som følge av dette. Feilmedisinering medførte en rekke bivirkninger i form av svekkelse av muskel/skjelett, kvalme, ødem, kramper og elektrolyttforstyrrelse.

Eksempel: Kvinne i 40-årene ble henvist til psykiatrisk vurdering etter flere år med medikamentell behandling og utredning av en rekke somatiske lidelser. Det ble konkludert med en somatiseringslidelse. Har i dag en rekke helseplager samt medikamentavhengighet etter flere år med overbehandling med prednisolon og vanedannende medikamenter. NPE konkluderer med forsinket diagnostisering av somatiseringslidelse. Ut fra hennes symptomer burde hun vært henvist til psykiater på et langt tidligere tidspunkt. Da den psykiatriske diagnosen ble stilt hadde medisineringen ført til store helseplager og avhengighet.

Ved gjennomgang av de 30 avslagssakene finner vi at:

  • Tolv saker omhandler medisinering
  • Ti saker gjelder mangelfull behandling/oppfølging
  • Tre saker gjelder diagnostisering
  • En sak omhandler feilaktig terapiform
  • Fire saker gjelder andre forhold

Medisinering omhandler både feilmedisinering og bivirkninger. Blant annet er det i tre tilfeller anført plager som følge av seponering av Xanor. I tre saker er det anført avhengighet av vanedannende medikamenter og at informasjon om at medikamentene er vanedannende har vært mangelfull. Når det gjelder mangelfull behandling/oppfølging er det registrert to saker hvor pasienten har begått selvmord. De øvrige sakene omhandler hovedsakelig forverring av den psykiske lidelsen på grunn av mangelfull oppfølging eller behandling. Feilaktig terapiform dreier seg om gruppeterapi med påfølgende forverring av psykisk lidelse.

Eksempel: Kvinne i 40-årene fikk påvist en generalisert angstlidelse og uspesifisert somatoform lidelse. Grunnet søvnvansker brukte hun Tolvon i perioder gjennom fem år. Hun har anført bivirkninger i form av tung pust, slapphet, hevelse, store smerter i nakke og hode, kramper, vektøkning og psykisk ustabilitet. NPE har konkludert med at det ikke foreligger svikt i behandlingen, men at noen av hennes plager, spesielt hevelse, kan være bivirkninger av medikamentet. Bivirkningene er en risiko som ligger innenfor hva som må aksepteres da de har vært av moderat karakter og ikke minst forbigående.

 

F50-F59 Atferdssyndromer forbundet med fysiologiske forstyrrelser og fysiske faktorer
NPE har fattet vedtak i 19 saker i denne gruppen. 17 av de 19 sakene omhandler spiseforstyrrelser, hvorav 16 anoreksi. Gjennomsnittsalder på skadetidspunktet er 27 år. Samtlige pasienter er kvinner.

Ved gjennomgang av de seks medholdssakene finner vi at:

  • Fire saker gjelder mangelfull behandling/oppfølging
  • En sak gjelder feilmedisinering
  • En sak omhandler infeksjon

Mangelfull behandling eller oppfølging har ført til tre dødsfall, hvorav ett selvmord. Den fjerde saken omhandler forlenget sykdomsperiode for pasienten da behandler ikke hadde formelle kvalifikasjoner. I feilmedisineringssaken er det snakk om overdosering med Dexedrine som har medført hyppige sukkersjokk. Den siste saken dreier seg om lungeinfeksjon som følge av aspirasjon av sondemat.

Eksempel: Kvinne i 20-årene ble innlagt i psykiatrisk avdeling på grunn av langtkommet anoreksi. Hun ble overført til medisinsk avdeling da det ikke ble funnet tegn til alvorlig sinnslidelse. Hun var da i bevisstløs tilstand. Under innleggelsen ble det satset på frivillighet. Hun døde tre uker senere. NPE har konkludert med at behandlingen ikke har vært i samsvar med vanlige forsvarlige rutiner. Det var grunnlag for mer aktiv behandling, herunder også bruk av tvang. Pasienten var ikke i stand til å forstå sin egen helsesituasjon, og hun døde som følge av anoreksi uten at sykehuset iverksatte de nødvendige behandlingstiltak.

