Pasientskade - noen grensetilfeller

1.   Innledning
2.   Ambulansetransport
3.   På vei til og fra behandlingsstedet
4.   Til og fra behandling inne på behandlingsstedet
5.   Trening som et ledd i behandlingen
6.   Private gjøremål
7.   Skade på besøkende
8.   Tvangsinnleggelse
9.   Inndratt førerkort
10. Brudd på taushetsplikt
11. Urettmessig innsyn i pasientjournal
12. Overgrep på pasient
13. Skader på personlige eiendeler
14. Belastning med å ha smittet andre
15. Sykemelding
16. Utsatt operasjon
17. Melding om yrkesskade og lignende
18. Bekymringsmelding til barnevernet
 

1. Innledning
For at en skade skal kunne omfattes av pasientskadeloven må det i henhold til § 1 annet ledd foreligge en pasientskade. En pasientskade er en skade man har fått i en behandlingssituasjon. Man er i en behandlingssituasjon når man mottar behandling, undersøkelse, pleie, veiledning med mer i for eksempel sykehus eller hos fastlege. Man er også i en behandlingssituasjon når helsepersonell gir helsehjelp ellers.

Nedenfor er det noen typetilfeller og eksempler fra praksis.

2. Ambulansetransport
Det er ikke avgjørende om selve transportmidlet kan karakteriseres som en ambulanse, men om transporten må regnes som en ambulansetransport. Dette vil for eksempel være i tilfeller hvor drosje, rutefly og privatbil benyttes i organisert ambulansetransport i henhold til avtale med helsetjenesten. (Se forarbeidene Ot.prp. nr. 31 for 1998-99 side 44)

3. På vei til og fra behandlingsstedet
Skader som følge av fall på is, takstein i hodet m.m. som skjer på vei til og fra behandlingsstedet, er ikke en pasientskade. Pasienter som vil søke erstatning som følge av slike skader kan rette kravet direkte mot sykehuset.

Eksempel
En pasient falt på glatt gulv på vei fra venteværelset inn til en poliklinisk konsultasjon. Vi mente at pasienten ikke var i en behandlingssituasjon da skaden skjedde, og pasienten hadde derfor ikke rett til erstatning.

4. Til og fra behandling inne på behandlingsstedet
Vi mener at pasienter som ligger på sykehus er i en behandlingssituasjon når de beveger seg til og fra undersøkelser/behandlinger mellom de forskjellige avdelingene.

Eksempel
Saken gjelder en pasient som var til opptrening på sykehuset før en eventuell hofteoperasjon. På vei fra rehabiliteringsavdelingen til sengeposten brukte pasienten rullestol. Da hun skulle rygge inn i heisen, som sto for lavt, tippet rullestolen plutselig bakover og hun falt og slo hodet og rygg i gulvet. Det ble påvist brudd i ryggen. Fallet skjedde således under nødvendig forflytting i forbindelse med behandlingen på sykehuset. Etter vår oppfatning skjedde fallet i en behandlingssituasjon.

Eksempel
Saken gjelder en pasient som var til opptrening på en rehabiliteringsinstitusjon etter en hjerneblødning. Han fikk et brudd i lårbenet etter å ha blitt slått overende av en elektrisk dør. Da dette skjedde var han på vei ut gjennom utgangsdøren som et ledd i egentrening. Dette var en del av behandlingsopplegget ved en slik rehabiliteringsinstitusjon, og vi vurderte at han dermed var i en behandlingssituasjon som er omfattet av § 1 i pasientskadeloven. Vi ga medhold med hjemmel i § 2 første ledd e), alminnelig erstatningsrett, idet det forelå mangelfull sikring av den aktuelle døren.

Eksempel
Saken gjelder en pasient som var på vei fra fysioterapeut til logopedundervisning, med følge av en vernepleier. Pasienten falt på glatt underlag og pådro seg flere brudd. Pasienten trengte bistand fra vernepleier til å vurdere om det er forsvarlig å gå til fots på vinterføre og bistand til å lære hva slags fottøy som er egnet, og oppfølging til dette. Vernepleieren må sies å yte helsehjelp i den forbindelse, og pasienten var da i en behandlingssituasjon.

Eksempel
Saken gjelder en pasient som var til opptrening på en rehabiliteringsinstitusjon etter en skade av venstre lår. Under oppholdet hadde pasienten blant annet trening i oppvarmet basseng. Da hun skulle gå fra bassenget i et privat ærend til toalettet skled hun på gulvet og slo seg kraftig i høyre skulder. Pasientskadenemnda kom i likhet med NPE til at skaden ikke hadde skjedd i en behandlingssituasjon, og pasienten hadde derfor ikke rett til erstatning.

5. Trening som et ledd i behandlingen
Pasienter som driver trening eller går tur som et ledd i behandlingen, vil være omfattet selv om treningen foregår utenfor sykehusets lokaler, for eksempel dersom pasienten faller på isen og skader seg. Imidlertid vil slike skader ofte være forårsaket av hendelig uhell, og ikke som følge av svikt.

Eksempel
Saken gjelder en pasient som brakk lårhalsen under et opphold ved en rehabiliteringsinstitusjon. Selve bruddet oppstod i forbindelse med at hun ble slått overende av en ytterdør som lukket seg. Sykehuset uttalte i saken at «all aktivitet gjennom døgnet er deler av behandlingsopplegget for våre pasienter». Siden skaden hadde skjedd i forbindelse med at pasienten hadde besøk, mente vi imidlertid at skaden ikke hadde skjedd i en behandlingssituasjon.

