Erstatningssaker - diagnostisering av ADHD

Visste du at NPE har behandlet 165 saker som gjelder diagnostisering av ADHD de siste ti årene? I alt 23 erstatningssøkere har fått medhold, og det er hittil utbetalt tolv millioner kroner i erstatning.

Skriv ut Del 28. november 2018

Nynorsk versjon

Del artikkel på startsiden

Et stort flertall av sakene (140) gjelder forsinket diagnose av ADHD, mens de resterende 25 dreier seg om at diagnosen var feil.

Hvorfor ble ikke riktig diagnose stilt tidligere?

De fleste av de 23 erstatningssøkerne som fikk medhold (18) skulle ha fått diagnosen ADHD for flere år siden, mens fem av dem ikke skulle hatt denne diagnosen.

I sakene som gjelder forsinket diagnose, ble det i mange tilfeller ikke gjort systematisk kartlegging og utredning på tross av konsentrasjonsvansker, atferdsproblemer og andre symptomer som burde ført til mistanke om ADHD. I andre tilfeller ble kartleggingen gjort, men den ble ikke fulgt opp med riktig behandling, som medisinering med sentralstimulerende legemidler.

I årene fram til de fikk riktig diagnose, fungerte erstatningssøkerne dårligere sosialt og hadde større atferdsproblemer, uro og konsentrasjonsvansker enn de ville hatt hvis de hadde fått korrekt behandling. Dette fikk ofte konsekvenser for skolegang og arbeidsliv.

De fem som fikk medhold for feildiagnostisering av ADHD skulle hatt behandling for andre diagnoser, og fikk bivirkningsskader av de sentralstimulerende medisinene.

Hvorfor ble det avslag?

Det er to årsaker til at 142 erstatningssøkere fikk avslag: I 120 saker har det ikke vært svikt i diagnostiseringen, da utredningen var etter god medisinsk praksis. Det var enten ikke mulig å stille diagnosen ADHD tidligere, eller det var ikke grunnlag for å sette denne diagnosen i det hele tatt.

I de øvrige 22 avslagssakene er det ikke sannsynlig årsakssammenheng mellom forsinket eller feil diagnose og plagene erstatningssøkerne har hatt.