Brystkreft ble ikke oppdaget – 53 kvinner har fått erstatning

Brystkreft er den vanligste kreftformen hos kvinner, og over 4000 kvinner får påvist sykdommen årlig. Hver høst markeres aksjonen Rosa sløyfe i oktober for å vise solidaritet med de som er berørt og øke kunnskapen om brystkreft. Over 60 000 personer lever med brystkreft i Norge eller har hatt det. Brystkreftforeningen og Kreftforeningen står bak aksjonen som også har som mål å samle inn penger til forskning.

Norsk pasientskadeerstatning (NPE) betaler ut erstatning til kvinner med brystkreft hvert år som en følge av feilbehandling og det økonomiske tapet kvinnene har lidd som en følge av denne mangelfulle behandlingen.

- De siste fem årene har 53 kvinner hatt krav på erstatning på fordi de fikk diagnostisert brystkreft for sent og har lidd et økonomisk tap som en følge av denne feilbehandlingen, sier Kristin Cordt-Hansen, direktør i NPE.

- Gir alvorlige konsekvenser

Den vanligste årsaken til pasientskade for brystkreftpasienter er forsinket diagnose av selve kreften.

- Dette kan dreie seg om fastleger som ikke undersøker kuler i brystet eller at kuler blir oversett på mammografi-undersøkelser. Når slike feil forsinker oppstarten av behandlingen, kan det gi alvorlige konsekvenser for kvinnene. Konsekvensene kan variere fra å øke omfanget av behandlingen til de alvorligste tilfellene hvor kvinnens kreft blir uhelbredelig med dødelig utfall, sier Cordt-Hansen.

31 kvinner opplevde at sykdomsprognosen ble forverret på grunn av forsinkelsen. I én sak førte svikten i diagnostikk til at kvinnen døde.

- Det viser hvor viktig det er for helsevesenet å lære av feil og ta pasientsikkerhet på alvor. 

Brystkreftforeningen: - Alvorlig

Daglig leder i Brystkreftforeningen, Camilla Skare, er svært bekymret over tallene fra NPE, og tror at flere erstatningssaker kunne vært unngått hvis kvinner ble tatt på alvor.

- Det er helt forferdelig å høre om at en kvinne døde på grunn av svikt, og at så mange som 53 kvinner har hatt krav på erstatning fordi brystkreftdiagnosen har blitt stilt for sent. Pasientskaden kunne ha vært unngått i alle disse sakene, og det er svært alvorlig.

Årets Rosa sløyfe-aksjon trekker frem utfordringer knyttet til livet med og etter brystkreft. I sakene hvor NPE har gitt erstatning er det flere kvinner som har gått gjennom mer omfattende behandling enn de ville hatt behov om kreftdiagnosen ble oppdaget tidligere. Mange av kvinnene fikk et forlenget sykdomsforløp. 

- Avgjørende at fastleger vet

NPEs tall viser at helseforetakene er ansvarlige i 31 av de 53 sakene der kvinnene har fått erstatning. Fastlegene er ansvarlig i 19 saker og røntgeninstitutter 3. Skare etterlyser bedre oppfølging av pasientene.

- Her er det nødvendig å skjerpe rutinene, slik at pasientene slipper å oppleve at symptomene blir oversett eller bagatellisert. Det er nok også viktig at helsepersonell får nødvendig informasjon slik at de kan møte pasientene på en god måte. Vi vet f.eks. at kvinner med høy tetthet i brystvevet har større risiko for å utvikle brystkreft, og vi tror flere hadde blitt diagnostisert tidligere, hvis denne gruppen ble fulgt opp bedre enn i dag, sier hun.  

- Det er avgjørende at fastleger vet at også yngre kvinner får brystkreft, og at denne gruppen også ofte får en mer aggressiv brystkrefttype. Det er essensielt at disse kvinnene blir møtt med respekt og får henvisning til mammografi og videre oppfølging, hvis de har symptomer på brystkreft, fortsetter Skare.

Brystkreftforeningen mener det er tragisk at forsinkelser i helsevesenet medfører lengre sykdomsforløp og mer omfattende behandling.

- Kvinner må få riktig utredning til riktig tidspunkt. Da kunne sikkert mange av erstatningssakene vært unngått.

Utbetalt 74 millioner i erstatning

Totalt er det utbetalt 74 millioner kroner til erstatningssøkerne eller etterlatte på grunn av forsinket diagnostikk de siste fem årene. Cordt-Hansen forteller at når det gis erstatning fra NPE, betyr det at pasientskaden kunne vært unngått dersom helsevesenet hadde gitt pasienten god og riktig behandling basert på kunnskapen som finnes om sykdommen. I hele 43 av sakene, er det utbetalt menerstatning, noe som betyr at pasientskaden er vurdert som varig og betydelig.

- Hver eneste av disse sakene innebærer lidelse og bekymring for de det gjelder og deres pårørende. Dette i tillegg til store kostnader for samfunnet, sier Cordt-Hansen.