Ved gjennomgang av de 13 sakene som har fått avslag finner vi at:

Sju saker omhandler mangelfull behandling/oppfølging

  • Fire saker dreier seg om medisinering
  • En sak gjelder tvangsinnleggelse
  • En sak gjelder seksuelt overgrep

Anført mangelfull behandling/oppfølging har hovedsakelig medført forverring av lidelsen, herunder fysiske skader i form av beinskjørhet og leddgikt. Når det gjelder medisinering er det anført leddplager, overvekt og stoffskifteforstyrrelser som følge av feilmedisinering, ufrivillig sammentrekking av øyelokkmuskel som følge av Vallergan og flere bivirkninger som følge av Trilafon. I ett tilfelle er det anført osteoporose som følge av manglende hormonbehandling. Tvangsinnleggelse har medført forverring av anoreksi. Seksuelt overgrep utført av medpasient medførte en forverring av tilstanden. Det er i denne saken konkludert med at overgrepet ikke kunne ha vært forutsett. Da opplysningene kom fram, reagerte sykehuset adekvat.

Eksempel: Kvinne i 30-årene ble sykehusinnlagt på grunn av vekttap. Det ble konkludert med anoreksi i tillegg til langvarig rusmisbruk og angst. Hun fikk poliklinisk oppfølging. Hun fikk en rekke behandlingstilbud, men uteble fra mange avtaler. Hun har anført mangelfull behandling av anoreksi med påfølgende psykiske plager. NPE har konkludert med at hennes psykiske plager, herunder anoreksi, skyldes hennes grunnlidelse og rusmisbruk og ikke behandlingen hun har fått.

F60-69 Personlighets- og atferdsforstyrrelser hos voksne
Denne kategorien inkluderer en rekke tilstander og atferdsmønstre som er vedvarende og som synes å uttrykke individets typiske livsstil og måte å forholde seg til seg selv og andre på. Personlighetsforstyrrelsene er dypt innarbeidede. Vedvarende atferdsmønstre viser seg gjennom rigide reaksjoner i personlige og sosiale situasjoner. De er ofte forbundet med varierende grader av subjektivt ubehag og svikt i sosiale ferdigheter.

NPE har fattet 32 vedtak i denne gruppen. Det er gitt medhold i åtte av disse. Kjønnsfordelingen viser 18 kvinner og 14 menn. Gjennomsnittlig alder på skadetidspunktet er 31 år.

Gjennomgang av de åtte medholdssakene viser at:

  • Fire saker omhandler mangelfull behandling/oppfølging
  • Tre saker dreier seg om medisinering
  • En sak gjelder grenseoverskridende atferd

Mangelfull behandling/oppfølging har medført ett selvmord og to selvmordsforsøk med påfølgende skader. Den fjerde saken gjelder mangelfull oppfølging av bivirkninger i form av kraftig vektøkning ved medisinering av Zyprexa. De tre medisineringssakene dreier seg om manglende indikasjon for medisinering med Xanor samt for høye doser over for lang tid, dødsfall grunnet medisinering med Largactil og overdosering av B-preparater med påfølgende avhengighet. Grenseoverskridende seksuell atferd fra helsepersonell har medført forverring av psykiske plager hos pasienten.

Eksempel: Mann i 20-årene hadde personlighetsforstyrrelser med angst, depresjon og uhensiktsmessig konfliktløsning, rusproblemer og voldelig atferd. I samråd med psykiater ble han medisinert med Xanor. Doseringen ble økt fra 3 mg til 14-16 mg, og han ble medisinert i flere år. Han utviklet medikamentavhengighet og personlighetsendring. NPE har konkludert med at det ikke var indikasjon for medisinering av Xanor, samt at medikamentet ble gitt i for høye doser over for lang tid. Påfølgende medikamentavhengighet og påvirkning av atferd med svekkelse av selvkontroll, økt risiko for overdoser og utagering.

