Lavt stoffskifte - diagnose - medhold

En kvinne søkte erstatning som følge av manglende diagnose av lavt stoffskifte (hypotyreose) over flere år. Hun mente at hun har fått varige men, med blant annet utvikling av depressiv lidelse og personlighetsforstyrrelse med angst. Vi vurderte saken og kvinnen fikk medhold.

Print Bokmål | Nynorsk | 2. September 2020

Kvinnen hadde i flere år blitt fulgt opp av fastlegen på grunn av svimmelhet, søvnløshet og ryggplager. Hun ble også henvist til behandling i psykiatrien. Hun ble sykmeldt og falt etter hvert ut av arbeid. Fastlegen fulgte opp med blodprøver. Det ble blant annet tatt prøver som tidlig viste at kvinnen hadde avvikende verdier, og som kunne tolkes som begynnende lavt stoffskifte. Fastlegen tok nye blodprøver hvert år, uten at han fulgte opp prøvesvarene.

Etter fire-fem år begynte kvinnen å få invalidiserende symptomer. Hun var trøtt og sliten, mistet hår, besvimte og hadde smerter i hele kroppen. Hun var deprimert og trengte psykiatrisk behandling for dette. Først da hun ble innlagt på sykehus ble riktig diagnose stilt. Hun hadde da svært lavt stoffskifte og alvorlig jernmangel.

Til tross for riktig behandling med Levaxin (tyroksinsubstitutt) mot lavt stoffskifte har kvinnen ikke blitt frisk. Hun har fortsatt psykiske og fysiske utfordringer. Disse er ansett som varige, og skyldes mange år med ubehandlet hypotyreose.

Vurderingen vår

En sakkyndig spesialist i allmennmedisin og en sakkyndig spesialist i endokrinologi (læren om hormonsykdommer) vurderte saken.

Vi mente at den behandlingen og oppfølgingen kvinnen fikk hos fastlegen ikke var i tråd med god medisinsk praksis. Hun skulle hatt aktiv oppfølging for stoffskiftet fra første gang det ble registrert avvik i verdiene for skjoldbruskkjertelen som produserer tyroksin. Kvinnen hadde symptomer på behandlingstrengende lavt stoffskifte i alle fall tre år før diagnosen ble stilt og hun fikk behandling. Hadde hun fått behandling med Levaxin til riktig tid, mente vi det var sannsynlig at hun ville blitt frisk. Hun ville da ikke hatt de varige plagene med depresjoner og personlighetsforstyrrelse.

Kvinnen har rett til erstatning.