Lungekreft – diagnose – avslag

En kvinne søkte erstatning for forsinket diagnose av lungekreft. Hun mente at en fortetning som ble funnet i den ene lungen fikk utvikle seg til kreft, på grunn av manglende henvisning og oppfølging hos fastlegen. Vi vurderte saken og kvinnen fikk ikke medhold.

Print Bokmål | Nynorsk | 14. February 2019

Kvinnen kom til fastlegen fordi hun slet med tung pust og hoste. Røntgen av lungene viste normale forhold. Et halvt år senere henviste fastlegen kvinnen til CT-undersøkelse. Man fant da en rund fortetning i den ene lungen. Funnet ble fulgt opp noen måneder etter. Undersøkelsen viste da ingen endring.

En tid etter kom kvinnen tilbake til fastlegen med smerter i skuldrene og brystet, og hun ble på nytt undersøkt på sykehus, uten at man fant noe galt. En CT-undersøkelse ett år senere viste at den runde fortetningen i lungen hadde vokst.

Ytterligere ett år hadde gått da kvinnen kom til konsultasjon hos fastlegen med smerter i ryggen og skulderen, og med tung pust. Hun ble henvist til regionsykehuset for nærmere undersøkelse. Her fant legene at hun hadde vann rundt hjertet, og de mistenkte lungekreft. En spesialundersøkelse (PET-CT) avdekket at kvinnen hadde lungekreft med spredning til lymfeknuter.

Hun fikk behandling med cellegift og immunterapi.

Vurderingen vår
En sakkyndig spesialist i allmennmedisin vurderte saken.

Vi mente at den behandlingen og oppfølgingen kvinnen fikk hos fastlegen, var i tråd med god medisinsk praksis. Legen sørget for at kvinnen ble henvist til undersøkelser og kontroller hos spesialister for de plagene hun kom med. Han fulgte også opp med nye henvisninger basert på de funnene som ble gjort.

Vi konkluderte med at kvinnen ikke var påført en pasientskade som følge av svikt ved behandlingen.

Hun har derfor ikke rett til erstatning.