Ved gjennomgang av de 24 avslagssakene finner vi at:

Tolv saker omhandler medisinering

  • Fem saker gjelder mangelfull behandling/oppfølging
  • Fem saker dreier seg om diagnostisering
  • To saker omhandler andre forhold

I ti av medisineringssakene er det anført feilmedisinering, herunder overmedisinering. Det er i de fleste tilfellene anført fysiske og/eller psykiske skader som følge av medisineringen. I en sak er det anført selvmord som følge av for store doser Sobril og Imovane. To saker omhandler bivirkninger. I den ene saken har medisinering med Cisordinol ført til impotens. I den andre saken er det anført blant annet posttraumatisk stresslidelse, konsentrasjonsvansker og hukommelsestap som følge av medisinering med Fontex. Blant sakene hvor det er anført mangelfull behandling/oppfølging er det ett tilfelle av selvmord og ett selvmordsforsøk. I de andre sakene er det anført forverring av psykisk lidelse. I alle de fem diagnostiseringssakene er det anført feildiagnostisering.

Eksempel: Mann i 40-årene fikk behandling i form av psykoterapi og medisinering med Seroxat og Haldol grunnet ustabil personlighetsforstyrrelse med depresjoner og selvmordsønske. Han har anført feilmedisinering med påfølgende sosial angst, depresjoner og hukommelsestap. NPE har konkludert med at hans plager skyldes selve grunnlidelsen og ikke behandlingen som har vært gitt. For øvrig har utredning, diagnostisering og behandling vært etter gjeldende prinsipper og retningslinjer.

F90-F98 Atferdsforstyrrelser og følelsesmessige forstyrrelser som vanligvis oppstår i barne- og ungdomsår
NPE har fattet 56 vedtak registrert i denne gruppen. 47 av de 56 vedtakene dreier seg om hyperkinetiske forstyrrelser (ADHD). Hyperkinetiske forstyrrelser er en gruppe lidelser kjennetegnet ved tidlig debut, manglende utholdenhet i kognitive aktiviteter, tendens til å skifte fra en aktivitet til en annen uten å gjøre noe ferdig, i kombinasjon med uorganisert, dårlig regulert og overdreven aktivitet. Hyperkinetiske barn er ofte uforsiktige og impulsive. Kognitive, motoriske og språklige forstyrrelser er vanlig.

Det er gitt medhold i elleve av de 56 erstatningskravene. Kjønnsfordelingen viser 22 jenter/kvinner og 34 gutter/menn. Gjennomsnittlig alder på anført skadetidspunkt er 20 år.

Ved gjennomgang av de elleve medholdssakene finner vi at:

  • Åtte saker gjelder diagnostisering
  • To saker gjelder grenseoverskridende atferd
  • En sak omhandler mangelfull behandling/oppfølging

Fem av diagnostiseringssakene dreier seg om forsinket diagnose av ADHD. De resterende tre omhandler feildiagnostisering av ADHD med påfølgende feilaktig medisinering med sentralstimulerende medikament. I ett tilfelle utløste dette debut av bipolar lidelse. Grenseoverskridende atferd fra behandlers side har i begge tilfellene medført forverring av psykisk lidelse hos pasientene. Mangelfull behandling/oppfølging har medført selvmord etter selvmordsforsøk.

Eksempel: Gutt i grunnskolealder var plaget med uro og konsentrasjonsvansker. Han ble utredet, men det ble ikke gjennomført noen systematisk diagnostisk kartlegging eller konkludert om diagnose og videre tiltak. Fem år senere fikk han diagnosen ADHD. Det ble startet medisinering med Concerta som hadde god effekt på hans uro og konsentrasjonsvansker. NPE har konkludert med at ut fra hans symptomer og funksjonsvansker burde diagnosen ADHD vært stilt fem år tidligere. Manglende diagnose og behandling har medført dårligere funksjonsnivå i denne perioden.

