Fastlegeordningen – hvor svikter det?

Gjennomgang av vedtak i Norsk pasientskadeerstatning (NPE) fra 2012 til 2016, viser at svikt i diagnostikk er den hyppigste årsaken til medhold, og at det først og fremst er kreftsykdommer som er forsinket diagnostisert.

Skriv ut Nynorsk | English | 1. oktober 2019

Innhold:

Sammendrag
Innledning
Medisinsk område
Begrunnelse for medhold
Begrunnelse for avslag
Skadeomfang
Svikt i diagnostikk og medisinsk område
Årsak til svikt i diagnostikk
Årsak til svikt i behandlingen
Feilmedisinering
Erstatningsutbetalinger
Eksempler på medhold - svikt i diagnostikk
Eksempler på medhold - feilmedisinering

Sammendrag
Gjennomgang av vedtak i Norsk pasientskadeerstatning (NPE) fra 2012 til 2016, viser at svikt i diagnostikk er den hyppigste årsaken til medhold, og at det først og fremst er kreftsykdommer som er forsinket diagnostisert. Hovedårsaken er at prøver ikke er rekvirert, at funn ikke er fulgt opp på en god nok måte, eller at pasienten ikke er henvist til spesialisthelsetjenesten. En mindre andel saker gjelder svikt i behandlingen. Hovedårsaken til svikt i disse sakene er feilmedisinering.

Innledning
Fastlegeordningen utgjør elleve prosent av sakene som blir behandlet i NPE. Medholdsandelen er 24 prosent blant de 2515 som har fått et vedtak om medhold eller avslag. Dette er noe lavere enn medholdsandelen for spesialisthelsetjenesten som er på 34 prosent.

 
Illustrasjon 1: Vedtak fordelt på aldersgrupper

Illustrasjonen over viser vedtaksfordelingen for aldersgruppene. Hovedtyngden av erstatningssøkerne er mellom 20 og 69 år. Medholdsandelen er høyest (30 prosent) blant erstatningssøkerne mellom 50 og 69 år, som også er den største aldersgruppa. Blant de yngste og eldste er medholdsandelen henholdsvis 35 og 37 prosent, men her er tallgrunnlaget lite.

Medisinsk område

Illustrasjon 2: Vedtak fordelt på medisinsk område

Det er flest erstatningskrav innen området svulster og kreftsykdommer. Disse sakene utgjør 27 prosent av vedtakene om medhold eller avslag. Medholdsandelen er på 30 prosent. De krefttypene det er flest av i tallmaterialet vårt er tykktarm- og endetarmskreft, lungekreft, prostatakreft, livmorhals- og eggstokkreft, brystkreft og føflekkreft. Disse krefttypene utgjør 66 prosent av alle kreftsakene.

Skader og sykdommer i skjelett, ledd og muskulatur (ortopedi) utgjør 19 prosent av vedtakene. Medholdsandelen er på 23 prosent. Flest erstatningssaker dreier seg om rygglidelser, skulderplager og forskjellige leddlidelser.

Kvinneandelen er totalt sett på 52 prosent. For de medisinske områdene er kvinneandelen høyest for endokrine sykdommer og infeksjonssykdommer. Menn er i flertall når det gjelder psykiske lidelser og hjertesykdommer.


Illustrasjon 3: Kjønn fordelt på medisinsk område

Begrunnelse for medhold
For å ha krav på erstatning må pasientskaden skyldes svikt ved behandlingen, undersøkelse, diagnostisering eller oppfølging. I tillegg må det være et økonomisk tap på minst 10 000 kroner. Før 2016 var beløpet 5000 kroner.

For fastlegeordningen er svikt i diagnostisering den vanligste årsaken til at det blir gitt medhold i kravet om erstatning. Det betyr at diagnosen enten er stilt for sent eller at den er feil. Svikt i diagnostisering utgjør 73 prosent av medholdssakene.

Svikt i behandlingen utgjør en andel på 23 prosent. Det kan her være snakk om feilbehandling, forsinket behandling eller mangelfull behandling.

