Pasientsikkerhetsarbeidet må bygge på kunnskap

Norsk pasientskadeerstatning (NPE) innvilger årlig erstatning til cirka 1 500 pasienter og pårørende. Siden erstatningsordningen ble etablert som en prøveordning i 1988, har cirka 25 000 pasienter og pårørende blitt tilkjent erstatning, skriver Ida Rashida Khan Bukholm, fagsjef pasientsikkerhet hos NPE.

Ida Rashida Khan Bukholm, fagsjef pasientsikkerhet.

- For NPE er det viktig å gjøre det erfaringsmaterialet vi sitter på kjent og tilgjengelig for helsetjenesten og forskere.

Skriv ut Del 10. oktober 2017

Del artikkel på startsiden

I over 80 prosent av sakene der vi tilkjenner erstatning skjer dette på bakgrunn av en vurdering av at pasienten er påført en skade, som følge av en eller annen form for svikt i helsehjelpen.

De vanligste årsakene til at pasienter får erstatning er behandlingssvikt og diagnosesvikt.

Skader
Skader knyttet til behandling skjer oftest på grunn av feil behandlingsteknikk eller behandlingsmetode, ufullstendig eller ikke igangsatt behandling, at det ikke var tilstrekkelig grunnlag for den behandlingen som ble gitt (gjerne operativt inngrep), eller at det var mangelfull sikring, overvåkning eller tilsyn av pasienten. Nerveskade eller skade på vev som følge av feil utført kirurgi i forbindelse med et ortopedisk inngrep, er et typisk eksempel på en skade som skyldes behandlingssvikt.

Skader knyttet til diagnostikk skjer primært ved at funn ikke blir fulgt opp, feiltolkning av prøvesvar eller klinisk undersøkelse, at det ikke ble rekvirert prøve eller undersøkelse, eller at man har feiltolket symptomer i en akuttsituasjon. Et nokså vanlig eksempel på skade som skyldes diagnosesvikt er at symptomer på kreft i tykktarm, endetarm, lunge eller bryst ikke blir fulgt opp med de riktige undersøkelsene, slik at pasienten får en forsinket diagnose.

Vi ser i mange av sakene at svikt i helsehjelpen har gitt alvorlige pasientskader. Det kan blant annet være forverret sykdomsforløp, mer omfattende behandling, dårligere sluttresultat, forringet prognose og dødsfall.

Forbedringsområder
Sakene som blir behandlet av NPE inneholder derfor mye informasjon om forbedringsområder, noe som kan og bør brukes i arbeidet med å gjøre helsetjenesten bedre. Fordi det er pasienter og pårørende som melder sakene til NPE, gir materialet dessuten viktig utfyllende kunnskap til andre meldesystemer. Det er en kilde til kunnskap om feil som skjer i helsetjenesten, og ikke minst konsekvensen for pasientene av disse feilene.

Mange pasienter er i kontakt med primærhelsetjenesten, de fleste hos fastlegen. Systematisk svikt her har konsekvenser for mange, og det gir dermed også stor gevinst når forbedringstiltak blir satt i verk. Primærhelsetjenesten har per i dag ingen nasjonale meldesystemer for uønskede hendelser. Siden NPE mottar saker også fra primærhelsetjenesten, vil analyse av dette materialet kunne bidra til å identifisere viktige forbedringsområder.

Erfaringsmateriale
Det er i helsetjenesten og den sentrale helseforvaltningen at selve forbedringsarbeidet foregår. For NPE er det viktig å gjøre det erfaringsmaterialet vi sitter på kjent og tilgjengelig for helsetjenesten og forskere. Dette prøver vi å oppnå gjennom utstrakt kontakt med miljøer som jobber med pasientsikkerhet, og i prosjekter som bruker erfaringsmaterialet.

Eksempler på det siste er et doktorgradsprosjekt som analyserer medhold innenfor mage-tarmkirurgi, og et annet doktorgradsprosjekt som gjør en systematisk gjennomgang av medhold som gjelder gynekologi og gynekologisk kreft. I tillegg har vi en analyse av medholdssaker som gjelder feiltolkning av celle- eller vevsprøver, og gjennomgang av saker knyttet til forsinket diagnostikk av kreft.

I pasientsikkerhetsarbeidet er det viktig med et samarbeid mellom mange miljøer for å få et best mulig helhetlig bilde av hva som kan gå galt. Et slikt helhetlig bilde er en viktig, ja avgjørende, forutsetning for å prioritere riktig ved valg av områder det må satses på.