Ved gjennomgang av de 45 avslagssakene finner vi at:

  • 33 saker omhandler diagnostikk
  • Seks saker gjelder mangelfull behandling/oppfølging
  • Fem saker omhandler medisinering
  • En sak omhandler fysisk overgrep i behandlingssituasjonen

31 av de 33 diagnostiseringssakene omhandler anført forsinket diagnostisering av ADHD, mens en sak dreier seg om feilaktig ADHD-diagnose med påfølgende bivirkninger av medisinering. I den siste saken er det anført forsinket diagnostisering av Tourettes syndrom. Mangelfull behandling/oppfølging dreier seg først og fremst om manglende hjelp ved psykiske plager. En sak omhandler mangelfull oppfølging ved oppstart av medisinering med Cipramil med påfølgende forverring av tilstanden. I en sak hvor det er anført mangelfull oppfølging, viser det seg at pasienten selv ikke fulgte opp medisineringen. Medisineringssakene omhandler både to tilfeller av bivirkninger av henholdsvis Dexamin og Ritalin samt en sak om avhengighet av Vival. De øvrige medisineringssakene dreier seg om manglende medisinering med Ritalin og forverring av ADHD i periode uten Concerta. En pasient har anført seksuelle overgrep i behandlingssituasjonen. I denne saken har det ikke vært mulig å bevise at overgrepet faktisk har skjedd.

Eksempel: Kvinne i 30-årene fikk konstatert ADHD. Hun hadde hatt kontakt med det psykiatriske behandlingsapparatet i flere år på grunn av depressiv lidelse, ustabil personlighetsforstyrrelse og tvangslidelse. Hun har anført forsinket diagnostisering av ADHD med påfølgende vanskeligheter med utdanning og jobb. NPE har konkludert med at det ikke foreligger svikt i diagnostiseringen da det ikke var grunnlag for å mistenke ADHD på et tidligere tidspunkt. Diagnostiseringen og behandlingen av hennes psykiske plager har vært i henhold til alminnelige retningslinjer og praksis.

 

Selvmord og selvmordsforsøk
Av 168 medhold innen psykisk helsevern omhandler 77 saker selvmord eller selvmordsforsøk. Selvmord utgjør den største gruppen med 55 medhold mens 22 saker gjelder selvmordsforsøk. Selvmordsforsøkene har til dels ført til store skader i form av hjerneskade, lammelser og/eller omfattende bruddskader. I alle de 77 erstatningskravene er det gitt medhold på grunn av svikt ved ytelse av helsehjelp. Hovedsakelig dreier det seg om mangelfull oppfølging, mangelfullt tilsyn, mangelfull sikring eller svikt i vurdering av selvmordsfare.

Tabell 5 Kjønnsfordeling

  Kvinne Mann Totalt
Selvmord 20 35 55
Selvmordsforsøk 16 6 22
Totalt 36 41 77

Tabell 5 viser selvmord og selvmordsforsøk fordelt på kjønn. Hvis vi ser på selvmord og selvmordsforsøk under ett, er det antallsmessig liten forskjell på kvinner og menn. Hvis vi derimot splitter sakene på selvmord og selvmordsforsøk ser vi at langt flere menn enn kvinner har begått selvmord, mens langt flere kvinner enn menn er registrert med selvmordsforsøk. Her må det selvsagt understrekes at tallmaterialet er lite og kan være påvirket av tilfeldige variasjoner. Men funnet er i tråd med statistikk fra SSB som viser at langt flere menn enn kvinner begår selvmord.

Tabell 6 Aldersfordeling

Alder Selvmord - kvinne Selvmord - mann Forsøk - kvinne Forsøk - mann Totalt
15-19 år 3 0 2 0 5
20-29 år 6 10 7 2 25
30-39 år 3 7 4 3 17
40-49 år 2 5 2 0 9
50-59 år 4 10 1 1 16
60-69 år 2 1 0 0 3
70-79 år 0 2 0 0 2
Totalt 20 35 16 6 77

Tabell 6 viser alders- og kjønnsfordeling knyttet til selvmord og selvmordsforsøk. Totalt sett var 61 prosent av pasientene under 40 år da de begikk selvmord eller prøvde å ta sitt eget liv. Fem av pasientene var under 20 år. Alle disse er kvinner/jenter.

