Tykktarmskreft - forsinket diagnose - avslag

En kvinne søkte erstatning for forsinket diagnose av tykktarmskreft. Hun mente at kreften fikk spre seg, mens hun ble behandlet for noe annet. Vi vurderte saken og kvinnen fikk ikke medhold.

Print Bokmål | Nynorsk | 19. October 2018

Kvinnen oppsøkte legekontoret første gang med noen dagers nedsatt allmenntilstand. Hun var sliten, slapp, kvalm og hadde dårlig matlyst. Det ble tatt blodprøver og blodtrykket viste seg å være for høyt. Dette fikk hun behandling for.

Neste gang kvinnen kom til kontroll nevnte hun at hun var plaget med hemoroider og fikk blod på papiret når hun tørket seg. Legen undersøkte henne uten å finne noe galt. Det ble også gjort tester som ikke viste blod i avføring. Hun ble henvist til gynekolog.

To måneder senere kom kvinnen tilbake fordi hun slet med forstoppelse og var ellers sliten, kvalm og gikk ned i vekt. Hun fikk behandling for depresjon. Allmenntilstanden bedret seg etter dette.

Først fire måneder etter henvisningen, fikk kvinnen time hos gynekologen. Undersøkelsen der avdekket at hun hadde en tumorlignende forandring i tarmen. Han henviste henne til CT av bekkenet. Mistanken om tumor i tykktarmen ble senere bekreftet med koloskopiundersøkelse og biopsier. Kreften hadde spredt seg til leveren.

Vurderingen vår
En sakkyndig spesialist i allmennmedisin vurderte saken.

Vi mente at diagnostiseringen og behandlingen hos fastlegen var i tråd med god medisinsk praksis. Kvinnen var til jevnlige kontroller, men mage- og tarmproblemene var ikke et sentralt tema hos legen. Det var rimelig å anta at dette hadde med hemoroider å gjøre.

Legen kunne likevel undersøkt nedre deler av magen da andre prøver ble tatt, men mest sannsynlig ville ikke kreften blitt oppdaget ved det.

Vi vurderte at kvinnen ble korrekt behandlet for depresjon, som bedret hennes allmenntilstand. Vekttap er også vanlig ved depresjon. Mageproblemene var heller ikke tema i denne perioden. Med de plagene kvinnen hadde, var det riktig å henvise til gynekolog, hvor tumor i tarmen første gang ble mistenkt.

Vi mente at det ikke hadde vært mulig å diagnostisere tarmkreften tidligere, og rett diagnose ble da ikke stilt forsinket.

Kvinnen har ikke rett til erstatning.