51 kvinner fekk forseinka diagnostikk av brystkreft

Brystkreft er den vanlegaste kreftforma hos kvinner, og over 4000 kvinner får påvist sjukdommen årleg. Kvart år blir markert aksjonen Rosa sløyfe i oktober for å vise solidaritet med dei som er ramma og auke kunnskapen om brystkreft.  I Noreg er det Brystkreftforeningen og Kreftforeningen som står bak aksjonen, som også har som mål å samle inn pengar til forsking.

Norsk pasientskadeerstatning (NPE) har dei siste fem åra gitte medhald til 51 kvinner og 1 mann etter at dei fekk diagnostisert brystkreft for seint.

- Å få diagnosen brystkreft er dramatisk for både kvinna og deira næraste. Feilbehandling aukar denne belastninga. Kor alvorlege skadar feilbehandlinga medførte, varierer frå sak til sak. Men det gir allereie hardt ramma kvinner enda større uro, seier Kristin Cordt-Hansen, direktør i NPE.

- Det er også viktig å ikkje gløyme at også menn kan få brystkreft, sjølv om det skjer sjeldnare, fortset ho.

Kan gi alvorlege konsekvensar

Cordt-Hansen fortel at når det blir gitt erstatning frå NPE, betyr det at pasientskaden kunne vore unngått dersom helsevesenet hadde gitt pasienten god og rett behandling basert på kunnskapen som finst om sjukdommen.

Den vanlegaste årsaka til pasientskade for brystkreftpasientar er forseinka diagnose av sjølve kreften.

- Dette kan dreie seg om fastlegar som ikkje undersøker kuler i brystet eller at kuler blir oversette på mammografi-undersøkingar. Når slike feil forseinkar oppstarten av behandlinga, kan det gi alvorlege konsekvensar for kvinnene. Konsekvensane kan variere frå å auke omfanget av behandlinga til dei alvorlegaste tilfella der kreften til kvinna blir uhelbredeleg med dødeleg utfall, fortel Cordt-Hansen.

Dei siste fem åra har NPE gitt medhald for at svikten i diagnostikk førte til at to kvinner døydde. 29 kvinner fekk medhald for belastninga ved at sjukdomsprognosen blei forverra på grunn av forseinkinga. Ein god del av erstatningssøkarane måtte gjennom ei meir omfattande behandling enn dei elles ville hatt behov for. Mange fekk eit forlengt sjukdomsforløp.

Utbetalt 70 millionar i erstatning

Totalt er det utbetalt 70 millionar kroner i perioden til erstatningssøkarane eller etterlatne. 51 kvinner og ein mann har fått medhald. I heile 41 av dei 52 sakene er det utbetalt meinerstatning, noko som betyr at pasientskaden er vurdert som varig og stort.

- Kvar einaste av desse sakene inneber liding og bekymring for dei involverte. Dette i tillegg til store kostnader for samfunnet, seier Cordt-Hansen.

Ho er opptatt av at helsevesenet skal lære av sine feil og ha eit sterkt fokus på pasientsikkerheit og forsking.

- I den samanhengen er Rosa sløyfe-aksjonen si innsamling av midlar til forsking på brystkreft eit veldig viktig bidrag.

Brystkreftforeningen: - kan få store konsekvensar

Dagleg leiar i Brystkreftforeningen, Camilla Skare, er svært bekymra over tala frå NPE, og trur at fleire erstatningssaker kunne vore unngått viss kvinner blei tatte på alvor. 

- Brystkreftforeningen har blitt kontakta av mange unge kvinner som dessverre har opplevd at symptom på brystkreft ikkje blei følgt opp hos fastlegen. Dette kan få store konsekvensar - vi veit at unge kvinner ofte får ein meir aggressiv brystkreftsjukdom.

Skare peikar også på at nokre brystkreftdiagnosar er vanskeleg å oppdage på mammografi, og derfor er Brystkreftforeningen opptatte av at kvinner med tett brystvev bør følgast opp betre i samband med screening.

Dagleg leiar i Brystkreftforeningen er skaka over at fleirtalet har fått ein skade som er varig eller betydeleg.

- Det er heilt forferdeleg å høyre om at to kvinner døydde på grunn av svikt. At diagnoseforseinkingar har ført til heftigare behandling, er også urovekkande. Vi veit at jo meir omfattande behandlinga er, des meir biverknader og seinskadar får du.  

Skare understrekar at forsking på brystkreft heldigvis har gitt resultat, og at mange fleire overlever i dag, enn før.  

- Forskinga har også gitt oss meir presise og skånsame behandlingsmetodar, og heldigvis er det færre som blir overbehandla. Da er det tragisk at forseinkingar i helsevesenet medfører lengre sjukdomsforløp og meir omfattande behandling. Kvinner må få rett utgreiing til rett tidspunkt. Da kunne sikkert mange av erstatningssakene vore unngått, seier Skare.