De resterende fire prosent av medholdssakene er stort sett begrunnet med infeksjon som følge av behandlingen. I de fleste av disse sakene har pasienten fått infeksjon etter kortisoninjeksjon. 

Illustrasjon 5: Begrunnelse for medhold

Begrunnelse for avslag
Av de 2515 erstatningskravene som har fått et vedtak om medhold eller avslag, er 1913 avslått. Det gir en avslagsandel på 76 prosent. Andelen avslag er ti prosentpoeng høyere en avslagsandelen for spesialisthelsetjenesten.


Illustrasjon 4: Årsak til avslag

Svært mange søker om erstatning på grunn av forsinket eller feil diagnose. Over halvparten av avslagssakene er begrunnet med at det ikke har vært svikt i diagnostiseringen. Det betyr at utredningen og vurderingene gjort av fastlegen har vært riktige ut i fra de symptomene og funnene som forelå. 20 prosent av avslagene er begrunnet med at det ikke har vært svikt i behandlingen. I disse sakene har pasientene fått en skade eller plager som følge av behandlingen, men det har ikke vært svikt i behandlingen fra fastlegens side, og plagene som har oppstått er kjente komplikasjoner. I 26 prosent av avslagssakene er det konkludert med at det ikke er noen sannsynlig sammenheng mellom helsehjelpen gitt av fastlegen og pasientens plager.

Skadeomfang
I de 602 medholdssakene, er det registrert dødsfall/forkortet levetid i 13 prosent og dårligere prognose i 14 prosent av sakene. Dårligere prognose er kun knyttet til kreftsakene. I de øvrige 73 prosent av sakene har det oppstått en varig eller forbigående skade som følge av svikt i ytelsen av helsehjelp, som har ført til et økonomisk tap for pasienten.



Illustrasjon 6: Skadeomfang i medholssakene

Svikt i diagnostikk og medisinsk område
Svikt i diagnostikk utgjør altså 73 prosent av medholdssakene. Den dominerende medisinske problemstillingen er forsinket diagnose av kreft som utgjør 44 prosent av disse sakene.


Illustrasjon 7: Medisinsk område og skadeomfang

Konsekvensene for pasientene er død/forkortet levetid eller dårligere prognose i 64 prosent av kreftsakene. I saker hvor det ikke er registrert død eller prognosetap, er det som regel snakk om mer omfattende sykdom og behandling med de plagene det medfører.

Innen området hjertesykdommer har forsinket diagnose ført til dødsfall/forkortet levetid i 42 prosent av sakene.

Årsak til svikt i diagnostikk
Det er tre hovedgrunner til at NPE har konkludert med at det har vært svikt i diagnostikk; at fastlegen ikke har rekvirert prøver eller undersøkelser, at fastlegen ikke har fulgt opp funn eller at fastlegen ikke har henvist pasienten videre til spesialisthelsetjenesten. 


Illustrasjon 8: Skadeomfang fordelt på årsak til svikt i diagnostikk

At fastlegen Ikke har rekvirert prøve/undersøkelse (ikke rekvirert) dreier seg om forsinket eller manglende henvisning til forskjellige former for røntgenundersøkelser ved skader i skjelett, sener og muskler og ikke minst henvisning til forskjellige undersøkelser ut fra symptomer som viste seg å være kreft. Kreftsakene utgjør halvparten av denne gruppa.

At funn ikke har vært fulgt opp eller mangelfull utredning (oppfølging funn) betyr hovedsakelig at undersøkelsene på legekontoret ikke har vært grundige nok eller ikke utført i deg hele tatt, eller at pasienten ikke ble fulgt opp med ny kontroll eller jevnlige prøver. Dette har ført til forsinket diagnose av skader i nerver, sener, skjelett eller forskjellige former for kreft. Eksempler på dette er at det burde vært utført ytterligere PSA-målinger pga. fare for prostatakreft, at fjernet føflekk skulle blitt sendt til analyse, og at tarm skulle vært undersøkt ved symptomer med endret avføringsmønster og vekttap. 

