Beregning av erstatning til barn - etter 01.03.2018

Hvordan beregner vi størrelsen på erstatningen til barn?
Erstatningen skal beregnes etter skadeserstatningsloven og praksis fra domstolene. I denne orienteringen vil du finne informasjon om hvordan dette i praksis gjøres.

De vanlige erstatningspostene i denne type saker er:
• menerstatning
• inntektstap
• redusert evne til å arbeide i hjemmet
• utgifter

Menerstatning
Hvis barnet har fått en varig og betydelig skade, har det rett på menerstatning. Menerstatning gis for tapt livskvalitet, uavhengig av om du har hatt et økonomisk tap.

Med varig menes vanligvis at skaden varer i en periode på minst ti år.

Med betydelig menes at skaden må gi en medisinsk invaliditet på minst 15 prosent. For å fastsette medisinsk invaliditet brukes en egen tabell for personskader.

Beregningen bygger på medisinsk invaliditetsgrad, alder på skadetidspunktet og folketrygdens grunnbeløp.

Inntektstapserstatning til barn
Hvis barn under 19 år har fått en livsvarig og betydelig skade, har barnet rett på erstatning for inntektstap og erstatning for redusert evne til å arbeide i hjemmet.

Med betydelig menes at skaden må gi en medisinsk invaliditet på minst ti prosent. For å fastsette invaliditetsgraden benyttes en egen tabell som brukes ved personskader.

Inntektstap
Inntektstapet beregnes som hovedregel i to faser:

• I fase 1 skal vi erstatte barnets inntektstap fram til og med det året det fyller 21 år. Erstatningen skal dekke tapte inntekter fra deltidsarbeid og sommerjobber. Vi gir erstatning etter egne tabeller på bakgrunn av barnets medisinske invaliditet. Det er et krav om minst ti prosent medisinsk invaliditet.

• I fase 2 beregner vi inntektstapet fra og med det året pasienten fyller 22 år. Beregningen tar ikke lenger utgangspunkt i pasientens medisinske invaliditet, men pasientens reduserte inntektsevne (ervervsuførhet). Erstatningen beregnes som hovedregel det året pasienten fyller 21 år og utgjør 50,8 G ved 100 prosent ervervsmessig uførhet. Ved lavere uførhetsgrad reduseres erstatningen forholdsmessig.

Med G menes folketrygdens grunnbeløp på oppgjørstidspunktet.

Det finnes enkelte unntak fra hovedregelen:

• Hvis det er åpenbart at barnet blir 100 prosent varig ervervsufør, kan vi fastsette erstatningen tidligere enn det året barnet fyller 21 år.

• I saker der barnet har fått svært alvorlig skade, kan vi også når som helst utbetale erstatning, men da som om barnet er 100 prosent varig ervervsufør. Erstatningen blir da justert etter barnets alder på oppgjørstidspunktet.

• Som et alternativ til erstatning etter tofasemodellen har pasienter med en medisinsk invaliditet mellom 10 og 25 prosent, en valgfrihet til i stedet å kreve engangserstatning etter en modell basert på medisinsk invaliditet. Dette kan være aktuelt for de mindre og mer moderate skadene. Krav etter denne modellen må sendes skriftlig til NPE innen fem år fra skadevirkningstidspunktet og senest det året pasienten fyller 16 år. Med skadevirkningstidspunktet mener vi det tidspunktet da pasienten opplevde de første symptomene på nedsatt helsetilstand. De konkrete erstatningsbeløpene vil fremgå av tabeller som står i en egen forskrift.

• Hvis pasienten ikke er medlem av folketrygden, kan vi fravike de standardiserte reglene og tilpasse erstatningsbeløpene etter en konkret vurdering.

Redusert evne til å arbeide i hjemmet
• Det er egne bestemmelser om erstatning for redusert evne til å arbeide i hjemmet. Hvis vilkårene er oppfylt, utbetaler vi en standardisert engangserstatning etter en gruppeinndeling. Vi vurderer den totale evnen til hjemmearbeid innen vedkommende gruppe.

• Vi utbetaler en engangserstatning med 4 G, når pasienten har fått varig tap av evnen til å utføre en vesentlig del av tyngre hjemmearbeid.

• Vi utbetaler en engangserstatning med 8 G, når pasienten har fått varig tap av evnen til å utføre en vesentlig del av også lettere hjemmearbeid.

• Med G menes folketrygdens grunnbeløp på oppgjørstidspunktet.

Utgifter
Rimelige og nødvendige utgifter som skyldes behandlingsskaden skal dekkes. Vi dekker ikke utgifter som dekkes av andre, for eksempel av NAV. De mest vanlige utgiftspostene i denne type saker er:
• pleie og omsorg
• bil og transport
• boligtilpasning
• egenandeler med mer

Utgifter til pleie og omsorg
Høyesterett har sagt at det må skilles mellom ytelser som er ment å dekke medisinske behov, sosiale behov og sosialmedisinske behov. Dette kan belyses med noen eksempler:
• Sosiale behov: Aktiviteter som har betydning for livskvalitet som for eksempel idretts- og kulturtilbud, turer i skog og mark, besøk hos venner og kino. Når det gjelder utgifter til rene sosiale behov, dekkes dette av menerstatningen som inngår i den standardiserte erstatningen.

• Medisinske behov: Nødvendig behandling og helsehjelp som for eksempel legebehandling, innleggelse på sykehus, fysioterapi, trening og rekonvalesens og medisiner. Dette dekkes av det offentlige.

• Sosialmedisinske behov: Tiltak som bidrar til økt selvstendighet, uavhengighet og trivsel i hverdagen. Disse tiltakene er ment brukt til å utnytte de ressurser man har til tross for skaden. Gjennom slik bistand vil man kunne oppnå kontakt med andre, opprettholde sitt funksjonsnivå og øke trivselen. Erstatningen kan brukes til lønn til hjelpere, personlig assistanse eller kjøp av ytterligere avlastningstjenester. Dette vil også inkludere tiltak som kan gi muligheten for et mer aktivt liv og fleksibilitet. Erstatningen for pleie og omsorg er ment å dekke disse behovene.

Ofte vil det være glidende overganger mellom hva som er å anse som et medisinsk behov, hva som er et sosialmedisinsk behov og hva som er å anse som et rent sosialt behov.

Det er kun ekstrautgifter som følge av skaden som skal dekkes. Det tap som kreves må ligge innenfor det som er rimelig og nødvendig å dekke, og det skal alltid tas utgangspunkt i barnets behov. Tidsbruk som har karakter av familiær eller sosial omgang vil normalt ikke bli erstattet. Også friske barn har et relativt omfattende behov for pleie og omsorg de første leveårene. Etter hvert som barnet blir eldre øker forskjellen mellom skadede og friske barns behov. Foreldrenes ekstrainnsats vil da øke.

Det årlige erstatningsbeløpet dekker også utgifter til hjelper/ledsager i ferier og fritid. Det dekker også nødvendig arbeid med å søke om offentlige ytelser. Kommunen og NAV har et ansvar for å veilede om de ytelsene erstatningssøker og familien har krav på.
Gjennom denne erstatningen får barnet dekket utgifter til pleie og omsorg. Denne erstatningen kommer i tillegg til at erstatningssøker og hans/hennes foreldre vanligvis også vil motta offentlige ytelser i form av blant annet forhøyet hjelpestønad, omsorgslønn og avlastning. Alt dette er tiltak for å dekke behovet for pleie og omsorg.

Behovet for ekstra pleie og omsorg kan familien enten velge å dekke selv, eller gjennom å kjøpe tjenester. I en del tilfeller ser vi at familien dekker dette behovet ved at foreldrene jobber redusert. Inntektstap som følge av dette dekkes i så fall ikke særskilt, men gjennom den erstatningen barnet har fått til pleie og omsorg. Det avgjørende er ikke hvem som bistår barnet, men barnets konkrete behov.

Som nevnt er hovedregelen at det bare er barnet som har krav på erstatning. Ved allerede påførte tap kan erstatningen likevel utbetales til andre enn barnet, vanligvis foreldrene. Når det gjelder utgifter til framtidige pleie- og omsorgstjenester vil dette utbetales direkte til barnet.

Utgifter til bil og transport
Ekstrautgifter som skyldes skaden skal dekkes av NPE. Vi vil derfor sammenlikne hvilke bil- og transportutgifter familien ville hatt med og uten skaden. Familien kan ha krav på stønad til kjøp av bil fra NAV og grunnstønad til dekning av økte transportutgifter. Dekningen fra NAV vil avhenge av familiens inntekt, men maksimal egenandel vil være kr 150 000. Erstatningen til innkjøp av bil må vurderes konkret, og det er viktig at man undersøker hvilke rettigheter man har hos NAV. Dersom skaden likevel medfører ekstrautgifter til kjøp av bil, skal dette erstattes av NPE.
For å finne ut hvor store ekstrakostnadene til transport er, må vi ta hensyn til at kjøring til og fra barnehage og skole, til lege, behandling mv. blir dekket av det offentlige. Kjøring i forbindelse med sosiale aktiviteter dekkes av menerstatningen.

Tar man hensyn til disse forholdene, vil det i mange tilfeller ikke oppstå ekstrautgifter til transport.

Utgifter til boligtilpasning
Dersom skaden har medført behov for tilpasning eller bytte av bolig, vil slike ekstrautgifter kunne erstattes. Hva slags boligerstatning som er aktuelt, avhenger av mange forhold som for eksempel:
• barnets skade og behov
• bosituasjonen på skadetidspunktet
• i hvilken grad boligen er egnet for tilpasning
• behovet for å bytte bolig
For å vurdere denne erstatningen vil vi ofte ha behov for å se boligen.

Det er derfor viktig at dere ikke setter i gang tiltak før dere har vært i kontakt med oss.

Øvrige utgifter
I tillegg til de postene som er omtalt ovenfor, kan det også oppstå andre utgifter som skyldes behandlingsskaden. Det mest vanlige er utgifter i forbindelse med legebehandling, medisiner, fysioterapi og transport. Vi dekker ikke utgifter som dekkes av andre, for eksempel NAV som dekker ulike utgifter ved sykdom og skade. Treningsutstyr av forskjellig art, samt tekniske hjelpemidler vil vanligvis kunne kreves dekket av hjelpemiddelsentralen. Det må derfor undersøkes hva NAV og hjelpemiddelsentralen dekker. Barn under 16 år betaler ikke egenandel for medisinsk behandling.
Erstatningen dekker utgifter fram til i dag (påførte utgifter), og sannsynlige utgifter framover (framtidige utgifter).

Renter
Du har krav på renter på tap du har hatt fram til nå. Renter regnes for hvert tapsår, men tidligst fra en måned etter at vi mottok skademelding i saken.

Beregning av framtidig tap
Erstatning for framtidig tap skal utbetales som et engangsbeløp. Selv om tapene vil oppstå i årene framover, vil barnet få beløpet til disposisjon allerede nå. Ved beregningen tar vi hensyn til at barnet vil få renteinntekter på beløpet. Dette kalles kapitalisering, og kan illustreres med et eksempel: Et framtidig tap på kr 10 000 per år i ti år ville med en utbetaling på kr 100 000 innebære et overskudd. Dette er fordi du i løpet av de ti årene får renter på erstatningsbeløpet. Ettersom vi gjør fradrag for disse renteinntektene, vil utbetalingen bli på kr 82 700.

Informasjon om skatt på erstatningen
Erstatning til barn er ikke skattepliktig, men renter må de betale skatt på. Barnet må betale skatt på renteinntekter av engangsbeløpet som skal dekke det framtidige tapet, se ovenfor. Videre kan utbetalingen fra oss innebære at barnet må betale formuesskatt. For å kompensere for denne skatteulempen, gir vi et tillegg i erstatningen.

Vi gjør oppmerksom på at barn under 21 år kan være fritatt for formuesskatt. Ta derfor kontakt med skatteetaten.

Vi sender inn en oversikt over erstatningsutbetalingene til skatteetaten ved årsskiftet.

Forskudd
Det vil ta noe tid før vi kan treffe et endelig vedtak om erstatningens størrelse. Det kan derfor være aktuelt å utbetale deler av erstatningen underveis. Vi ber deg ta kontakt med oss hvis det er behov for dette.

Vergemålsmyndighetens rolle
Vergemålsmyndigheten plikter å forvalte midler tilhørende mindreårige når midlene utgjør to ganger folketrygdens grunnbeløp eller mer. Forvaltningen varer normalt fram til myndighetsalder, 18 år.

Trenger du advokat?
Saksbehandleren vår vil samarbeide med deg for å få alle de opplysningene vi trenger for å beregne riktig erstatning. Hvis du likevel ønsker hjelp av en advokat under erstatningsberegningen, dekker vi rimelige og nødvendige utgifter til dette. Hva som er rimelig og nødvendig omfang på bistanden vurderer vi konkret i hver enkelt sak. Har du advokat vil all korrespondanse gå direkte til advokaten.

Kontakt oss
Hvis du har spørsmål, kan du ringe servicesenteret vårt på telefon 22 99 45 00. De vil formidle kontakt med riktig fagperson hos oss.