Brystkreft – diagnose – medhold

En kvinne søkte om erstatning for forsinket diagnose av kreft i venstre bryst. Hun mente det førte til at hele brystet måtte fjernes og at hun måtte gå gjennom mer omfattende behandling. Hun mente at diagnosen kunne vært stilt før, og at hun fikk varige plager som hun ellers ikke ville fått. Vi vurderte saken og kvinnen fikk medhold.

Print Bokmål | Nynorsk | 18. December 2017

Kvinnen ble behandlet for kreft i høyre bryst. Forholdene i venstre bryst ble på det tidspunktet beskrevet som normale. Et års tid etter oppdaget kvinnen en kul i venstre bryst, og hun ble undersøkt på nytt, uten at man fant noe unormalt.

Heller ikke mammografiundersøkelse tre måneder etter ga mistanke om kreft. Etter enda et år, da det var kommet en kul i armhulen, ble kvinnen undersøkt med mammografi og vevsprøve. Disse undersøkelsene viste at kvinnen hadde brystkreft med spredning til lymfeknutene i armhulen. Hun fikk cellegiftbehandling, før hun fikk fjernet hele brystet. Hun fikk også strålebehandling.

Vurderingen vår
En sakkyndig spesialist i radiologi og en sakkyndig spesialist i kreftsykdommer vurderte saken.

Vi mente at kvinnen burde blitt nærmere utredet med mammografi, ultralyd og vevsprøve (trippeldiagnostikk) da hun kom til legen etter å ha oppdaget en kul i brystet. Dette ville mest sannsynlig ha ført til at kreftsykdommen i venstre bryst hadde blitt oppdaget da, og ikke først over ett år senere.

Forsinkelsen førte til at kvinnen måtte ha et større inngrep enn om diagnosen var stilt ett år før. Vi mente at det mest sannsynlig ikke ville vært nødvendig å fjerne hele brystet og at det ikke ville vært spredning til lymfeknuter i armhulen.

Kvinnen måtte uansett hatt hormonbehandling i en femårs periode. Omfanget av plagsom cellegift- og strålebehandling ville vært mindre ved diagnose i rett tid.

Forsinkelsen ga en noe dårligere prognose for å overleve etter ti år. Vi mente at den psykiske belastningen som følge av den dårligere prognosen var av en slik art og omfang at hun hadde rett til en egen menerstatning for dette.

Kvinnen har rett til erstatning.