At pasienten burde vært henvist/henvist tidligere (henvisning) betyr i denne sammenhengen at pasientene skulle vært henvist til spesialisthelsetjenesten ut fra symptomer og funn. Dette kan være forhøyet PSA, sår som ikke vil gro, blod i urinen, blod i avføringen, vedvarende underlivsblødninger, nevrologiske symptomer og manglende bedring av igangsatt behandling. De største medisinske områdene er kreft, ortopediske problemstillinger, hjertesykdommer og nevrologiske sykdommer.

Årsak til svikt i behandlingen
Hovedårsaken til at NPE har konkludert med svikt i behandlingen i 140 saker, er mangelfull, manglende eller feil medisinering i 72 av dem.

I 31 saker er det konkludert med mangelfull behandling eller oppfølging. I stor grad er dette mangelfull oppfølging av graviditet eller påviste sykdommer som kreft, diabetes, høyt blodtrykk eller nyresvikt. Svikten består hovedsakelig i at pasientene ikke er fulgt opp med jevnlige kontroller eller henvist til spesialisthelsetjenesten.

De ti sakene hvor det er registrert feil teknikk eller metode, omhandler injeksjoner som er satt feil, for eksempel kortisoninjeksjon i fettvev i stedet for muskel eller at injeksjonen er satt for dypt, feil ved fjerning av vorter eller øreskylling.

Det er også eksempler på at fastlegen har utført behandling som burde vært utført i spesialisthelsetjenesten, for eksempel fjerning av splint fra øyet, fjerning av lymfeknuter fra halsen, fjerning av hemoroider eller fjerning av talgcyster.



Illustrasjon 9: Årsak til svikt i behandlingen

Feilmedisinering
Feilmedisinering gjelder både feildosering, for langvarig medisinering, manglende eller forsinket medisinering.

Kjønnsfordelingen viser 56 prosent menn og 44 prosent kvinner.

Det er registrert dødsfall som følge av feil ved medisineringen i åtte saker.

Figuren under viser fordeling på medikamenttyper. Den største gruppa, Nervesystemet, gjelder behandling av psykiske lidelser og smerter. Hovedproblemstilling er overmedisinering, enten i form av for høye doser eller for langvarig medisinering. I de mest alvorlige tilfellene har dette ført til dødsfall. Ellers er medikamentavhengighet og bivirkninger hyppigste skade.


Illustrasjon 10: Skadeomfang fordelt på medikamenttype

Overmedisinering er en gjentagende problem også når det gjelder de øvrige legemiddeltypene. For eksempel for langvarig behandling med Methotrexate med påfølgende leversvikt og dødsfall, for langvarig behandling med Diane pga. kviser med påfølgende pigmentflekker i ansiktet, og overdosering av Digitoxin som førte til kramper, Men også mangelfull medisinering har ført til skade. Dette gjelder manglende eller mangelfull behandling av høyt blodtrykk, og mangelfull antibiotika- og blodfortynnende behandling. Skadene som har oppstått er blant annet dødsfall, hjerneinfarkt, hjerneblødning og hjerteinfarkt. 

Erstatningsutbetalinger
Sålangt er det utbetalt 320 millioner kroner i erstatning i de 602 medholdssakene. Erstatningsberegningen er ikke avsluttet i alle sakene. Det gjenstår å beregne erstatning i ca. 80 saker (13 prosent). Det totale beløpet vil derfor bli høyere.

Erstatningsutbetalingene skal dekke inntaktstapet hvis pasientskaden har ført til at erstatningssøkeren har blitt helt eller delvis arbeidsutfør. Den skal også dekke rimelige og nødvendige utgifter som følge av skaden. Erstatningssøkeren har krav på menerstatning hvis skaden har ført til et varig men på minst 15 prosent. I tilfeller der pasienten dør på grunn av skaden, kan etterlatte har rett til å få dekket begravelseskostnader og erstatning for tap av forsørger.

Grunnlaget for erstatningsberegningen er erstatningssøkerens medisinske tilstand og det økonomiske tapet (f.eks. utgifter og tapt inntekt) skaden har ført til. Det er derfor ikke mulig å anslå størelsen på erstatningen ved en bestemt type skade på et generelt grunnlag.