Tabell 7 Diagnosegruppe

Diagnosegruppe ICD-10 Selvmord -kvinne Selvmord - mann Forsøk -  kvinne Forsøk -  mann Totalt
F10-F19  Psykiske lidelser og atferdsforstyrrelser som skyldes bruk av psykoaktive stoffer 0 1 0 0 1
F20-F29 Schizofreni, schizotyp lidelse og paranoide lidelser 2 8 8 4 22
F30-F39 Affektive lidelser, stemningslidelser 15 25 5 2 47
F40-F48 Nevrotiske, belastningsrelaterte og somatoforme lidelser 0 1 1 0 2
F50-F59 Atferdssyndromer forbundet med fysiologiske forstyrrelser og fysiske faktorer 1 0 0 0 1
F60-F69 Personlighets- og atferdsforstyrrelser hos voksne 1 0 2 0 3
F90-F98 Atferdsforstyrrelser og følelsesmessige forstyrrelser som vanligvis oppstår i barne- og ungdomsår 1 0 0 0 1
Totalt 20 35 16 6 77

Tabell 7 viser selvmord og selvmordsforsøk fordelt på diagnosegrupper og kjønn. Schizofreni, schizotyp lidelse og paranoide lidelser (F20-29) og særlig Affektive lidelser (F30-39) utgjør totalt sett nesten 90 prosent av sakene. Hvis vi kun ser på selvmord, kan det se ut til at Affektive lidelser er ytterligere dominerende, mens Schizofreni, schizotyp lidelse og paranoide lidelser er den største sykdomsgruppa blant de som har prøvd å ta livet sitt. Her må nok en gang understrekes at tallmaterialet er lite.

Tabell 8 Status ved selvmord eller selvmordsforsøk

Status Selvmord - kvinne Selvmord - mann Forsøk - kvinne Forsøk - mann Totalt
Inneliggende 10 15 13 6 44
Permisjon 4 5 0 0 9
Utskrevet 2 8 3 0 13
Burde vært innlagt 4 5 0 0 9
Sykehjem 0 2 0 0 2
Totalt 20 35 16 6 77

Tabell 8 viser at over halvparten av pasientene var innlagt i psykiatrisk avdeling da de begikk selvmord eller prøvde å ta sitt eget liv. Særlig gjelder dette ved selvmordsforsøk. Hvis vi kun ser på selvmordssakene, er andelen litt lavere, men gruppa "inneliggende" er likevel den største. Gruppene "permisjon", "utskrevet" og "burde vært innlagt" er omtrent like store når det gjelder selvmordssakene. Ved gjennomgang av hvor lenge pasienten hadde vært innlagt da han eller hun begikk selvmord eller forsøkte å ta sitt eget liv, finner vi relevante datoer i 33 av de 44 sakene. Det viser seg at 18 av de 33 begikk selvmord eller forsøkte å ta livet sitt i løpet av den første innleggelsesuka, hvorav halvparten i løpet av de to første dagene.

Eksempler på vedtak

Kvinne i 30-årene gikk til behandling ved psykiatrisk poliklinikk på grunn av depresjon. Da tilstanden forverret seg, ble hun innlagt i psykiatrisk avdeling. Etter en uke fikk hun permisjon i en uke. Hun begikk selvmord under permisjonen. NPE har konkludert med at det ikke var i tråd med vanlige retningslinjer at hun fikk permisjon over flere dager da hun de siste dagene hadde blitt mer deprimert. Hun burde heller ikke ha fått en lengre permisjon før hun klarte å gjennomføre kortere permisjoner på en god måte. Mest sannsynlig ville selvmordet vært avverget dersom hun ikke hadde fått langvarig permisjon.

Mann i 30-årene hadde vært innlagt i psykiatrisk avdeling flere ganger på grunn av schizofreni. Han sluttet på eget initiativ med medisineringen. Han ble tvangsinnlagt med ønske om medisinering grunnet uro og tankekjør. Han ble medisinert med Vival og Trilafon 4 mg. Han gikk ut alene, og ble funnet død som følge av selvmord. NPE har konkludert med at medisineringen ikke var tilstrekkelig ut fra hans alvorlige tilstand. Behandlingsstedet har ikke hatt den nødvendige forståelse for hans alvorlige sykdomstilstand eller nødvendig styring av behandlingen. Ved tvangsinnleggelse har behandlingsstedet ansvar for både sikkerhet og behandling. Ved en annen oppfølging og mer aktiv medisinering ville selvmordet mest sannsynlig vært unngått.