6. Private gjøremål
Pasienter som er innlagt på sykehus, og som går en tur i kiosken eller en tur ut for å få litt frisk luft er ikke i en behandlingssituasjon. Skader de får i den forbindelse vil ikke være omfattet.

7. Skade på besøkende
Dersom det ikke foreligger en pasientskade i bunnen, er skader på besøkende ikke dekket. Dette gjelder for eksempel skader som følge av smitte, fall eller skader påført fra andre pasienter. (Se forarbeidene Ot.prp. nr. 31 for 1998-99 pkt. 10.5.4).

Eksempel
Saken gjelder at broren til pasienten var på besøk. Han ble skadet av en annen pasient med alvorlig hjerneskade som gikk til angrep og påførte broren flere beinbrudd.

8. Tvangsinnleggelse
Skader som følge av selve beslutning om tvangsinnleggelse er i henhold til forarbeidene unntatt. (Se forarbeidene Ot.prp. nr. 31 for 1998-99 side 90)

Er tvangsinnleggelsen en følge av en feildiagnose, kan den imidlertid erstattes som følgeskade. En pasient som er tvangsinnlagt kan, på samme måte som ellers, få prøve om behandlingen har vært i tråd med gjeldende retningslinjer.

9. Inndratt førerkort
I tilfeller hvor feildiagnostisering har vært avgjørende for at førerkortet ble inndratt, har vi dekket påregnelig tap som følge av pasientskaden.

Eksempel
Pasienten fikk feilaktig en epilepsidiagnose etter et anfall med bevissthetstap. Han fylte ikke diagnosekriteriene og har senere fått avkreftet diagnosen. Han var yrkessjåfør og som følge av diagnosen ble han fratatt muligheten til å kjøre buss og lastebil. Dette medførte et inntektstap over en periode på to år. Han fikk for øvrig ingen behandling, fordi han nektet å ta medisiner for epilepsi siden han var sikker på at han ikke led av dette. Som følge av diagnosen hadde han bare hatt et økonomisk tap og ingen psykiske eller fysiske plager.

10. Brudd på taushetsplikt
Skade som følge av brudd på taushetsplikt, kan være pasientskader. (Se forarbeidene Ot.prp. nr. 31 for 1998-99 side 90).

11. Urettmessig innsyn i pasientjournal

Eksempel
Saken gjelder en pasient som var under oppfølging på grunn av depressive symptomer. En lege som ikke hadde en behandlingsmessig relasjon til pasienten hadde gjort urettmessige oppslag i journalen. Fordi vedkommende lege ikke var pasientens behandlende lege har ikke det urettmessige innsynet skjedd i en behandlingssituasjon og pasienten hadde derfor ikke rett på erstatning.

12. Overgrep på pasient
Skader som følge av overgrep i en behandlingssituasjon er omfattet.

Men dersom for eksempel en portør begår overgrep mens pasienten ligger på sengeavdelingen, har overgrepet ikke skjedd i en behandlingssituasjon og er derfor ikke omfattet. Vi vil da henvise til ordningen med voldsoffererstatning.

13. Skader på personlige eiendeler
Pasientskadeordningen følger de vanlige reglene for hva som kan erstattes. I de fleste tilfellene dreier det seg om personskader, men vi kan også gi erstatning hvis pasienten har fått ødelagt sitt gebiss, sine klær eller sitt smykke. Men det må trekkes en grense mot for eksempel kostbare smykker. (Se forarbeidene Ot.prp. nr. 31 for 1998-99 side 55)

14.  Belastning med å ha smittet andre

Eksempel
Saken gjelder forsinket diagnostikk av Hepatitt B hos en mor, som skulle vært testet i forbindelse med tre fødsler. Som følge av at dette ikke hadde blitt gjort, fikk ikke hennes tre barn behandling i forbindelse med fødselen. Behandling ville hindret at barna fikk sykdommen, og de vil kunne ha krav på erstatning.

Vi mente at det ikke var grunnlag for å gi erstatning til moren for den belastning hun opplever som følge av at hun har smittet barna sine. Den forsinkede diagnostiseringen har ikke gitt henne noen direkte skade, fordi man uansett ikke har kunnet tilby henne noen behandling. Tredjepartstap erstattes bare når det foreligger en sjokklignende situasjon – noe som ikke var tilfellet her.

15. Sykemelding
Svikt ved diagnostiseringen som har ført til at pasienten ikke fikk sykemelding eller nødvendig helseattest kan gi grunnlag for erstatning.

16. Utsatt operasjon
Økonomisk tap som følge av at en operasjon har blitt avlyst som følge av en administrativ svikt, er ikke omfattet.

17. Melding om yrkesskade og lignende
Dersom meldingen ikke er en del av den helsemessige behandling av pasienten, men gis som service til et forsikringsselskap eller NAV, er dette neppe en pasientskade. Dette kan stille seg annerledes dersom legen ikke har gitt en melding som er lovpålagt, for eksempel en melding om yrkesskade.

18. Bekymringsmelding til barnevernet
Dersom barnet var i en behandlingssituasjon og helsepersonellet skulle ha sendt bekymringsmelding til barnevernet jf. helsepersonelloven § 33, kan skade som følge av manglende melding være omfattet av pasientskadeloven. Imidlertid vil erstatningskrav fra foreldre, som mener at det var feil å sende inn en bekymringsmelding, falle utenfor.