36 prosent av erstatningsutbetalingene er knyttet til kreftsaker. De neste store medisinske områdene infeksjoner, nevrologiske lidelser og ortopediske problemstillinger utgjør henholdsvis 13, 12 og 11 prosent.

Eksempler på medhold - svikt i diagnostikk

Kvinne
oppsøkte fastlegen pga. smerter og blødninger ved samleie. Det ble verken utført gynekologisk undersøkelse eller tatt celleprøve. Ved senere henvisning til gynekolog ble det påvist kreft i livmorhalsen.

NPEs vurdering: Ut fra symptomene skulle fastlegen utført celleprøve 1,5 år tidligere, noe som mest sannsynlig ville påvist kreft. Forsinkelsen har ført til en mer omfattende behandling og dårligere prognose.

Kvinne var til flere konsultasjoner hos fastlegen. Hun hadde stor vektnedgang og vedvarende jernmangel. Ved senere utredning på sykehuset ble det påvist endetarmskreft med spredning.

NPEs vurdering: Ut fra symptomene burde fastlegen sjekket om det var blod i avføringen og gjort kliniske undersøkelser. Mangelfull utredning førte til 6 måneder forsinket diagnose med påfølgende utlegging av tarm og dårligere prognose.

Mann oppsøkte fastlegen pga. økende trøtthet. Måling av blodsukkeret viste 6,6, men dette ble ikke fulgt opp videre. Fire år senere ble blodsukkeret målt til 15,8, og han fikk diagnosen diabetes 2.

NPEs vurdering: Ut fra første måling av blodsukker, skulle han vært fulgt opp og diagnostisert fire år tidligere. Forsinkelsen har ført til nedsatt allmenntilstand og nerveskade i beina.

Mann fikk fjernet en føflekk hos fastlegen. Histologiprøve viste føflekkreft med ikke fri reseksjonskant. Først ved fjerning av nye føflekker to år senere, ble han informert om resultatet.

NPEs vurdering: Det er svikt i diagnostikk at fastlegen ikke informerte om kreftsykdommen, og at utvidet reseksjon ikke ble utført innen kort tid. Forsinkelsen har mest sannsynlig ført til dårligere prognose.

Eksempler på medhold - feilmedisinering

Kvinne var plaget med sterke kroniske smerter i kneet. Hun fikk utskrevet resept på store doser legemidler, blant annet Oxycontin. Hun døde kort tid etter. Det ble konkludert med at årsaken var inntak av medikamenter, spesielt Oxycontin.

NPEs vurdering: Det er ikke i tråd med retningslinjer å forskrive de oppgitte dosene med de ulike medikamentene. De store dosene førte mest sannsynlig til dødsfallet.

Mann
var plaget med angst pga. alvorlig sykdom. Han fikk forskrevet Sobril. Selv om han etter hvert ble avhengig av medikamentet, og legen gjorde forsøk på å begrense, fortsatte forskrivningen av medikamentet i mange år.

NPEs vurdering: Det foreligger svikt ved forskrivning og oppfølging av behandling med B-preparater i en tolvårsperiode. Fastlegen skulle satt i gang tiltak for å redusere forbruket. Medisineringen opprettholdt avhengigheten og førte til redusert kognitiv funksjon.

Mann
var plaget med kramper. Han ble blant annet medisinert med Prednisolon. Sykehuset anbefalte å avslutte medisineringen, men fastlegen fortsatte behandlingen i ytterligere fem år.

NPEs vurdering: Det er svikt i behandlingen at han ble overmedisinert med Prednisolon gjennom flere år. Fastlegen gjorde ikke nok for å forsøke å avslutte medisineringen. Dette førte til bivirkning i form av Cushings syndrom, muskelsvinn og beinskjørhet.

Mann fikk konstatert høyt blodtrykk, men det tok fire år før han fikk behandling for dette. Han utviklet kransåresykdom og hjerteinfarkt.

NPEs vurdering: Det er svikt i oppfølgingen at fastlegen ikke startet behandling av høyt blodtrykk fire år tidligere. Den manglende medisineringen har ført til påvirkning av åreveggene og hjerteinfarkt.