Kvinne i 20-årene ble innlagt i psykiatrisk avdeling som øyeblikkelig hjelp da hun anså seg selv som suicidal. Ved undersøkelse ble det konkludert med at hun var moderat deprimert, men ikke suicidal. Det ble igangsatt medisinering med antidepressiva. Etter samtale med psykolog ble det konkludert med at hun kunne ta ansvar for sin egen situasjon, og at hun ikke hadde behov for kontinuerlig tilsyn. Det ble overlatt til henne å be om tettere oppfølging hvis hun følte behov for det. Hun gikk ut alene og hoppet fra en bro. Hun pådro seg bruddskader i blant annet ryggen. NPE har konkludert med at det foreligger svikt ved ytelse av helsehjelp da diagnostiseringen og oppfølgingen ikke var tilstrekkelig grundig.

 

Kommentarer fra spesialist i psykiatri og rådgivende lege i NPE
Bjørn Hanssen, som er spesialist i psykiatri og rådgivende lege i NPE har gått gjennom artikkelen og kommet med følgende kommentarer på bakgrunn av sin virksomhet som medisinsk rådgiver:

Selvmord og selvmordsforsøk
Der hvor pasient eller pårørende har klaget på grunnlag av selvmordsforsøk eller selvmord, har de fått medhold i 77 av 115 saker. Selvmord og alvorlige selvmordsforsøk med betydelige skader er den mest alvorlige av skader, og medholdsandelen er her mye høyere enn i alle andre typer skader. Dette er alvorlig og burde sannsynligvis fortjene en nærmere analyse.

I dagens psykiatriske spesialisthelsetjeneste legger man vekt på

  • kortest mulig behandlingstid på høyt omsorgsnivå. Det innebærer at man søker å korte ned tiden som pasienten er innlagt som heldøgnspasient mest mulig
  • effektiv og lett tilgjengelig behandling for pasienter som trenger øyeblikkelig hjelp

Satsingen på kort liggetid har ført til at mange psykiatere er bekymret for pasientenes sikkerhet, og spesielt om kort liggetid fører til økt risiko for selvmord. Samtidig kan man tenke seg at lett tilgjengelig øyeblikkelig hjelp vil kunne forhindre selvmord. Uansett tilsier disse to forhold at det er behov for ekstra god selvmordssikring i den tiden pasientene er innlagt. I våre medholdssaker hadde selvmordet mest sannsynlig vært forhindret ved tilgjengelige tiltak. Det er flere forhold som har gjort seg gjeldende. Viktige spørsmål er om den psykiatriske vurderingen av selvmordsfare har vært god nok, om gjeldende retningslinjer for tilsyn og sikring har vært gode nok og om den fysiske sikring har vært god nok.

Lav medholdsandel i psykiatrien
Det er lavere medholdsandel i psykiatrien enn i de andre medisinske fagfeltene. Det henger nok sammen med at psykiatri er et lite eksakt fag, med mye skjønn og lite objektive målemetoder.

I noen saker kan det virke som om grunnlaget for å fremsette et erstatningskrav ikke har vært så godt, enten fordi pasienten ikke påberoper seg en konkret skade eller ikke henviser til en konkret behandlingsfeil. Dette viser at selv om den psykiatriske behandlingen har vært god og i samsvar med vanlige retningslinjer, kan noen pasienter være skuffet over resultatet og mene at dette har sammenheng med dårlig behandling, selv om så ikke er tilfelle.

Forklaringen på misforholdet mellom adekvat behandling og skuffet eller misfornøyd pasient, kan ligge i at informasjonen og dialogen mellom behandleren og pasienten ikke har vært god nok. Det er svært viktig at pasienten blir tilstrekkelig informert om diagnose, behandlingsmuligheter, prognose uten behandling og prognose med behandling, bivirkninger og usikkerhetsfaktorer. Hvis bedre informasjon kunne bidra til større pasienttilfredshet og derved færre "unødige" klagesaker, ville mye være vunnet, for pasienten, for behandlingsapparatet og for NPE.