Flest krever erstatning for feilbehandling av muskler, ledd og ben
Mette Thoresen falt på isen, ble innlagt på sykehus, men først et halvt år senere ble den alvorlige skaden i låret oppdaget. I fjor søkte 1572 personer om pasientskadeerstatning innen ortopedi.
Ortopedi handler om muskel og skjelett og er typen medisinsk behandling pasienter oftest søker om erstatning for. De kan ha blitt feilbehandlet eller fått diagnosen for sent, for eksempel for slitasjegikt i hofte- eller kneleddet, skader i knær og ledd, ryggprolaps eller brudd i lårbein.
Skled på isen, og ble ikke undersøkt godt nok
Mange faller på glattisen på vinteren når det er store temperatursvingninger. Legevakten fylles opp av benbrudd, hoftebrudd og andre skader. Mette Thoresen (62) fra Oppsal i Oslo var ekstra uheldig: Hun skled på isen og gikk i spagatstilling. Hun kom seg hjem, men besvimte. Hun ble så transport til sykehuset, der hun besvimte igjen, og det ble tatt CT-undersøkelse av hodet. Det store problemet hennes satt imidlertid i låret:
– Da jeg først etter seks måneder ble undersøkt med MR, viste det seg at alle senefestene på baksiden til lårmuskelen var revet tvers av. Over to år senere kan jeg både gå og sykle, men med store begrensninger sammenliknet med tidligere. I tillegg kjenner jeg hele tiden en klump nederst på låret, og jeg har vondt for å sitte, sier hun.
Thoresen fikk utbetalt 80.000 kroner i erstatning fra Norsk pasientskadeerstatning (NPE), fordi sykehuset ikke undersøkte henne godt nok.
Økning av krav innen ortopedi
Det var 1572 pasienter som mener noe gikk galt som følge av behandling innen ortopedi, og som søkte om erstatning i 2022. Det er opp seks prosent fra 2021.
Av søknader som er innenfor det medisinske området ortopedi, ble i 2022 søknaden om erstatning til 1224 personer ferdig behandlet (Merk!: flere av disse søknadene er fra 2021 eller tidligere på grunna av saksbehandlingstiden, og tallene er derfor ikke direkte sammenliknbare med tallene i avsnittet over). 369 av dem fikk medhold og 855 fikk avslag. Det ble utbetalt i alt 217 millioner kroner til de som fikk medhold.
«Sier ikke nei for å spare penger»
– For å kunne få erstatning må det påvises svikt i behandlingen og at pasienten har tapt økonomisk på grunn av feilen som ble begått. Så det er ikke slik at vi sier nei for å spare penger, sier Anne-Mette Gulaker, konstituert direktør i NPE, og fortsetter:
– Det er ikke overraskende at vi har flest krav fra pasienter innen ortopedi, fordi det er et av de største medisinske områdene på sykehusene.
Skruer var satt inn feil
Yrkessjåfør Lars Alfred Abrahamsen (55) fra Halden var på jobb og falt tre meter ned fra en stige og fikk omfattende knusningsbrudd i håndleddet. Han ble fraktet til et sykehus som ikke tok det som en akutt sak. I stedet ble han henvist til sykehuset i eget fylke, der han senere ble operert.
– Jeg slet med fryktelige smerter. Da det til slutt ble tatt bilde, så de at det var brukt for lange skruer under operasjonen, så spissen på skruen stakk ut av bena, noe som skapte mye smerte for meg, forteller Abrahamsen. Dermed måtte det gjøres nye inngrep for å fikse tabben.
NPE gav Abrahamsen 146 000 kroner i pasientskadeerstatning for blant annet tapte inntekter i framtiden.
– Det var enkelt å søke om erstatning; jeg sendte bare inn et skjema og spesialistene i NPE støttet min sak, sier han.
Operasjonssårene har for lengst grodd, men Abrahamsen forteller han fortsatt har redusert førlighet i håndleddet.
Kontakt:
Les også: