Opplysninger fra behandlingsstedet

Vi trenger relevante journalopplysninger fra behandlingsstedet som erstatningssøker klager på. Det har stor betydning for saksbehandlingstiden at dere oversender dette så raskt som mulig.

Print Bokmål | Nynorsk | 19. February 2024

Når vi mottar en søknad om erstatning forholder vi oss til det behandlingsstedet som er innklaget. Vi forholder oss som regel ikke til den enkelte behandleren som er, eller har vært, ansatt ved behandlingsstedet.

Det er viktig at vi får oversendt journal raskt. For å få belyst saken best mulig, vil vi også gjerne ha behandlingsstedets vurdering av det erstatningssøknaden handler om.

Dersom vi ikke får dokumentasjonen fra dere, vil vi kunne behandle saken på grunnlag av erstatningssøkers fremstilling og sakens øvrige dokumenter. I praksis vil vi kunne gi erstatningssøker medhold i erstatningskravet uten opplysninger fra dere.

Dokumentasjon fra behandlingsstedet hjelper oss til å gi erstatningssøker et raskt og riktig svar.

Journalen har stor betydning i pasientskadesaker

Mangelfulle journaler er et kjent problem i helsetjenesten. I en del tilfeller gir vi medhold i erstatningskrav på grunn av manglende dokumentasjon i saken.

Journalen vil alltid veie tungt i vurderingen av et erstatningskrav, fordi dette er skriftlig dokumentasjon, nært i tid til den hendelsen vi skal vurdere. Høyesterett har i flere dommer sagt at journaler skal tillegges større vekt enn senere uttalelser i saken. Det skal selvfølgelig likevel alltid gjøres en helhetsvurdering, hvor alle bevis skal inngå i vurderingen.

-Vi ser dessverre en del varierende kvalitet på journalføringen i sakene som meldes til oss. Det er også enkelte eksempler på at behandlingsstedet ikke bidrar med journaler i det hele tatt. Spørsmålet er da hvilken betydning dette får for vår vurdering av erstatningssakene. Det er ikke nødvendig med lange utredninger, men det må være tilstrekkelige notater til at vi kan gjøre en vurdering i ettertid, sier seniorrådgiver Tore Grøtholm.

-Dersom journalen er mangelfull, eller mangler helt, kan vi ikke vurdere om behandlingen har vært i tråd med alminnelig god medisinsk praksis. Tvilen vil da komme erstatningssøkeren til gode og vi vil ofte gi medhold, sier Grøtholm. 

Mangelfulle journaler gir alvorlige konsekvenser

-Noen får medhold i erstatningssaken sin på et ufullstendig grunnlag og det er uheldig for behandlingsstedet. Men det viktigste er likevel at det kan være alvorlige konsekvenser for den behandlingen og oppfølgingen disse pasientene får. I noen tilfeller ser vi at det har skjedd både feil diagnostisering og feil medisinering av pasientene, fordi viktige opplysninger ikke er ført inn i journalene, sier Ida Rashida Khan Bukholm, fagsjef for pasientsikkerhet i NPE.

Alt helsepersonell er omfattet av journalforskriften, som beskriver hvordan helsepersonell skal føre journaler. Journalene bør blant annet si noe om

  • pasientens sykehistorie (anamnese)
  • behandlingsalternativer (hvorfor velges én behandling og ikke en annen, dersom det er flere mulige alternativer)
  • behandling (dokumentasjon på hvordan behandlingen er utført)
  • diagnostisering (grunnlaget for at en diagnose stilles)
  • informasjon (forhold som er diskutert med pasienten/informert samtykke, har de fått vite om risiko for mulige komplikasjoner)

Det vesentlige er at journalen og eventuelle bilder, røntgenbilder, prøvesvar ol. gjør det mulig å vurdere den behandlingen pasienten fikk.

Betaling for dokumenter i pasientskadesaker

NPE trenger journalopplysninger og annen dokumentasjon fra behandlingsstedene, for å vurdere den behandlingen pasienten har fått. I de fleste tilfellene betaler vi ikke for utgiftene til å oversende dokumentasjonen, men det finnes noen unntak.

NPE er en statlig etat som kan innhente de opplysningene fra andre offentlige instanser, som er nødvendig for at vi skal få utført våre lovpålagte oppgaver. Dette har vært en forståelse mellom sykehuseierne, kommunehelsetjenesten og NPE siden ordningen startet i 1988. Helse- og omsorgsdepartementet har vurdert dette ved flere anledninger.

Behandlingssteder det er klaget på

Vi dekker ikke utgifter til behandlingssteder det er klaget på. Dette gjelder for eksempel kostnader behandlingsstedene har med å kopiere og oversende journalopplysninger, gjøre en menvurdering eller gi oss annen dokumentasjon.

Behandlingssteder det ikke er klaget på

Vi har også krav på kopi av journaler uten omkostninger fra behandlingssteder i den offentlige helsetjenesten.

Vi betaler for opplysninger i noen tilfeller

Vi betaler 608 kroner for utlevering av journalopplysninger fra helsepersonell som driver privat praksis, og som det ikke er klaget på i saken. Dette kan for eksempel gjelde fastleger, fysioterapeuter, kiropraktorer m.fl. Beløpet inkluderer arbeid med gjennomgang av journalen, porto, ekspedisjons- og fakturagebyr. De må sende oss faktura for å få utbetalt beløpet.

Satsen gjelder fra 01.01.2024, og er i forskrift om Norsk Pasientskadeerstatning og Pasientskadenemnda § 19 fastsatt til 0,5 ganger den offentlige salærsatsen.